17+1 med magebilde

Ja, så var det oppdatering for uke 17 da.

Etter at jeg fikk et skikkelig boost forrige helg med magebildet jeg la ut, føltes det som at nå skal det endelig skje mye framover. Det er en farlig tanke. Når man har tenkt den, så blir man garantert skuffet. Jeg føler meg absolutt ikke mer gravid i dag, enn jeg gjorde for en uke siden (selvfølgelig) og etter den triste nyheten fra Ønskemamma, så er jeg så redd for at jeg føler meg mye mindre gravid. Jeg har fått tilbake humør og energi og jeg ser framover og planlegger fremtiden, men det er også veldig skremmende. Er alt som det skal med babyen? Nå kan jeg virkelig nesten ikke klare å vente på de neste milepælene: Til tirsdag skal jeg på svangerskapskontroll hos jordmor og jeg er utålmodig på hennes doppler for å høre hjertelyd. Jeg er også spent på om fundusmålet har blitt målbart høyere siden sist (i uke 12 var det akkurat målbart og helt i rute på 11cm og bør ligge rundt 15cm nå, ifølge skjemaet på helsekortet). Neste milepæl etter det, er ordinær ultralyd (OUL) den 28 oktober. Jeg synes jeg må vente leeeenge på OUL. Helt til 19+3. Andre jeg kjenner har fått den allerede 17+ ett eller annet, så jeg kunne hatt den iløpet av uken som kommer. Jeg prøver å trøste meg med at om to uker har også babyen utviklet seg mer, og det blir jo kortere tid fram til neste milepæl (hva nå det måtte være).

For tiden har jeg igrunnen ikke så mye mer å oppdatere om. Annet enn at jeg føler meg bedre (les: veldig bra) og har nesten ikke symptomer på graviditet igjen. Jeg har fremdeles sterke ligamentsmerter og det er vel også stort sett det eneste jeg merker til graviditeten, og oppblåsthet om kveldene. Jeg prøver å kjenne etter om det er noen spark eller bevegelse fra baby. Men jeg klarer ikke å kjenne noe som kan være det. Folk sier det skal være nesten som luft imagen. Jeg har mye luft i magen og det lager lyd når jeg kjenner det…. hver gang. Jeg trur ikke baby lager lyd når den sparker.

Andre gravidsymptomer som har forsvunnet helt: Dottene i ørene er helt borte (heldigvis, legen sa jeg kunne risikere å ha dem hele svangerskapet og da hadde jeg helt ærlig blitt tullete) og kvalmen er helt borte. Nå har jeg til og med gått og vært sulten en stund uten at jeg har blitt kvalm. Ok, jeg holdt på å brekke meg da jeg så ei som spydde på tv i går. Men det er vel tilnærmet normalt.

Vekt: +4,5kg (eller +6 etter uke  fem, da jeg hadde gått ned 1,5 de første ukene)

Innkjøp: Jeg prøver å la være å kjøpe noe nytt bortsett fra ting jeg får i gave. Ja, en del sånn smukker og tåteflasker og slikt kjøper man selvfølgelig nytt. Men det blir ikke før om leeenge. Ja, så har jeg tidligere handlet noe nytt til å ha her til nevø og det er litt leker, badebalje, potte og toalettsete.

Av brukt som jeg allerede har fått tak i, så har jeg allerede en ganske lang liste:

  • Tripptrappstol fra Stokke (kjøpt brukt)
  • Babybjørn vippestol (kjøpt brukt)
  • Babybjørn bæresele (arvet)
  • Masse klær til gutt (fra venninne og nevø). Kan sikkert brukes hvis det blir jente også. SÅ nøye er det ikke. (arvet)
  • Babygym (kjøpt brukt)
  • Avent babycall (kjøpt brukt)
  • Gammel barneseng som baby kan vokse seg lang i (kjøpt brukt). Denne må pusses opp litt og få litt lim og maling, så blir den bra. (til den har jeg kjøpt ny madrass, men fått dyne/pute/sengetøy som såvidt har blitt brukt)
  • Masse leker (egentlig kjøt til nevø, både brukt og nytt, men dette får jo også baby selvfølgelig glede av)
  • Lekebord med stoler (i barnestørrelse) (kjøpt brukt)
  • Lammeskinnspose (arvet fra 70-tallet da jeg og lillebror var små med brun cordfløyel utenpå… elsk)
  • Kurv som baby kan sove i og denne er så kjekk til å bære rundt (også arvet fra jeg og lillebror var små).

Det er en del av dere som har etterlyst innlegg om nesting og innkjøp, så jeg skal prøve å få tatt en del bilder av alt utstyret som jeg har skaffet meg og alt jeg skaffer etterhvert. Også er det jo snart jul, så jeg jobber selvfølgelig med å lage en ønskeliste som jeg også skal dele her.

Når det kommer til babyrom, så er jeg veldig usikker på om jeg kommer til å prioritere å få det klart til fødsel. Jeg sover jo alene i en stor dobbeltseng, så jeg ser for meg samsoving en god stund og at baby sover på natten i et babynest (som jeg planlegger å sy) eller den fine kurven fra vi var små. Det er jo også en stund til baby skal leke, men da vil jeg tro at det først og fremst vil skje i stuen, så jeg kjenner ikke noe behov for å gjøre klart et eget rom på en god stund enda. Men jeg har et ekstra rom der barnesengen står og som også kommer til å fungere som gjesterom, siden det står en loftseng der. Jeg kaster ikke den ut for plutselig får jeg overnattingsbesøk og behov for sengeplassene. Enn så lenge vil dette rommet også fungere som et syrom. Men jeg må vel på sikt få ryddet sysakene til et annet sted så jeg må sitte på spisestuen med søm og slikt.

Magebilde:

20141010-IMG_5130

Dere som er eller har vært gravide: Når kjente dere babyen for første gang? Og hvordan kjentes det? Hva skal jeg kjenne etter?

Spent klem fra Ønskemor

18 Comments:

  1. Hei!
    Er gravid i uke 37 og vet det er vanlig at førstevangsfødende ikke kjenner noe før rundt uke 20. Selv kjente jeg ørsmå bevegelser. Som å ha en liten meitemark i magen i slutten av uke 17. Men det kommer veldig ann på hvordan morkaken ligger. Det er som ørsmå bobler som sprekker eller lette slag av sommerfuglvinger har jeg hørt andre si. Gled deg:)

    • Ja, legen glemte å sjekke hvordan morkaken lå da jeg var på tidlig ultralyd, så jeg må nok vente helt til OUL for å vite det. At førstegangsfødende kjenner det seinere, må vel være at de ikke vet helt hva de skal kjenne etter tro? Det er derfor jeg prøver å kjenne veldig etter alt jeg kjenner, slik at jeg kanskje kan klare å skjønne det tidligere. Men… sukk… ikke kjent noe enda som kan være det trur jeg… Slutten av uke 17 er jo ikke så lenge til. Jeg leste om ei førstegangsfødende som kjente det i begynnelsen av uke 18, så i løpet av halvannen ukes tid, så vil jeg kanskje kunne ha kjent noe. Håper jeg.
      Tusen takk for kommentar 🙂 Ja, jeg gleder meg veldig 🙂

  2. Hei! Jeg er førstegangsfødende og 29 uker på vei, kjente tydelig bevegelse/spark i uke 18 🙂 Det var kjempemerkelig, satt på bussen å skvatt til. Det var først i uke 23 at jeg klarte å kjenne forskjell på spark, hikking og dytting. Det er superkoselig! Gled deg! 😀

  3. Når jeg gikk med Hjertegullet kjente jeg første bevegelse på dagen 15 uker. Det føltes som en pekefinger som strøk meg på innsiden av magen, på en måte. Flere ganger etter hverandre, og på en annen plass enn der jeg kjente luftbobler, de med lyd som du selv beskriver. På dagen tre uker senere kjentes de også på utsiden! Morkaken lå visst veldig gunstig til, i tillegg til at jeg er ganske slank i utgangspunktet. Vet ikke om det har så mye å si, men det innbiller jeg meg i alle fall. 😉

    • Oi, ja, det var veldig tidlig ja. Heldiggris 🙂 Ja, jeg har også innbilt meg at det er en fordel å være slank med tanke på å kjenne liv tidlig. Og den fordelen burde jo jeg også ha, siden jeg var undervektig da jeg ble gravid. Men trur ikke jeg har kjent noe som kan være det altså. Eller kanskje jeg har skjent noe, men at jeg ikke har forstått at det var baby. Jeg får bare fortsette å kjenne etter og håpe det snart blir en tydelig bevegelse som ikke er til å misforstå.

      • Bare der har du noe stort å glede deg til! Alle rare bevegelsene… Og de vonde krafttakene som føles som om ribbeina blir knekt i ett kjør (ei på jobben fikk faktisk brist i ribbeina av babysparkene mot slutten av svangerskapet). Kan gjøre utroooolig vondt, men akk så klart et tegn på liv 🙂

        • Ja, jeg vet det, og jeg gleder meg noe intenst til å kjenne liv. Så jeg kjenner etter hver eneste dag og håper jeg snart skal kjenne noe som HELT sikkert ikke er bare luft i magen. Jeg har hatt mye leamus i det siste rundt omkring i magen. Men jeg tviler på at babyen ligger og sparker meg helt oppi solar plexus, så det ER bare leamus og ikke baby. Helt sikkert.

          Akkurat det med de kraftige bevegelsene mot slutten av svangerskapet kan jeg ikke si at jeg gleder meg til nei. Tidligere når jeg tenkte på det, så ble jeg kvalm. Men jeg synes ikke det er så ubehagelig å tenke på lenger heldigvis. Og heldigvis, så er man veldig nærme målet når det begynner å bli så kraftig at det gjør vondt, og det trur jeg må hjelpe litt på.

          Men DUUUUU som jeg gleder meg til det første livstegnet.

  4. Jeg har kjent det fra uke 15 med begge to, jeg! Svak kiling på innsida av magen. Rundt uke 19 kunne vi kjenne dulting på utsida av magen 🙂

  5. Med mitt første barn lå morkaken foran og jeg kjente ingenting før i uke 20. Var lenge å vente på livstegn fra lille altså! Andre gang lå morkaken bak og jeg kjente liv fra uke 17, men da bare sporadisk. Vanskelig å si hva man skal kjenne etter, men det er jo helt klart en bevegelse et sted i magen man vanligvis ikke kjenner bevegelser. I starten kjente jeg det best ved å ligge helt stille på ryggen med en hånd over livmor og bare konsentrere meg om å kjenne etter. Gled deg! Så hærlig med daglige livstegn fra lille etter hvert!!

    • Ja, på begge ultralydene jeg har vært, så har legen glemt å sjekke om morkakens plassering. Så jeg må nok smøre meg med tålmodighet og vente helt til 28.oktober (19+3) før jeg vet noe mer om det. Imellomtiden, så får jeg bare kjenne etter. Men om jeg ikke kjenner noe nå snart, så får man vel kanskje tro at det er fordi morkaken ligger foran. Jeg har nemlig tenkt tanken.

      Hver kveld ligger jeg på sofaen og i sengen og kjenner etter med hånden over livmor og konsentrerer meg om å kjenne etter. Men kjenner ingenting.
      Åja… jeg gleder meg ja, … noe så intenst gleder jeg meg til å kjenne liv. Jeg klarer egentlig ikke vente. Men har jo ikke noe valg 🙂 Får bare håpe at det kommer snart.

  6. Jeg kjente ikke liv før uke 21-22, og da ganske svakt. Tror faktisk morkaken lå bak også. Jeg er normalvektig, men la endel på meg i svangerskapet. Vet ikke om det har betydning. Synes også det var koselig, men følte mer bevegelser enn direkte spark mens jeg gikk gravid. Husker jeg helte i meg kaffe og isvann hvis krabaten lå for lenge i ro..
    Spennende tider 🙂

    Så fin du var på bildene du har lagt ut.

    Lykke til videre:)

    • Åh, tusen takk for det 🙂
      Det er iallegfall en ting som er helt klart og det er at dette med å kjenne bevegelser er veldig individuelt og man skal kanskje ikke sammenlikne seg så mye med andre? Jeg har vært skuffet over at jeg ikke har kjent noe enda, siden jeg har hørt om noen som kjente det i uke 15. Men når jeg leser det du skriver, så skjønner jeg at dette skal jeg ta med knusende ro. Her er det ingen fasitsvar, så nå fikk du roet meg litt ned 🙂 Takk for det 🙂

  7. Jeg kjente liv første gang i svangerskapsuke 18, jeg var førstegangsfødende og er i tillegg overvektig (om det har noe å si….) Det kjentes litt ut som luft i magen, bare på et annet sted enn jeg pleier å kjenne det. Eller litt som små såpebobler som sprekker inni magen 🙂 Herlig følelse. Håper jeg får kjenne det igjen en gang.
    Nydelig bilde av deg 🙂

    • Jeg innbiller jo meg at vekt har noe å si. Og siden jeg er ganske tynn (bortsett fra magen som har kommet nå) så har jeg innbilt meg at jeg skulle kunne kjenne noe ganske tidlig. Men jeg begynner å tro at det ikke er helt slik. Men det kan virke som at uke 18 er den uken det i snitt skjer for de aller fleste. Så kanskje jeg har god grunn til å håpe at jeg kjenner det iløpet av neste uke. Jeg håper inderlig det, for jeg gleder meg intenst.
      Tuuusen takk 🙂

      • Hipp hurra for koselig mage:) Nyt den og vis den stolt frem:)
        Og gled deg til samsoving med nurket, det beste i verden:) jeg sover av og til fortsatt ned gutten min på 15 måneder om dagen. Smelt<3

        Husker ikke når jeg kjente de første bevegelsene, men tror det var rundt OUL. Men i begynnelsen vet man ikke helt hva man skal kjenne etter heller.

        Og når det kommer til spark og bevegelse på slutten av svangerskapet, så trenger det aldeles ikke være vondt. Kommer ann på hvordan minien ligger. Min lå med hodet ned, ryggen ut mot mage/siden, rumpen opp og bena inn mot ryggen min på en måte. I en brett. Så jeg fikk litt spark inn mot hoftekammen og så ålge rumpen seg frem og tilbake. Veldig snodig følelse av at noe bukter seg inne meg. Og veldig gøy:)

        Klem Live

        • Åja, jeg er litt stolt av den…. og har planer om å bli mye stoltere. Har gått til anskaffelse av mammabukser i dag, for med ett ble til og med kosebuksa mi ubehagelig å gå med. Så deilig å gå en bukse som går over hele magen. Trykker ingen steder.

          Ja, de kan si hva de vil om samsoving, men jeg skal nyte tiden mest mulig sammen med barnet mitt, og har igrunnen ikke noe behov for ha han/henne på et rom alene i alle de timene.

          Ja, det virker som de fleste merker bevegelse rundt de tider. Nå er jo jeg snart der, så da håper jeg at jeg også er en av dem som snart kjenner noe. Men jeg vet ikke hvordan morkaken ligger, så det er klart, at om den ligger foran, så vil jeg kanskje ikke kjenne noe på en stund.

          Åh, ja… skrekkblandet fryd det der med bevegelse mot slutten av svangerskapet. Jeg både gruer og gleder meg til det. Men nå fokuserer jeg mest på at jeg gleder meg til å kjenne de første bevegelsene.

          Klem til deg også Live <3

Legg inn en kommentar