Fortsatt kaos i stua.

Tusen takk for mange fine råd om amming. Jeg liker mottoet: «mamming foran amming» og lover å ikke glemme det.

Stua mi…. ja… det nærmer seg sakte, men sikkert, selv om det ikke ser sånn ut:

image

Jeg har hatt en del billyhyller fra før, og nå har jeg kjøpt tre til for å fylle hele langveggen i stua med bokhyller. Kjedelig er det da å finne ut at de nye hyllene har litt annen farge enn de gamle og hullene er mindre, så jeg får ikke brukt de gamle dørene på de nye. Jeg kan eventuelt bore større hull, droppe dører, eller kjøpe nye. Det siste sier lommeboka nei til.

«Tv-reolen» er jeg superfornøyd med. Har brukt en av de gamle billyhyllene sine sidevegger og skrudd opp nye hyller slik at det blir bedre plass. Det kommer vel to hyller til over tv, men må sette opp hylleknekter på midten på de som er der først.

Ryggen har nå satt en endelig stopper for å sitte ved pc. Derfor ble det en litt for lang bloggpause. Bildebehandling er uaktuelt, så fra og med dette innlegget blir det mobilblogging og bildet får bli som det blir.

Siden sist har jeg og magen passert 33 uker. Og jeg synes ikke magen vokser så mye mer, så dette trur jeg skal gå veldig greit mot slutten også. Jeg er i aller høyeste grad mobil enda og merker liten endring. Jeg har det bare fint med å være gravid jeg.

15 Comments:

  1. Härligt att höra att du mår så bra! Lycka till med hemmet och de sista veckorna. Klem Sandra

  2. Tror det blir veldig fint hos deg. Du har realistiske planer. Lykke til :))

    • Hehe… så fint du har troa. Det er ikke alle som har det. Men jeg tenker at det viktigste å ha på plass til fødsel er seng og bad og gjerne en sofa og DET skal jeg iallefall klare. Tusen takk 🙂

  3. Leste også innlegget ditt om amming, og virker som du har fått mange gode råd 🙂 Mitt tips både når det gjelder graviditet, amming, og barseltiden, er å ta alt som det kommer. Jeg er nå i uke 34 med nr 2, og denne gangen har jeg skuldrene senket mye mer enn med nr 1 😉 Jeg har alltid sett for meg en naturlig fødsel, ammingen skulle ikke være noe problem, babyen skulle lære seg å sovne av seg selv.. osv osv osv. Mange kameler man må svelge 😉 Endte med hastekeisersnitt, ammingen gikk seg aldri til, og babyen lærte seg ikke å sovne uten å bli vugget før han var 8 mnd 😛 Så jeg tror alle gravide og ihvertfall førstegangsmødre bør senke kravene til seg selv, og ta alt som det kommer. Man vet ALDRI hvordan det blir. Synes det virker som at du har realistiske tanker om det meste, så jeg tror alt går knallbra! 🙂

    Nå er vi snart i mål begge to, blir spennende å se hvem som føder først 😉

    • Ja, vi ligger jo veldig likt. Det er spennende! Jeg tar nok det med amming med knusende ro ja, og forventer egentlig at det blir vanskelig og tenker at jeg får finne ut av hvilke løsninger som funker for meg og lille.

  4. Hei! Nå nærmer det seg! Å du har så mye fint i vente! 🙂 er så glad på dine vegne.
    Et par ting ang amming jeg tenkte på:
    Det ble keisersnitt på meg, og melken tok litt tid. Maaange jordmødre var innom og klemte, skviset og den personlige «boblen» ble så til det grader invadert. Men man var jo vant til det etter fødselen, der går man også over noen personlige grenser.. Til slutt fikk jeg en elektrisk pumpe, satt alene på rommet og slappet av, og da kom det endelig. Den første råmelken ble gitt fra en medisinkopp, de små klarer faktisk utmerket å drikke fra små beger. Deretter funket amming greit, med unntak av at vesla ikke ville ta venstre pupp. Hun var faktisk illsint hver gang hun ble lagt til, det var kun den høyre som var akseptabel. Det gikk seg imidlertid til etter en stund. Jeg så med en gang at det var tæl i jenta iallefall, hun skulle IKKE ha den venstre.
    Men, kommer det ikke melk, så er det heller ikke noen krise, det er utrolig mye bra på markedet, og de vokser opp uten problem de og. Er så mange nyttige dingser som man kan varme opp med etc nå.
    Det er imidlertid svært praktisk å amme, maten er alltid med, ferdig varmet til enhver tid. I bil, på cafe, på besøk etc. Man har masse annet å huske å ta med, så greit å slippe å tenke på mat.
    Men, det er fryktelig mange som tror at bare man gjør det riktig, så får man ikke såre pupper. Det tror jeg ikke stemmer helt. De er jo små barracudaer, og selv om hun sugde helt riktig, så ble jeg kjempesår. Og når du tror du ikke orker mer, fordi det gjør så vondt, så går det over. Jeg prøvde diverse, og det som jeg syns funket best var å klemme ut litt brystmelk, smøre det på brystvorten og la det lufttørke.
    Og pass på puppene dine! Hold de varme, borte fra trekk. Hvis du kjenner antydning til feber og vondt i puppen så pump deg tom med en gang. Det kommer kjempefort, og kan fort taes for å være influensa.
    Så når man er over den første kneiken, er ferdig med sårheten, så er det veldig kos. 🙂
    Lykke til, uansett om det blir pupp eller flaske, så blir det nok bra. 🙂
    Stor klem fra meg! 🙂

  5. Hehe, denne kommentaren havnet under feil innlegg ser jeg. 🙂 jaja.

  6. Ser jo veldig bra ut til nå hvertfall

    • Synes du? Ja, nå begynner jeg å bli temmelig sliten, så jeg begynner å bli usikker på om jeg takler å få det så ferdig som jeg skulle ønske… nå skulle jeg ønske alt var på stell. Men det blir nok bra til slutt 🙂

Legg inn en kommentar