Godt å være hjemme… men optimismen har lagt seg litt.

Det er så rart å begynne å tenke at det skal gå nå, når jeg har jobbet så lenge og prøvd så hardt å få til å bli gravid. Det er som en del av meg stadig sier at det aldri kommer til å gå. Iallefall ikke denne gangen. Hvorfor skal det gå denne gangen når problemet sannsynligvis er festingen? Hvorfor skal det gå i det hele tatt når kroppen min mest sannsynlig ikke vil ha det der?

Jeg hadde den positive tanken litt på lørdag, jeg hadde det. Og innimellom lurer jeg på om jeg kjenner noe, men så kommer den delen av meg tydeligere fram og sier at det sikkert ikke går nå heller. I dag har den fått skikkelig overtaket. Jeg har virkelig sluttet å tro at jeg noen gang skal bli gravid. Allikevel fortsetter jeg og fortsetter og prøver. Jeg kan ikke stoppe for da må jeg virkelig ta det inn over meg. Ja, heldigvis ER det ingen grunn til å stoppe akkurat nå heller da. Heldigvis. Jeg har begynt å tenke på fryseforsøkene jeg kanskje har foran meg. Jeg lurer på hvor lenge etter negativ test jeg må vente. Jeg vet at noen har satt igang med en gang med progynova og innsett bare 14 dager etter negativ test. Jeg vet ikke om det er annerledes om man har endometriose?

I dag er jeg på rugedag 2. Det er jo evig lenge til testdag. Jeg skal teste to uker etter innsett: Den 24/8. Jeg regner egentlig med at den blir negativ nok en gang, ellers så er jeg iallefall forberedt på en kjemisk graviditet igjen. Huff som jeg gruer meg. Jeg må prøve å tenke minst mulig på det.

Nå i tiden etter innsett skal jeg ta flere medisiner enn sist: prednisolon 5mg daglig, fram til positiv test, albyl-e fram til graviditetsuke 10 og crinone. Sist jeg hadde forsøk hos cfc ba de meg ta crinone to ganger om dagen. Mens Maigaard sier jeg skal ta en gang om dagen. Huff… da blir jo det også grunn til bekymring da. Hvorfor sier de forskjellige ting? Men nå har jeg googlet litt og siden det er ferskforsøk, så er det visst veldig vanlig med en gang om dagen, så jeg skal kanskje slå meg til ro med det da. Jeg har tatt det litt oftere enn en gang om dagen til nå, men ikke helt to ganger om dagen. Kanskje det har gått ca 3/4 dag imellom. Jeg får prøve å tenke at det er greit med en gang om dagen. Kanskje det kan bli for mye også? Jeg har jo hatt eggløsning og da skal jo kroppen selv produsere progesteron. Noen mener at prednisolon skal øke sjansene mine ganske mye, så jeg får krysse fingrene for at det stemmer. Men jeg har ikke helt troa som sagt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg prøver å overbevise meg selv om hvor bra alt er denne gangen. Men, min lille djevel er ikke enig. Argh…

Rugedag 2 suger

Ønskemor

10 Comments:

  1. Uff da, og alt som gikk så bra denne gangen! Alt går jo fortsatt bra 🙂
    – selv om følelsene og tankene ikke er helt enige i det. Men alt går fortsatt bra vennen. Du må bare gi kroppen din ro og ikke tenke så alt for mye. Men jeg skjønner deg godt. Det er mye som står på spill for deg, på en måte. Ønsker og drømmer. Du har jo jobbet så lenge med å få til dette.
    Alt kommer til å gå bra vennen. Med alle sjekker og kontroller du har fått tatt nå vet du, rent fornuftsmessig, at det ikke er noe i veien. Prøv å la fornuften få styre og ikke de vonde følelsene.

    • Nåja, jeg VET jo at jeg har endometriose og at kroppen min med det har en immunreaksjon som skyver alle fremmedlegemer ut deriblant mine befruktede egg 🙁 Men jeg må jo krysse fingrene for at prednisolonen gjør nytta si der. Men tusen takk 🙂

  2. Skjønner godt at det er vanskelig å holde troa oppe! Må være en enorm belastning å gå sånn å vente! Helt instinktivt prøver man sikkert også å stålsette seg for et evt, negativt svar, er liksom bedre å bli postivt «overrasket» Føler med deg og håper tiden frem til testdag går så fort som mulig , og at det nå endelig skal bli din tur! krysser det som krysses kan! Gro 🙂

    • Tusen takk Gro! Ja, det er akkurat det! Jeg MÅ forberede meg på det verste. Jeg MÅ tenke: «Hva skjer hvis ikke det går nå? Hva er planen?» Hvis jeg tenker at dette er siste sjanse, så kommer jeg jo til å falle fullstendig sammen når tanta kommer igjen. Men det ER heldigvis en god tanke å tenke på at jeg har to fryseforsøk å gå på.

  3. Krysser alt jeg har for deg jeg 🙂 Kan jeg få spørre om hvorfor du skal ta albyl-e? Det er jo blodfortynnende, og jeg går på det fast. De gangene jeg har blitt gravid, så har jeg fått beskjed om å slutte på det omgående, mens du skal ta det til uke 10?

    • Du, akkurat det er jeg litt usikker på, men jeg mener det har med at det skal lettere feste seg og jeg trur det har sammenheng med at jeg har endometriose. Men jeg vet ikke, jeg gjør bare som jeg får beskjed om jeg 😉

  4. Jeg har troa for deg! Men kjenner igjennden berg og dalbanen.. Men snart går vogna mot en topp igjen. 🙂 tvi tvi.

    • Huff… tusen takk, jeg håper du har rett Abarella 🙂 Skal prøve å bare ta det med ro og tenke minst mulig på det framover. Bare spise sunt og sove nok. Det er hovedfokus 🙂

  5. Ønsker deg lykke til, men skjønner at det er vanskelig å beholde roen. Gruer meg litt til å ruge selv :/ evighetsprosjekt jo…

    • Ja, akkurat… evighetsprosjekt. Tenker så ofte tilbake på den dagen i februar for to og et halvt år siden. Da jeg begynte å blogge og tenkte at bloggen skulle handle om et (ev. veldig få) insemineringer før det skulle handle om graviditet, bygge rede, fødsel og familielivet som singel…. den gang ei…. jeg er jo fremdeles på prøverstadiet…. noe så frustrerende å tenke på. Enda god jeg ikke visste det da jeg begynte, for da hadde jeg nok gitt opp for lengst.

Legg inn en kommentar