Husmorspenning og litt annet

IMG_7024

Ønskemamma og Storkfrøken

Jøjemeg så spennende altså. Ønskemamma har jo fått tidenes resultat i ivf-forsøket hun er igjennom nå. Jeg kommer til å være like utålmodig som henne trur jeg nesten de to ukene som kommer nå. Hun har fått satt inn TO finfine embryoer idag. Og den dama der har iallefall ikke festeproblemer slik som meg. Det er iallefall sikkert. Tenk om det er meningen at hun skal bli tvillingmamma da? Himmel, sier jeg bare. Er det noen jeg ønsker barn, så er det virkelig henne. For det første fortjener hun virkelig det nå etter alt hun har opplevd siste året. To graviditeter og to aborter osv osv.. I tillegg til alt det tøffe hun har vært gjennom, så er hun godheten selv og hjelper absolutt alle hun møter på sin vei. Hun er administrator i en finfin prøvergruppe på facebook. En gruppe hun styrer med varm og kjærlig hånd. De barna som får henne som mor altså… wow, så heldige (ja, nå klarer jeg ikke la være å si de jeg, når jeg vet hun ruger på to fine embryoer).

Men nok om Ønskemamma. Tilbake til meg og Storkfrøken. Jeg oppsummerte natten slik at jeg tenkte at hun ikke hadde øreverk. Vi sov ganske godt vi. Iallefall ikke dårligere enn normalt. Hadde hun hatt øreverk hadde det nok vært annerledes. Da hadde jeg ikke lurt på om hun var syk. Da hadde jeg ringt legen i panikk for lengst. Hun er jo stort sett ganske godt humør vil jeg si. Hun har heller ikke feber, så ingen fare. Men allerede før hun begynte å ta seg til ørene, så hadde jeg begynt å mistenke at en tann drev og plaget henne med å prøve å presse seg fram.

Så fikk jeg melding fra en av dere flotte lesere i dag og da ble jeg så glad. Jeg blir alltid glad når jeg hører fra dere. Det er liksom ikke så mange som kommenterer for tiden. Da jeg begynte å blogge i 2011, var blogg den nye, store «greia» og alle kommenterte i vildensjy hele tiden. Bloggen var full av kommentarer. Det var så hyggelig. Selv fulgte jeg et lite knippe blogger også som jeg kommenterte flittig. Hva skjedde med kommenteringen da? Jeg skal innrømme at jeg selv er blitt skikkelig dårlig på å kommentere. Jeg skal ta meg sammen på det. Men det betyr jo også at jeg forstår veldig godt at folk ikke har tid til å kommentere så mye lenger. Jeg tar meg jo ikke tid til det selv, så hva kan jeg forvente liksom.

Uansett da. Jeg fikk en melding i dag via facebooksiden min. DET er jo enda hyggeligere enn kommentarer det, for da får jeg virkelig kommunisert med leserne. Det liker jeg. Ja, vedkommende kunne fortelle meg at tannkløing ofte kan ha sammenheng med at baby tar seg til øret. Se det, da vet jeg det og det bekrefter jo mistanken min og det ble logisk med en gang. Hurra. En annen ting hun kunne fortelle var at hun stemte på meg i vinter da jeg var nominert til årets mammablogg. Og vet dere hva? HUN hadde vunnet premie for det! Hun hadde vunnet et halvt forbruk av liberobleier og våtservietter. Det var jo kjempekult da. Eller, det eneste jeg personlig synes var litt ukult var at hun egentlig hadde hatt planer om å bruke tøybleier, så da hadde det gått i vasken. HAHA… jeg trur faktisk jeg hadde begynt å grine om jeg hadde vunnet engangsbleier og våtservietter. Hva i huleste skal jeg med det liksom? Jeg har jo over 100 tøybleier. Jaja… men det VAR allikevel veldig gøy at en av mine lesere faktisk fikk noe igjen for å stemme på meg. Det var utrolig hyggelig rett og slett.

I dag skulle jeg egentlig på Tønsbergs største barseltreff. Jeg er SÅ lei meg for at jeg ikke fikk dratt. Men jeg hadde dobbeltbooket meg og mamma hadde satt av dagen til å hjelpe meg med å passe Storkfrøken, så det kunne jeg jo ikke gå tilbake på. At mamma passer henne er jo ikke bare viktig for meg. Jeg tenker at det er veldig viktig for Storkfrøken også. Det at hun blir vant til å være sammen med andre enn bare meg synes jeg er kjempeviktig. Særlig den perioden hun er i nå. Jeg merker at hun blir stadig mer opptatt av hvor jeg er og ønsker at jeg ikke skal gå. Heldigvis merker jeg ikke noe slikt når det er mamma som har henne. Derfor viktig å opprettholde det båndet der. Både for meg og henne… og for mamma.

Så timene jeg fikk til rådighet satt jeg ved pc og gjorde skolearbeid. Jeg prøver nå for n’te gang å gjøre ferdig et studie i digital mediedesign. Denne modulen som jeg tar nå er i grafisk design. Og jøjemeg, det er tidkrevende å drive med altså. Men så moro når jeg får tid til å sitte å plundre litt med det også på dagtid og ikke bare på kvelden når jeg er stuptrøtt. Jeg må bare få det til denne gangen. Jeg har så lyst til å ha det papiret med vitnemål fra digital mediedesign i hånda. SÅ LYST!

I dette studiet laget jeg forresten som første oppgave i år headeren til facebooksiden min. Jeg ble ganske fornøyd med den jeg 🙂

Skjermbilde (48)

Liker du forresten facebooksiden min? Jeg begynner å nærme meg 100 likes. Det er liksom neste milepæl da. Hadde vært stas om du ville like. Da får du innleggene mine opp i feeden din også.

Håper du får en god natt og en strålende fredag.

Klem fra Ønskemor

6 Comments:

  1. Da skal jeg ta meg tid til å legge inn en kommentar! Har fulgt bloggen din en stund, siden før du ble gravid med Storkfrøken. Fikk første jenta mini 2012 og kom innom bloggen din etter jeg så deg på brennpunkt var det vel? Så har jeg fulgt deg siden da. Har forblitt fast leser av flere grunner
    – Du skriver godt. Gramatisk riktig med gode vendinger og språklig variasjon. Det er viktig for meg( hvorfor kan du lese i punkt 2)
    – jeg er også lærer, synes det er spennende å følge andre lærere. Man har ofte likt syn på saker og ting 🙂
    – Og til slutt det aller viktigste: Jeg fikk også barn i april i år. Har ei lillesøster på 7 måneder og syns det er kjempehyggelig, og på ingen måte kjedelig, å lese om søvn, bleier, tenner og alt som opptar hverdagene deres! For mine dager er nokså like.

    Fortsett å blogge! Du skriver kjempefint og det er kjempestas nå som du nå skriver innlegg hver dag!

    God helg til deg og Storkfrøken! Hilsen Cath og Lillesøster 🙂

    • Ikke alt som er like gramMatisk riktig her ser jeg ? dumme iphone ?

    • Haha… kjenner meg godt igjen i hva du skriver. SÅ hyggelig kommentar!!! Jeg elsker å høre fra dere ukjente som har fulgt meg så lenge. Og ekstra stas når vi blir gravide så likt da.
      Akkurat det med å skrive godt, og grammatisk riktig har jeg bestemt meg for å slappe litt av på nå, selv om jeg heller ikke gidder å følge blogger med mye skrivefeil. Det og bilder. I en lenger periode har jeg vært altfor opptatt av at alt skal være helt perfekt på bloggen. Det funker når man er alene og ikke har barn. Men jeg har lagt merke til at det har gjort at det skal mye mer til for at jeg orker å sette meg ned å skrive. Når utfordringen jeg har gitt meg selv handler om å skrive hver dag, så ligger det også i det at jeg må skrive mer, rett fra levra og jeg kan ikke være altfor kritisk til meg selv. Jeg kan ikke lese gjennom for mange ganger før jeg publiserer for da ender jeg opp med å ikke orke å blogge. Så jeg har kommet fram til at det er bedre med uperfekte innlegg enn ikke innlegg, så får de heller bli som de blir. Selv om jeg er norsk- og engelsklærer, så har jeg faktisk dysleksi. Slet masse med det på barne- og ungdomsskolen, men har en mor som er spesialpedagog og hun hjalp meg masse, så derfor har jeg også klart å luke vekk en del feil. Jeg leser dog altfor sakte enda. Det kommer jeg alltid til å gjøre for det er bare sånn hjernen min fungerer. Jeg har en lesehastighet på mer enn 100 ord i minuttet enda jeg er voksen og har lest masse litteratur oppimellom. Og det er jo også derfor jeg sikkert skriver sånn nogenlunde greit da 🙂

      Ja, det var nok puls du så meg på. Høsten 2011 var det. Da hadde jeg blogget i et halvt år, så da har du nesten vært med helt fra starten.

      God helg til og stor klem deg og lillesøster fra meg og Storkfrøken også.

  2. Jeg tror kanskje du har mistet noen følgere i og med at det kan gå langt mellom hvert innlegg, og dessuten har du jo flyttet litt hit og dit uten at det skjedde noe særlig mer i den perioden. Men jeg syns det er veldig kjekt å følge deg, jeg. Selv om det nå er lengre mellom de nære, dypere innleggene dine. Jeg vet jo at de kommer, og den som venter på noe godt… 🙂 Men det er ikke alltid like enkelt å kommentere heller. Hva sier man f.eks til at du har en mus i kjøkkenskapet? Jeg kunne sagt at jeg syns synd på musa og at du orker å drepe den og slikt, men det føles kanskje ikke helt… riktig? Nå har du hvertfall fått en lang kommentar, med refleksjoner, rols og røre i 🙂 Gleder meg til neste innlegg 🙂

    • Ja, jeg er helt enig. Jeg lot meg overtale til å gå over til familieprat og det er det dummeste jeg noengang har gjort. Med en gang var alt tipptopp. Vi ble lovet gull og grønne skoger, men så begynte ting å skurre. Vi ble lovet blogevent og ingenting hendte. Ingen svarte oss på henvendelser og den tekniske hjelpen vi var lovet uteble. Følte jeg hadde satt meg i et synkende skip og det stemte jo, for så kom nyheten om at familieprat ville gå over til nouw. I begynnelsen gjorde bloggen et oppsving med antall lesere og slikt, men da familieprat ble nouw ble alt bare rot. Nouw var kjempebra, men jeg fikk ikke flyttet innleggene over slik at de fikk avsnitt og ingen kunne hjelpe meg med det tekniske der heller. Også ble det veldig uheldig med ny url så kort tid etter siste bytte. Og oppi alt dette var det fødsel og greier og greier, så jeg fikk jo ikke gjort så mye.
      Så ja, jeg er helt enig med deg og det ergrer meg at jeg var så dum å flytte over rett før fødselen. Skal jeg flytte portal igjen, så skal jeg ha garantier for at jeg vil fortsette med samme url slik at jeg ikke mister lesere. Jeg håper iallefall at min nye utfordring vil gi bloggen et lite oppsving nå.

      HAHA… jeg er SÅ enig. Det er jo derfor jeg nesten aldri kommenterer på blogger heller. Hva skal man skrive liksom? Så jeg skjønner så godt. Savnet etter kommentarer er egentlig ikke kritikk. Kanskje mer selvkritikk iallefall.
      Uh… nære dype innlegg ja. Kjenner livet er VELDIG praktisk for tiden. Det er liksom ikke tid til å gå så veldig i dybden. Og det som jeg føler DYPT i hverdagen, kjærligheten til Storkfrøken, føles veldig som en klisje. Hva kan jeg skrive om det, som ikke er skrevet om tuuuusen ganger før liksom. Haha… jeg får vel sette igang med søskenforsøk snart så jeg får noe spennende å fylle bloggen med igjen … fnis.

Legg inn en kommentar