Hjemmelekse: amming

Aller først vil jeg takke så masse for alle de fine kommentarene jeg fikk i går, både her på bloggen, facebook og andre steder. Det ble et veldig personlig innlegg kjente jeg, og jeg satt selv med klump i halsen mens jeg skrev, så deres tilbakemeldinger betyr masse.

Da jeg var hos jordmor på tirsdag, så fikk jeg en hjemmelekse; nemlig å lese om amming. Hun spurte først om hva jeg hadde tenkt om amming, og jeg var helt ærlig og sa at i den grad jeg hadde tenkt på det, så håpet jeg på å fullamme så lenge som mulig, men at jeg var usikker på om jeg kom til å få det til og jeg hadde ikke tenkt mye på hvordan det kom til å bli og hvordan jeg skulle klare det.

Da jeg startet med prosessen med å bli gravid, så regnet jeg med at kroppen min fungerte perfekt og akkurat som den skulle, men etterhvert som tiden gikk, så måtte jeg jo innse at det ikke var så enkelt, selv om jeg virket frisk ellers.

Det har nok gjort at jeg på mange måter har fått litt liten tiltro til kroppen min. Jeg trur ikke på noen mirakelkur heller. Videre hører jeg om veldig mange mødre som sliter med å få til ammingen. Jeg hører om hvor tøft det er, og at disse kvinnene lett sliter seg helt ut på det.

Da tenker jeg at som alenemor, så må jeg kanskje være nødt til å innse at jeg ikke kan klare å få til alt helt perfekt slik som jeg skulle ønske hele tiden. Kanskje det er sunt for både meg å baby at jeg senker kravene til meg selv litt og ikke ødelegger meg selv helt i forsøk på å være et overmenneske. Derfor er jeg på mange måter innstilt på at jeg kanskje ikke kommer til å klare å fullamme, og det kjenner jeg er helt greit. Men jeg skal helt klart prøve og om jeg må fylle på med litt annet, ja, så gjør jeg nok det.

Jordmoren ba meg lese denne boken:

IMG_5440Og den har jeg lest nå.

Jeg har ikke forandret tankene radikalt etter å ha lest den, men jeg er iallefall mer optimistisk, og jeg skal gjøre så godt jeg kan. Jeg skjønner også at det ikke er noen sammenheng i at jeg har hatt vanskeligheter med å bli gravid, og amming, og jeg skjønner at puppestørrelsen ikke har allverdens å si heller. Og det er jo bra for ei med a-kopp.

Jeg anbefaler alle om å lese seg opp på amming i god tid før fødselen. Som jordmor sa; «Hvis du venter med å tenke gjennom dette med amming nå, så får du ikke rukket å tenke gjennom det, for hvis du venter til nærmere fødsel, så vil hodet ditt være fullt av fødselstanker og alt det andre får du ikke konsentrert deg om i det hele tatt.»

Det har hun sikkert rett i siden hun har lang erfaring med dette.

Så mitt tips til alle vordende mødre: Ikke glem å forbered deg på ammingen i god tid før fødselen. Boken inneholder masse gode råd og tips som helt sikkert er greit å slippe å lese seg opp på den dagen du står der overtrøtt med en sulten baby og full pupp uten at du får det til.

Er det noen av dere flotte lesere som har noen gode råd om amming til meg, som er greit å vite om på forhånd?

Klem Ønskemor

 

32 Comments:

  1. Har lest bloggen din 1 års tid, men ikke komt meg til å kommentere før nå. Gratulerer så mye med jenten i magen! Har lagt 3 mnd foran deg og har nå en 3 uker gammel gutt på brystet. Før graviditeten var jeg en str 75A og så ikke for meg at det ville bli noe særlig til amming med det. Hadde fått ut noen dråper som deg på forhånd, men tvilte likevel. Så ble han født og brystene produserte melk som bare det! Så størrelse betyr virkelig ingenting. . Og det er så koselig å amme, så gi ikke opp for fort om du støter på litt startproblemer. Veldig praktisk og sunt for baby er det jo også. Mine tips er iaf å ha med en eller to gode ammebHer, myke og uten spiler, samt ammeinnlegg, gjerne et par i ull også, de bruker jeg utenpå vanlig innlegg for å holde brystet varmt. Og gjerne en god ammenattkjole og morgenkåpe, men sykehusklærne fungerer de også da, kjedelig å kjøpe for mye om man ikke får brukt det. Men varm og god trøye hadde jeg stor nytte av, samt ullsokker og innesko. Viktig å holde seg varm for å unngå brystbetennelse. Omega 3 og kosttilskudd for gravide og ammende synes jeg er greit å ta, for å gjøre melken sunnest mulig og forhåpentligvis ikke utvikle noen næringsmangler selv.

    Ble langt dette, men håper det var noe nyttig info her. Ellers hadde jeg forresten også pakket med sminke, men det var ikke rom for å ta fram det akkurat.. det ble med tannpuss og hårbørsting. 🙂

    • Så hyggelig kommentar! Alltid hyggelig å høre fra faste lesere, og særlig dere som jeg ikke har hørt fra før, men som har fulgt en stund. Og tusen takk for så fine tips. Dessverre har jeg ikke klart å svelge en eneste tablett eller kapsel etter jeg var kvalm i begynnelsen av svangerskapet. Jeg prøvde sist gang forrige uke, men kastet opp med en gang, så det er rett og slett umulig. Men jeg tar omega 3 og andre vitaminer flytende når jeg husker det. (usj.. har litt lett for å glemme, så jeg trenger slike påminnelser som dette… så tusen takk for det 🙂

      heheh.. ja, jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ha med en del på sykehuset som ikke blir brukt, men da er det en fordel at det ikke tar stor plass da.

  2. Om du skulle bli sår de første dagene, spør om de har mesoft transfer (en type tynn silikonbandasje) på Barsel, den lindrer godt hvis klærne blir vonde mot de såre brystknoppene. Lykke til!

  3. Mitt råd er rett og slett å ha babyen inntil deg mesteparten av tida, så godt det lar seg gjøre selvfølgelig, og legge til kjempeofte. Andremann var knapt oppi «plastbalja» på sykehuset, han sov sammen med meg. Og melka kom utrolig kjapt! Amminga har gått fullstendig knirkefritt for meg (minus et par brystbetennelser, men det har jo ikke påvirka amminga), så det går an det også. Tror en del kommer an på babyen og hvor sugevillig den er, og det styrer du jo ikke 🙂

    • Ja, jeg har skjønt at det med mye nærhet er viktig ut fra mye jeg har lest, men jeg kjenner flere som har gjort nettopp det, men som allikevel ikke har hatt nok og selv om babyen har sugd som en helt. Jeg trur jeg bare får gjøre så godt jeg kan og håpe det beste, men være forberedt på det verste.

  4. Tror uansett det er veldig lurt at du har tenkt på dette på forhånd. Satt deg inn i hva som kan skje liksom! Det går jo greit for de fleste, men mange sliter i starten og bare det å vite det gjør jo at man er litt bedre rustet til å ta det. Størrelsen betyr ingenting i hvertfall 🙂 jeg er dobbel d, men måtte slite med pumping og atter pumping i tillegg til ammingen for å prøve å øke produksjonen. En venninne med A-cup hadde både til sin egen og leverte i tillegg til mormelksentralen! Så det skal du ikke bekymre deg for 🙂

  5. Hei:) Jeg er utdannet anmeveileder,og mye av problemene oppstår pga feil ammestilling og sugetak. Altså; forbygg med å vær nøye på dette, se gjerne videoer på ammehjelpen.no. Også vil jeg nevne brystspreng som kommer når melka kommer for fullt..les om det på forhånd, så du er litt forberedt. Har mange gode råd, så ta gjerne kontakt etterhvert

    • Tuusen takk, det skal jeg gjøre. Jeg skal lage en egen liten liste til meg selv, som jeg legger i fødebagen. En huskeliste om amming rett og slett. Også tenker jeg det er greit å vite at det er helt greit å spørre masse om hjelp den tiden man er på barsel, for etter det er man jo overlatt til seg selv. For jeg merker allerede nå at veldig mye går litt inn det ene øret og ut det andre. Så de beste tipsene skal jeg absolutt skrive ned. Det er jo ikke akkurat mulig på noen som helst måte å øve seg på ammestilling og sugetak før det faktisk gjelder, så jeg tenker det viktigste blir å be masse om hjelp mens man er på sykehuset og har hjelpen rundt seg. Jeg kommer iallefall ikke til å være blyg på det.

  6. Har du hørt om ammeskjold?:) helt myke skjold som du legger utenpå brystet for at ikke du skal bli så sår, søsteren min fikk ikke til å amme fordi hun var så sår og hun hadde aldri hørt om ammeskjold før. De har på apoteket 🙂

  7. Hei! Huff… jeg får vondt bare jeg tenker på amming akkurat nå. Men jeg angrer ikke på at jeg kjempet og kjempet for å få til ammingen. Jeg bestemte meg for å slutte flere ganger pga problemer. Jeg har visst oversensitive brystknopper og slet med store smerter når barnet ble lagt tid. Etter en svært dramatisk fødsel, kom heller ikke melka. Alle på sykehuset sa at amming ikke skal gjøre vondt, men det var svært smertefullt. På dag 5 kom melka, men smertene forsvant ikke. Først etter to måneders smertemareritt gikk det gradvis over. Årsaken til at jeg aldri sluttet å amme (tross helt utrolige smerter) var at naboen min var ammehjelper! Hun var fantastisk og fortalte og støttet og hjalp meg. Jeg kunne ringe henne kl 03 på natta og hun kom og hjalp til! 🙂 I tillegg må jeg kanskje nevne at barnet fikk en skade ved fødselen og hadde veeeeldig behov for ammingen… Jeg fullammet i 6 måneder (babyen gikk fra 2,9 til 10,3 kilo på denne tida), og vi ammet til han var 15 måneder. Da var jeg 4 måneder gravid med lillebroren. Så fikk jeg 4,5 måned «ammepause» før jeg ammet lillebroren i nye 15 måneder. Da var jeg mere forberedt på «herdingen» av puppene, men brukte 3 uker denne siste gangen også med forferdelige smerter. Problemet ved siste runde med amming var runder på runder med brystbetennelser… Gud, så smertefullt! Beskytt puppene dine!!! 😉

    Det viktigste jeg har lært på denne tiden er å stole på meg selv. Stole på kroppen min og innse at ammingen kan være tøff i starten. Men det er en ENORM belønning som venter deg. Jeg ELSKET ammingen av barna mine. Det var kosetida vår. Særlig de siste månedene, så var det herlig å roe ned før leggetid med amming og et eventyr som ble fortalt samtidig. Og begge barna fikk bestemme selv hvor lenge de ville amme. Etter 15 måneder sa de begge takk for seg <3 Og du… bruk ammehjelpen! De er bare fantastiske!

    Men helt til slutt, så har jeg snakket med mange mammaer om amming. Noen har måtte gå over til mme og noen har fortsatt. Vi er imidlertid alle enige om en ting: "Mamming er viktigere enn amming"! Det er en grunn til at vi skal ha på egen oksygenmaske på flyet før vi tar på barnets. Har ikke du det bra, har ikke barnet det bra!!!! Da er det viktigere å være en god mamma enn å streve seg halvt i hjel med ammingen!

    • Huff.. ja, en får forberede seg på det meste tenker jeg og være åpen for hva som skjer. Uansett umulig å spå på forhånd. Jeg TROR ikke jeg har veldig sensitive brystknopper, men det er vel bare tiden som vil vise det.

      Så heldig du var som hadde en ammehjelper så lett tilgjengelig, og så flott å høre at du fant ut av det og det ordnet seg.

      Du aner ikke hvor enig jeg er i det siste du skriver om at mamming er vikigere enn amming. Og som alenemor, så bør man kanskje være ekstra bevisst på det, og sette sine grenser for hva man klarer og ikke og ikke forsøke å være noe overmenneske. Jeg har iallefall først og fremst planer om mamming, så skal jeg gjøre så godt jeg kan med ammingen, men uten å slite meg helt ut på det.

  8. Lufttørking! Barnepleierne forventet at jeg skulle få såre brystvorter, men takket være at brystvortene mine stort sett enten var i friluft eller i munnen til datteren min fikk jeg ikke en skramme. Ellers anbefaler jeg sterkt La Leche League sin bok The Womanly Art Of Breastfeeding, den er kjekk å ha gjennom hele ammeperioden som et oppslagsverk (kjempeteit tittel, men den henger ved boka fra femtitallet selv om den er helt nyrevidert). Den har reddet meg et par ganger, f. eks så begynte jeg på et tidspunkt å gå i fella der ungen må «bevise» hvor sultent den er med å gråte, så da var det kjekt å ha boka til å forklare at det er den vanligste fella man går i i den alderen. Boka forutså til og med hvilke ting eldre slektninger kom til å si og hvorfor det er direkte skadelig for ammingen («Skal du amme nå igjen? Hun fikk jo nettopp» f. eks).

    • Ja, nå får vi se hvordan det lar seg gjøre da. Jeg kommer nok til å bo en periode etter fødselen hos mamma og pappa og der er det ikke aktuelt for min del å gå rundt og veive med puppene. Så det trur jeg blir vanskelig. Men nå kan det jo hende at jeg får lyst til å flytte hjem ganske raskt også. Får bare se. Jeg har ikke lyst til å planlegge så nøye om ting jeg ikke vet hvordan blir. Om jeg planlegger for grundig, så blir det uansett garantert ikke slik er min erfaring, så jeg lar det skje det som skjer jeg, og tar tingene derfra.

      Den boken hørtes fin ut. Den skal jeg prøve å få tak i. Takk for tips. 🙂

  9. Mine råd er: ikke stress! Amming tar tid og det er bare å belage seg på å bruke god tid i starten. Man blir sår, men det går over 🙂 Det finnes både kremer, ammekompresser og skjold til å lindre, men viktig å luftetørke.
    Og ha alltid vann i nærheten! Amming gjør deg tørst 🙂
    Og skulle du ikke få til ammingen, så er det ikke ett nederlag… 🙂

    • Nei, stress har jeg sluttet med 😛 Det er godt man setter av tid til å fokusere på babyen og alt rundt den i begynnelsen. Så har jeg heldigvis foreldre som kommer til å hjelpe meg om jeg skulle behøve i forhold til andre ting.

      Vann har jeg blitt vant til å ha med meg bestandig nå, og alltid i nærheten. Jeg har begynte å tørste mye mer enn vanlig i graviditeten.

      Nei, helt klart. Ingen skal klare å påføre meg skyldfølelse og følelse av nederlag om jeg ikke får til ammingen. Jeg skal gjøre så godt jeg kan, men ikke slite meg helt ut på det. Som Tove M skrev over her: Mamming foran amming. 🙂

  10. Kom over bloggen din når jeg søkte rundt på nettet etter ivf. Gratulerer med å være så nærme den store drømmen ; ett barn 🙂

    Har lest litt av innleggene dine og unner deg så dette 🙂

    Har ikke beygynt med ivf enda selv, men tror det blir veien og gå for oss. Brukte du bare klinikker i utlandet eller i norge også ?

    • Tusen takk. Det er en fantastisk tid når man har kjempet så lenge for det. Det er kjedelig å finne ut at ivf kanskje er det som skal til for å bli mor. Men mindre skummelt underveis synes jeg, enn tanken på det på forhånd. Så man kommer seg igjennom.

      Jeg har kun brukt klinikker i Danmark. Jeg var i dialog og undersøkelse ved en klinikk i Finland også, men det ble aldri noe av (veldig langt å reise). Grunnen til at jeg har reist til Danmark er at jeg er enslig og får ikke lov til å få hjelp i Norge. Ikke engang om jeg betalte det privat selv. I Danmark er derimot lovene annerledes, så der har de lov til å gi assistert befruktning til single, så derfor dro jeg dit.

      Ønsker deg masse lykke til på din reise videre!

      • Tenker veldig på Danmark vi også. Har en litt spesiell situasjon som Gjør vi ikke får noe hjelp i Norge. Kjenner hele greia er ukjent terreng , så er litt nervøs. Er så mye man lurer på og også er litt redd for.

        Men tenker det blir verdt det 🙂

        • Nå vet ikke jeg situasjonen din, men om du har anledning til å gjøre det privat i Norge, så finnes det mange gode klinikker her også. Jeg har iallefall veldig godt inntrykk av Klinikk Hausken. Hadde jeg hatt mulighet, så trur jeg at jeg hadde gjort forsøk hos dem.

          • Sett på noen private, men de er så uklare i svarene sine. Men kan undersøke den du nevnte. Hvilken klinikk i Danmark brukte du da? Var de ok i pris og sånn ?

          • Jeg startet med insemineringer ved Storkklinikk København. Da visste jeg ikke om noen andre klinikker, og trudde vel nesten det var eneste alternativet. Så fikk jeg høre om CFC i Køben, og fikk godt inntrykk, så jeg valgte å gå over til dem da jeg satte igang med ivf. Men etter det første forsøket, var jeg ganske misfornøyd med dem, så jeg ville undersøke litt nærmere med flere klinikker og skrive kontrakt på tre forsøk hos en klinikk (Betale for 2, men dersom man ikke er blitt gravid på første eller andre forsøk, så får man det tredje forsøket gratis, bortsett fra medisiner.) Etter å ha vært i kontakt med noen klinikker, og hørt litt erfaringer fra andre, så valgte jeg Maigaard i Århus. Jeg har vært stort sett fornøyd med dem. De svarer iallefall godt på alle spørsmålene jeg har hatt i forkant og underveis.

  11. ja har vel nesten bare hørt om storlklinikk i københavn jeg også, har såvidt hørt litt om CFC , men ikke så mye positivt. Maigaard har jeg ikke hørt om, men det skal jeg sjekke ut 🙂 Beklager att jeg maser sånn på deg, men har ikke så mange å snakke med dette om 🙂

    • Nei, ikke beklag. Dette er bare hyggelig. Hadde jeg ikke orket dette, så kunne jeg droppet å blogge 🙂 For min del som bor i Vestfold, så er det veldig fint å reise med bil og bilferge til Århus via Larvik-Hirtshals eller Langesund-Hirtshals. Jeg er veldig lei av flyturer med begrenset bagasje og syntes bilreise passer meg mye bedre. Mye mer komfortabelt å reise med båt, selv om det tar litt lenger tid, og bare to timers biltur videre til Århus. Flyplass er ikke stedet for meg. Liker bedre å ta livet litt med ro på reisen. Så jeg har gjort turene til ferie samtidig og kost meg masse på veien. En annen fordel med Maigaard er at de dekker gynekologbehandling i Norge inntil 750 kr pr. gang, så jeg har spart en del penger på det. I København, så vet jeg mange også er veldig fornøyd med Danfert (Dansk Fertilitetsklinikk)

      • Så bra 🙂
        Vi bor ett par timer nord for Oslo , så blir jo litt lenger å kjøre. Men glad i bilkjøring er vi begge så Gjør jo ingen ting.

        De Gjør det ja. Det er jo ikke værst egentlig ,greit å spare litt der man kan. Koster jo litt uansett dette så 🙂

        • Det går en båt fra Oslo til Hirtshals også. Tror det er Stena Line jeg kanskje. Husk at du også kan få henvisning til gyn fra fastlegen din, så har det ikke SÅ mye å si. Men alle monner drar. 🙂

          • Tusen takk for svar 🙂 kjenner jeg føler meg litt roligere nå. Er ikke så lett å finne info når man ikke helt veit hvor man skal lete 🙂

            Gleder meg til å følge deg videre:)

          • Så hyggelig at du vil følge meg videre. Velkommen skal du være. Helt klart litt av en jungel å lete i når man starter opp med dette. Jeg er glad for å kunne hjelpe 🙂

  12. Mine råd om amming (etter å ha trøbla masse!!!!, men lykkes til slutt, hurra!!) er:
    – størrelse har fint lite å si. Jeg er en liten b til vanlig. Flate brystknopper trenger heller ikke være et stort problem.
    – spør ammehjelpen!! De er fantastiske. Har hatt enorm hjelp av ammehjelper på helsestasjonen, samt nettsidene dems, og også dyktige damer på barsel
    – om du plages av gjentatte brystbetennelser kan lecitin hjelpe. Det har gjort underverker for meg 🙂
    – det fins tiltak/løsninger på alle ammeproblemer! Noen ganger er den mest fornuftige løsninga mme, og det er helt greit:-) I tillegg til egen kropp og form spiller også babyen og andre ytre faktorer en rolle.

Legg inn en kommentar