Der kom tårene

Det hender jeg gråter.
Jeg sier at jeg er sterk og det er jeg.
Det er fordi jeg kan gråte når jeg trenger det.
Da jeg leste dette, trengte jeg å gråte.
Det gjorde godt.

Til deg med barnet på armen

Av Ivar Haugen

Du holder et barn på armen
et barn som du kaller ditt.
Men barnet kan ingen eie.
Du får bare låne det litt.

Og den som har lånt deg barnet,
ja, det er nok barnet selv.
Og ønsker som takk for lånet,
et varsomt og vakkert stell.

Men barnet skal gis tilbake
slik det ble lånt deg engang.
Ikke som halvvoksen ungdom,
men slik som det er i ditt fang.

Derfor må barnet leveres
tilbake hver dag og kveld.
Bare ved det kan det vokse
i tillit til deg og seg selv.

Barnet må alltid få leve
i samsvar med det det er.
I følge med egen vokster
og noen som har det kjær.

Og da må du vite å følge
barnet ditt vennlig og pent
hver enste stund som kommer
for siden – kan være for sent.

For livet er ikke enkelt,
og feil kan du gjøre støtt.
I Valg du ofte må gjøre
i hverdagen travel og trøtt.

Og kanskje vil tvilen komme
over deg vond og viktig.
Men alt du gjør av godhet,
vil sikkert bli godt og riktig.

Og husk at hver dag som kommer
skal bli til en dag som har gått.
Gjør alle til lysende minner
– som stjerner mot himmelblått.

Og så kan du takke for lånet,
når barnet er voksen blitt.
Og klarer seg uten din støtte,
først da er det virkelig ditt.

 

 

 

Jeg er klar

Klem Ønskemor

2 Comments:

  1. Nydelig dikt!

Svar på Ønskemor Avbryt svar