Batman

Jeg hadde jo ikke helt troa på at jeg skulle bli gravid denne gangen heller. Hvorfor skulle jeg det? Når jeg ikke hadde blitt det før? Derfor har jeg bestemt meg for at selv om jeg driver med prøving, så kan jeg ikke planlegge ut fra at jeg skal bli gravid. Det får jeg heller ta som en hyggelig «overaskelse» når det kommer og bestemt meg for å leve livet som normalt og gjøre og planlegge alt som jeg ellers ville gjort.

Det var altså tidlig i vår at jeg begynte å tenke på at jeg hadde lyst på en katt til. Jeg har ei venninne som driver mye med katter og som har overbevist meg om at katter har det best om de får leve sammen med artsfrender. Derfor begynte jeg å tenke at i sommer var kanskje tiden inne for å prøve å skaffe en katt til. Men jeg skulle ikke velge en katt som «alle andre vil ha». Jeg ville ha en som virkelig trengte min hjelp og et hjem. Samtidig, så visste jeg at siden jeg hadde en voksen damekatt fra før, så tenkte jeg at det var best å skaffe meg en guttunge nå. Da jeg kom over et bilde av Batman i en facebookgruppe, så skjønte jeg at det var han jeg skulle redde. Han var nettopp funnet av en veterinærstudent i en bilmotor i Budapest og hun visste ikke helt hvordan hun skulle klare å skaffe et hjem til han. Siden jeg selv har ei venninne som har studert i Budapest og som var med og drev en veldedig organisasjon som reddet gatehunder og ga dem pleie og omsorg for så å selge dem i Norge, så visste jeg at det var helt overkommelig å få Batman til Norge. Dermed satte jeg igang hele mølla og fikk ordnet med hun som fant han sørget for veterinærattester og nødvendige vaksiner, microship og dyrepass til han. Dermed kunne jeg få han til Norge. Jeg hentet han på Gardermoen bare noen dager etter at jeg kom hjem fra Danmark og ante ikke da at jeg faktisk var gravid denne gangen.

20140722-IMG_4931

Men det gikk dessverre ikke så veldig bra med Batman hos meg. Eller det gikk veldig bra med han. Han er tøff, modig sosial og utadvent og ble perlevenner med hunden min på en liten time. Så han fant seg veldig godt til rette. Dessverre har min eldre katt ikke samme utadvendte personlighet og likte dårlig at Batman var her. Så det gikk ikke mange dagene før hun forsvant. Og da det hadde gått to uker uten at hun dukket opp, så skjønte jeg at det var bare en ting å gjøre og det var å kvitte seg med Batman. Det var så utrolig trist og frustrerende. Og ikke minst vanskelig å kvitte seg med en sort korthåret katt midt på sommeren. De står ikke akkurat øverst på ønskelista hos folk når det kryr av langhårete flerfargede katter. Så jeg var veldig skeptisk på om jeg i det hele tatt fikk solgt han.

Jeg skrev annonse på finn og ventet tålmodig og pratet med alle i nabolaget om  ikke de kunne tenke seg en katt. Og i går kom en nabo og hadde tenkt litt og syntes Batman var aldeles sjarmerende med sine sjelende øyne. Så nå er jeg så lykkelig over at Batman har fått seg et godt hjem like ved der jeg bor, så jeg kan komme å besøke han når jeg ønsker og der var det barn som var så glad for å få et dyr å passe på. Siden Batman er så tøff av seg, så var jeg helt sikker på at han måtte til et hjem med barn og/eller andre dyr. Så i dag er jeg utrolig lettet.

Det er ikke fritt for at jeg har vært litt bekymret for å bli smittet av toxoplasmose også. Alt jeg klarte å google, så er toxo mye mer vanlig nedover i europa enn her i Norge OG smitter aller lettest fra unge dyr. Klart at jeg har tenkt på det, og etter at jeg skjønte at jeg var gravid har jeg vært supernøye med å vaske meg etter at jeg har kost og stelt med han og brukt engangshansker når jeg har gjort rein doen. Det hadde vært et mareritt å miste embryoet nå på grunn av noe slikt nå som det endelig har festet seg. Så det er også en god grunn til at jeg puster lettet ut over at alt har ordnet seg så bra til slutt.

Så nå venter jeg bare på at Josefine skal komme hjem. Jeg savner henne så aldeles forferdelig <3

IMG_3606

Klem fra Ønskemor

4 Comments:

  1. «Å kvitte seg med et dyr» Nei har du et dyr har du det for livet.

    • Så du mener at jeg bare skulle la Batman gjøre Josefine sin tilværelse utrygg? Hun bodde her først, så hun bør også få muligheten til å komme tilbake mener jeg. Jeg trur ikke hun hadde orket det om han ble værende. Så da er det i realiteten henne jeg hadde «kvittet» meg med. Jeg føler ikke at jeg «har kvittet» meg med han. Men jeg har bidratt til å skaffe han et godt hjem. Det er til og med et hjem jeg kjenner godt og jeg kan fortsette å besøke han og vet at han allerede har det bra og kommer til å fortsette å få det bra der. Men jeg er utgangspunktet enig i at man ikke «skaffer seg dyr for moro skyld» og man skal tenke seg nøye om før man går til anskaffelse av et dyr. Det ligger helt klart en stor forpliktelse i det, og jeg hadde jo aldri «satt han på gata» eller noe slikt. Jeg hadde heller ikke gitt han til dyrebeskyttelsen. Jeg hadde rett og slett ikke gitt meg før jeg følte at jeg fant et godt hjem til han. Slik er realiteten. Man får det ikke alltid som man ønsker eller ser for seg. Hadde jeg fått velge, så hadde Batman og Josefine kommet godt overens, men slik er det ikke, og jeg vet at Josefine er en skjør sjel som trenger stabilitet og ro. Så i etterpåklokskapens tid, så kan man kanskje si at jeg ikke burde prøvd en gang. Men det sier jeg ikke. Jeg er sikker på at jeg har gjort et stort bidrag til å skaffe han et godt hjem.

  2. Så flott at du har gjort denne imponerende innsatsen for at Batman skulle få et bra hjem (enten hos deg eller naboen!) 🙂

Legg inn en kommentar