Gratulerer med dagen min vakreste skatt

Det er…. hva skal jeg si? Hvordan skal jeg beskrive disse følelsene? Det finnes ikke helt ord. Jeg er mamma til tre nå. Jeg er mamma til ei som jeg kjenner veldig godt og som har vært hele livet mitt i to år også har jeg to i magen, i ett med min kropp, som jeg ikke kjenner enda. Det eneste jeg vet om dem er at jeg kommer til å elske dem like høyt som jeg elsker hun som jeg sitter og savner aller mest akkurat nå. Jeg klarer ikke å forstå at det er mulig. Det forsto jeg ikke for to år siden heller. Men nå VET jeg det. Jeg visste det vel den gangen også. Jeg VET at de to i magen blir hele mitt liv og univers på samme måte som hun har vært i to år. Det er umulig å forstå at hele livet og universet skal kunne romme to til. Men jeg vet det. Jeg vet at jeg kommer til å elske betingelsesløst tre sjeler om bare kort tid. Jeg vet at mammahjertet skal kunne romme to til. Jeg vet også at mammahjertet må slites mellom alle behovene til de tre og jeg vet så inderlig vel at det jeg gjør nå er starten på den store utfordringen det vil være å ha tre små skatter i hjertet. Akkurat nå MÅ jeg godta at de to i magen må være der de er trygge. Der vi er nå. Langt vekk fra den siste brikken i kjærlighetspuslespillet vårt. Og samtidig som det er det beste for de to under hjertet ER det også det beste for hun der hjemme.

Men mammahjertet er splittet og delt. Mammahjertet vil hjem og holde rundt skatten det kjenner og savner. Mammahjertet har enda ikke helt forstått at det skal romme to mennesker til. Men heldigvis vet jeg det. Og heldigvis kan vi mennesker fokusere på det som er viktig. Heldigvis kan vi mennesker bruke tanken og fornuften til å trene hjertet på å godta og akseptere. Valget er lett og samtidig vanskelig. Jeg velger å bestemme meg for at også hjertet skal vite hva som er det rette valget. Jeg og alle skattene er der alle har det best for resten av livet. Da blir dette bare en dato som alle andre dager. Når vi tre kommer hjem og er friske og raske skal vi fire sammen feire livet og kjærligheten hver eneste dag, resten av livet.

Gratulerer med dagen lille skatten min. Mamma savner deg så vanvittig mye. Jeg håper du vet det selv om jeg ikke er der du er akkurat nå.

Mamma

10 Comments:

  1. Skrev noe ista som ble borte..
    Veldig bra skrevet, Kathinka. At man kan elske noen så høyt at det er smertefullt! Kanskje den eneste smerten man aldri vil være foruten når man har smakt den. Av erfaring nå, så kan jeg anbefale å være trebarnsmor! Men jeg må allikevel si du er tøff 💗

  2. Cue tårestrøm 😢 Sitter her litt med deg i stillhet, og forstår at du savner TO. Hjertelig til lykke med dagen til straks-storesøster, selv om dagen er rar for dere begge 💞

  3. Da jeg var tre år var jeg den lille jenta som venta hjemme hos pappa og mormor mens mamma lå lange måneder på sykehuset. Jeg husker ingenting av det, men det jeg huser er dagen da lillebror ble født prematurt. Da strålte jeg av glede. Tror til og med jeg følte på meg at han skulle komme, for den dagen avtalte jeg med mamma og pappa da vi besøkte sykehuset at han skulle få navnet jeg hadde bestemt dersom han ble født samme kveld. Og det ble han. Det er en gave også for små barn å få søsken.

    • Ja. Det er akkurat den tanken som gjør at jeg klarer å holde ut dette. Jeg vet hvor stor gave de to guttene blir for Storkfrøken for resten av livet. Den største gaven som hun kommer til å ha glede av bestandig. Jeg vet jo hva brødrene mine betyr for meg.

  4. Håper dagen ble god lell, og tenk neste år!!! Da blir det jubalong!!!

Legg inn en kommentar