Hvem ialledager er moren min? … dah

Jeg leser med interesse en serie med artikler i Aftenposten om dagen. Det kan se ut som at Aftenposten virkelig har til hensikt å bidra i debatten rundt bioteknologiloven. Jeg anbefaler alle som er interessert i bioteknologiloven å følge med i disse artiklene.

Første artikkel kom ut på tirsdag og dreier seg om eggdonasjon. Tøffe Tina «Ønskemamma» bidro i den artikkelen og jeg er så stolt av jobben hun har gjort med bloggen sin og bidrag i media rundt assistert befruktning til enslige og om eggdonasjon. Og nå er hun faktisk gravid! Det er så herlig det. Jeg har fulgt og kjent henne lenge og heiet på henne. Nå har hun termin bare to uker etter meg (så det blir nok iallefall to måneder mellom barna, men håper ikke det blir så mye mer). Jeg gleder meg til at ungene våre skal leke sammen og jeg gleder meg til å treffe henne allerede til sommeren så vi kan byttelåne «bylter» littegranne.

I går kom enn ny artikkel i serien som tok for seg fertilitetsturisme og i dag har det kommet en fin «test» deg selv, hvor du kan gå inn og gi din stemme i ulike saker og se hva enkelte politikere mener i de samme sakene. Jeg synes det er utrolig interessant å se hvordan stemmene fordeler seg. I skrivende stund er det stor forskjell på hva politikere og hva leserne mener. Tidvis er det også mange flere av leserne som sier ja til surrogati framfor assistert befruktning til enslige.

Jeg vet at en av artiklene som kommer skal handle om meg, og om assistert befruktning til enslige, men jeg aner ikke når den kommer. Så jeg venter bare i spenning jeg.

Det som er så bra med at Aftenposten setter dette på dagsorden er at andre medier også tar opp dette temaet, så i dag ble det også diskutert på dagsnytt 18. Jøjemeg som jeg sliter med å høre på enkelte av argumentene. Jeg blir særlig forundret over dette utsagnet: «barn kan ikke lenger være trygge på at moren er dets mor». Hæ? Skjønner hun ikke at vi lever i 2017 nå og vi har allerede kommet dit at barn blir fortalt fra fødselen at faren kanskje ikke har genetisk tilknytning til barnet, men at han er likefullt faren fordet? Slik vil det være i motsatt tilfelle også. Barn vokser opp i en annen virkelighet enn for 20 år siden og det er fullt mulig å ikke ha genetisk tilknytning til sin mor uten at det skal skape noen større forvirring. Det er jo ikke akkurat slik at man har noen hukommelse fra man kom ut av moren sin heller. Noen barn har to mødre og genetisk tilknytning til den ene eller to fedre og genetisk tilknytning til den ene. Noen har bare en mor og ikke genetisk tilknytning i det hele tatt. Men mange har allikevel et sterkt biologisk bånd via 9 måneder i magen, oppvekst og masse kjærlighet. Dette er ikke vanskelig for barn å forstå i dag. Vi vet til og med at adoptivbarn som har bodd hele livet hos sine adoptivforeldre anser dem som sine eneste foreldre. Det er kanskje litt vanskelig for oss å forstå som vokste opp i en annen tid. Det er ikke slik at barna tenker: «HÆ? er ikke hun som fødte meg moren min? I mitt forrige liv og alle liv før det, så kunne jeg faktisk vite med sikkerhet at hun som fødte meg var min biologiske mor. Og nå kan jeg liksom ikke det lenger?» Nei, sånn er det jo ikke. Vi vokser opp i dagens verden, i en opplyst tid, med dagens begreper og vi har lest og lært at åpenhet overfor barna gjør dem godt rustet til å forholde seg til den virkeligheten vi lever i idag. Disse barna får også vite hvor høyt de er ønsket og elsket. Det gir dem de aller beste vilkår for å leve veldig gode liv og med et godt og trygt avklart forhold til sin mor (og far også forsåvidt). Ja, det er IKKE noen tvil om at hun er moren hun som ER der hos barnet, som steller, trøster, pleier, tørker snørr og spy og renser sår og blåser på «au», sørger for maten på bordet osv osv.

Sånn! Det var godt å få ut. Her er mer lagret, men det får vente. Jeg er nemlig sliten om dagen. Jeg hadde egentlig begynt å skrive på et innlegg om hvor himla tøft det er å være gravid med tvillinger og samtidig ta vare på en snart toåring. Men nå har jeg iallefall ikke resurser til å skrive ferdig det innlegget etter denne utblåsningen. I dag har jeg faktisk fått hvilt ganske godt ut da. Storkfrøken har blitt hentet i barnehagen av Ønskebestemor og blir levert av henne igjen i barnehagen i morgen. Torsdag er blitt deres faste dag sammen og de koser seg begge to med det. Da står det alltid bading på agendaen og Storkfrøken elsker at Ønskebestemor har badekar. Det har nemlig ikke vi her hjemme. Jeg bruker anledningen til å samle krefter til helgen.

Ønsker dere alle en god dag og engasjer dere gjerne!

Klemmer fra Ønskemor

3 Comments:

  1. Om ikke Kristin Halvorsen vet hvem som er moren, så tror jeg at barnet skjønner det. Det er heldigvis det viktigste. Jeg himler med ørene over mange utsagn. Men, det sier vel noe om hvor lite enkelte mennesker skjønner og klarer å sette seg inn i, sett ut fra sin egen, lille firkantede boks. Det som VIRKELIG er tøft for barn, og vanskelig å forholde seg til – er hemligholdelse, etter som jeg har forstått det. Jeg kjenner personlig to barn som har fått hver sin verden snudd opp ned i større alder, på hver sine områder, da de fikk vite at ting ikke hang sammen slik de var fortalt. Det har vært traumatisk for begge. Kanskje verden skulle begynt å forholde seg litt mer til barns opplevelser, og ta det hele derfra?

    • Jeg er så enig, så enig. Åpenhet og ærlighet er utrolig viktig. Barn forstår så uendelig mye mer enn vi tror. Og det aller viktigste er at de vet at de er ønsket og elsket. Det er ingen tilfeldighet at de har blitt akkurat dem. Det har de blitt fordi de har vært så inderlig ønsket. Uansett hvordan de ble til.

Legg inn en kommentar