I tenkeboksen

Jeg har satt meg i tenkeboksen etter at det ikke lykkes, og jeg har forstått at jeg ikke får etterfølgende syklus 5500,- billigere hos CFC. Det siste kom som et sjokk for meg. Jeg hadde ikke vurdert noen 3-pakk-løsning fordi jeg hadde regnet på det og heller bestemt meg for å betale litt mindre for de neste forsøkene. Det ville bli litt dyrere ved tre forsøk, men ikke så mye. Da jeg undersøkte priser og gjorde beregninger i februar, da jeg bestemte meg for å kjøre på med dette, så var prislistene slik. I mellomtiden derimot, har de gjort endringer i prislisten og bestemt at både tre-pakk-løsning og billigere påfølgende sykluser gjelder bare pasienter som blir scannet ved klinikken. For utenlandske pasienter blir dette da helt umulig.

Jeg har klaget til klinikken for at de ikke har gitt beskjed om dette. Jeg har vært skikkelig fornærmet og det har ikke blitt bedre av at jeg misslykkes i dette forsøket selvfølgelig. Jeg må på en måte starte helt på nytt hver gang. Derfor er jeg ikke sikker på om jeg vil be mamma og pappa om mer penger til dette. Mamma har allerede pensjonert seg og pappa kommer vel snart etter. De skal ikke bruke penger på dette. Derfor har jeg tatt en alvorlig runde i tenkeboksen. Jeg er ikke ferdig tenkt, men akkurat nå føler jeg meg fanget av mitt eget liv og forpliktelser. For å spare penger til forsøk, må jeg jobbe livet av meg, og når jeg jobber livet av meg er ikke det et godt utgangspunkt for å lage barn. Det har jeg kjent på nå. Jeg blir fanget i en ond sirkel som jeg ikke kommer ut av.

Så er det dette med jobben. Jeg elsker jobben min på mange måter. MEN, det er et stort men her. Jeg trives veldig dårlig med mye retting. Det ser ikke ut til at jeg slipper å undervise i Norsk/engelsk ved skolen jeg jobber, og da sier det seg selv at det blir en del retting. Det at jeg har fire års utdanning i kunst og håndverk, er på en måte litt bortkastet når jeg ikke får undervist 100% i faget jeg elsker. Jeg vurderer å bryte opp, selge unna en del, sette resten på lager. Kvitte meg med dyr, og starte livet litt på nytt, gjeldfri.

Jeg vurderer å stoppe opp fullstendig og ta et år i tenkeboksen. Jeg driver jo med noen deltidsstudier, som er vanskelig å kombinere med jobb. Kanskje jeg rett og slett skal søke et år permisjon og fokusere på studier og samle energi og spare penger? Finne et ultrabillig sted å bo (kanskje foreldra mine)? Rett og slett for å nullstille meg litt? Starte på nytt med blanke ark? Akkurat nå kjennes det ut som at det er det jeg trenger. Livet mitt trenger en ny retning. Ikke en retning som ikke inkluderer å få barn, men en retning som jeg har tro på at jeg vil klare både helsemessig og trivselsmessig. Trur jeg må ta en alvorsprat med foreldrene mine og høre hva de sier. De har tross alt investert en del i dette nå.

IMG_0602Påfuglhannen i Tivoli

 

Klem fra en tankefull Ønskemor.

6 Comments:

  1. Høres ut som en god ide. Vi har selv solgt i dyrt strøk på østlandet og kjøpt på billig sted i innlandet. Vi har tjent en årslønn på det og kunne i og for seg tatt ett år fri, dog fikk jeg ny jobb før jeg flyttet, så slapp slarafenlivet 😛 Man bør satse på sine drømmer og prøve, da vil man ikke angre senere, selv om det kanskje ikke gikk som man ville alikevel 🙂

    • Ja, det er nok en tanke som har ligget lenge og modnet, men jeg har ikke følt meg klar for det. Men nå kjente jeg plutselig at jeg var kjempeklar for å starte helt på nytt og finne tilbake til en litt roligere tilværelse.

  2. Du er virkelig tøff og full av pågangsmot. Takk for at du deler dine tanker og erfaringer. Det finnes en åpen dør, men ikke alltid like lett å finne.. 🙂

  3. Æsj! Jeg kjøpte en pakke på 3 forsøk, og ble gravid på første! Hadde det vært mulig, skulle du gjerne ha fått de to siste jeg har. Hm..kanskje det kan la seg ordne? Hvis du spør CFC, så er jeg villig til å gi deg de to siste mine til en redusert pris?

  4. Du er smart, oppegående og klartenkt ! Kanskje er det akkurat dette du skal gjøre. Er veldig lei for at det ikke gikk veien, hadde virkelig håpet at det endelig skulle være din tur! Ønsker deg all mulig lykke til , uansett hvordan veien videre blir. Mvh. Gro

Legg inn en kommentar