Åpen vs anonym sæddonor

tv2-nyheter 25feb om anonym donor

Om noen av dere så på tv2-nyhetene i går, så fikk dere se Janne som er jordmor og er et voksent donorbarn. Jeg ble så glad av å høre hva hun sa. For innspillet fikk en helt annen tone enn mange oppslag om bruk av donor som jeg har sett den siste tiden. Det aller meste jeg leser om sæddonasjon er veldig entydelig på at åpen, eller såkalt kontaktbar donor er det eneste riktige: At barnet får mulighet til å få vite donors identitet ved en alder av 18 år.

Når det kommer til dette spørsmålet, så har jeg for min del, gjort mitt valg som jeg føler er riktig for meg og mitt barn. Men jeg føler på ingen måte at jeg sitter på noe fasitsvar. Jeg ser rett og slett veldig gode argumenter for både åpen og anonym donor og jeg tenker at kanskje det mest riktige er det som foreldrene føler er mest riktig? Da får de fortelle om donor til barnet på en måte de er trygge på, og med det gjør barnet tryggere.

Jeg må jo ærlig innrømme at jeg er livredd for at jenta mi skal vokse opp og danne seg noen bilder om at hennes donor kan bli en farsfigur for henne og at et møte med han kan bli en stor skuffelse. Så på mange måter, fristet det veldig å velge en anonym donor. Og hva vet vi om framtiden? Hva vet donoren og spermbanken om framtiden? Kanskje han på de 18 åra eller mer utvikler en alvorlig personlighetsforstyrrelse? Hvordan kan jeg ruste min datter til et møte med denne mannen da?

På tross av dette, så har jeg valgt å bruke en kontaktbar donor, fordi jeg følte at det var det mest riktige for meg. Jeg vil ikke kunne klare å fortelle mitt barn at jeg kunne valg en åpen donor, men for å beskytte deg, så har jeg avskåret deg fra den muligheten og valgt anonym. Det er meg. Men jeg forstår så inderlig vel de som tenker annerledes om dette.

Det er en ting jeg ikke forstår da, og det er de som venter til barna er voksne med å fortelle det. Eller, det vil si. Jeg forstår jo de som brukte donor for 20 år siden og ble sterkt anbefalt av leger og fagfolk om å holde dette skjult for barnet. Det er klart de ikke har turt noe annet enn å skjule sannheten da. For mange av de som får denne beskjeden i voksen alder, opplever en identitetskrise. Den sannheten de trodde på, var en løgn. Det er klart at disse voksne donorbarna stiller seg mange spørsmål da. Jeg håper ingen i dag, holder dette skjult for barnet sitt.

Jeg ble allikevel glad over å høre at Janne fortelle nettopp dette at selv om hun først fikk vite om donoropphavet i voksen alder fint klarer å leve med det og at hun ikke har endret noe syn på hvem som er/var hennes far. Hun sitter på ingen måte på noe alment fasitsvar, men hun forteller om hvordan det var for henne, og gir oss som ser på en dypere forståelse av at kanskje ikke verden er svart og hvit. Her er mange gråtoner og vi finner alle vår vei.

I Norge er det blitt stor mangel på donorer etter at vi sluttet med anonyme donorer her, men kun åpnet for åpne donorer. Veien å gå kan være å åpne for begge deler og la det være opp til foreldrene å velge.

Her er link til innslaget fra tv2:
http://www.tv2.no/v/886314

Klem fra Ønskemor

Ps: Jeg vil gjøre oppmerksom på at meningene i dette innlegget er mine egne og representerer ikke Fema, der jeg sitter som styreleder. Fema har ikke tatt et aktivt standpunkt i forhold til dette spørsmålet.

2 Comments:

  1. Har du Vært på tv ang noe lignende også? Eller er det jeg som har misforstått ? Isåfall kan du legge ut link til det?

    Og en annen ting. Jeg skal igang med insenimasjon nå snart. Fikk du noe smertestillende/beroligende når du skulle insenimeres? Isåfall hva og hjalp det?

    • Det stemmer. Tre linker ligger nederst på siden som heter «om meg» som du finner i menyen øverst.

      Jeg har aldri tatt noen smertelindring ved inseminering. Det gjør ikke vondt i det hele tatt. 🙂

Legg inn en kommentar