Jeg har ikke helt troa

Tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har fått siden sist. De betyr så enormt mye. Jeg er skikkelig livredd om dagen. Med hele min prøverhistorie, og særlig de to siste forsøkene friskt i minnet, så kan jeg liksom ikke tro på at jeg kan være heldig en gang til. Hva er oddsen liksom?

Så nå tester jeg hver morgen og hver morgen holder jeg pusten til jeg ser streken komme fram. I dag vistes streken med en gang det fuktige kom opp forbi testområdet. Så jeg trengte ikke holde pusten lenge. Men allikevel klarer jeg ikke helt å tro det. Jeg går liksom bare og venter på at den skal bli svakere igjen.

Sammenliknet med testene fra da Storkfrøken ble til, så er de milevis mye sterkere, så egentlig burde jeg kanskje ikke frykte noe? Hadde dette vært en av alle de andre prøverne jeg har og har hatt kontakt med oppimellom (som begynner å nærme seg 200 stk tenker jeg) så hadde jeg ikke vært det snev av tvil. DETTE er bare å si gratulerer med en gang, for det er jo ingen tvil. Og jeg ville sagt at jeg tippet det var tvillinger på vei.

Men når det kommer til meg selv, så klarer jeg hverken tro eller håpe på noen ting. Jeg tenker bare på opplevelsen jeg hadde i sommer når testene først ble sterkere, før de etter et par dager ble svakere igjen. Nå ble de testene aldri så sterke som dette, og de kom en god del senere, så jeg VET jo at dette ser mye mer lovende ut.

Jeg har aldri, aldri sett SÅ fine tester så tidlig noen gang. Jeg burde jo ikke være i tvil. Men jeg ER allikevel det.

Jeg har heldigvis fått ordnet med rekvisisjon til å få tatt blodprøve. To rekvisisjoner ligger hos furst i Sandefjord, så jeg kan bare komme innom når det passer. Jeg rekker det ikke etter jobb, så jeg må ta det før jobb. Og siden torsdagsmorgen alltid er så hektisk for meg (kunst og håndverk hele dagen krever litt ekstra forberedelse på jobb), så har jeg bestemt meg for å dra i morgen tidlig og fredagsmorgen. Da vil også hcg stige ytterligere og resultatet blir enda sikrere. Jeg vil også få vite resultatet før helgen om jeg er heldig. Herregud så spent jeg er. Jeg håper altså på ca dobling på to dager. Da kan jeg ta helg og juble litt inni meg og se fram til neste milepæl som er tidlig ultralyd om litt over tre uker. Tvillingspørsmålet får ligge til det.

På lørdag er det min offisielle testdato gitt fra klinikken, så da skal jeg sende dem en mail. Det kribler i magen når jeg tenker på hva som kanskje kommer til å stå i den mailen.

I går hadde jeg lite symptomer. Ikke så kvalm, men litt ligamentsmerter da.

Nå skal jeg forberede dagen. Ha en god dag alle fininger!

Ønskemor

12 Replies to “Jeg har ikke helt troa”

  1. Det er bare å gratulere 😀 Jeg har lang prøvetid bak meg, og med de to eldste så ble jeg gravid de to mnd jeg “ga opp”. Første mann etter at jeg hadde “overlatt” til sykehuset å gjøre meg gravid. Mellomste da jeg fikk beskjed av mannen om at “går det ikke denne mnd så gidder jeg ikke mer”. Siste mann er et “uhell” fordi vi ikke trodde jeg kunne bli gravid uten at vi prøvde knallhardt. Så jeg tror du er blitt gravid fordi du har gitt “slipp” på stresset. Dette er siste prøvemnd din, du har vært stresset på andre plan i livet ditt, du har ikke hatt tid til å fokusere så mye på dette. Du er gravid. Enten med en eller flere, det er ikke så viktig. Tenk på at kroppen din faktisk makter å bli gravid, og kos deg med det. Hva fremtiden bringer vet ingen. Jeg vet det er hardt, jeg vet det er tøft, men prøv å nyte det 😀

  2. Her var det vanskelig å holde tilbake tårene, gitt *vifter luft mot øynene med henda*…og jeg som bare skulle innom og titte før jobb 😉 Får prøve å ta meg sammen, hehe.
    Ser unektelig veldig positivt ut dette, men skjønner at det er vanskelig å tro på det etter så mange nedturer. Du får puste og teste videre, nå er det ikke noe du kan gjøre fra eller til (heldigvis), nå er det opp til kroppen å gjøre jobben videre. Blir spennende med blodprøvesvar!

  3. Tekstbok testresultater på graviditet!! Så sterke og fine! Gud bedre så spennende blodprøvene blir!
    Skjønner godt at du holder litt igjen, det er vel rett og slett en beskyttelsesmekanisme som inntrer, veldig forståelig! Vi holder pusten med deg! Men ser jo latterlig lovende ut da! 🙂

  4. Det var en sterk strek for dpo 12! Så utrolig spennende med tvillingspørsmålet i tillegg! Gøy å få følge med i kulissene!

  5. Skrev kommentar her igår, men ser ut som at den ble borte på veien 😛 så da prøver jeg igjen.
    Syns ikke det er rart du er tilbakeholden med å helt tro på dette. Tror ikke jeg heller hadde klart det. Tror jeg vil være så redd for at noe skal gå galt at jeg ikke våger å tro på det, før jeg sitter med et levende barn i armene.. Du har jo vært nærme flere ganger, så ikke merkelig at redsel for at det samme skal skje nå, kommer. Med tanke på at dette kanskje er siste gang, så blir det med en gang mer følelser i det også tenker jeg.

    Men nå sier jeg allikevel et forsiktig gratulerer! Og håper at blodprøvene de neste dagene sier det samme. Jeg har en god følelse 😀

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.