Jeg reiste fra babyen

AH… på onsdag… for første gang etter fødselen, dro jeg og var borte fra babyen min lenger enn en liten tur til butikken. Mamma skulle passe henne, mens jeg skulle ta en tur på jobben for å se på hvor flinke «svømmebarna» mine var blitt i løpet av den kursrunden som ble avsluttet nå.

Det var så rart å gå ut av huset og ikke ha med seg henne. Jeg visste at jeg glemte noe da jeg skulle gå, men jeg klarte ikke å komme på hva det var. Det eneste jeg kom på var Storkfrøken, men hun skulle jeg jo «glemme». Det var skoene mine jeg hadde glemt. De sto så fint i skohylla mi da jeg kom hjem igjen.

sko i skohylla

Nå klarte jeg meg jo fint uten. Skulle bare gå på kanten av bassenget noen timer. Da jeg var gravid var jeg avhengig av å gå med joggeskoene for å ikke få vondt i føttene og ryggen. Men nå gikk det jo helt fint.

Jeg hadde pumpet meg, så mamma fikk gi Storkførken mat fra flaske. Kan tenke meg at de koste seg begge to og klarte seg selvfølgelig helt fint uten meg de 2,5 timene jeg var borte. Det var nok verst for meg. Men det var litt deilig også. Jeg hadde nok ikke tatt det like greit om ikke det var mamma som passet henne. Å overlate henne til mamma, føles nok omtrent som å overlate henne til en pappa eller medmor. Mamma har jo vært der hele tiden og kjenner babyen like godt som jeg. Så det føltes veldig trygt. Jeg kjenner meg ikke klar for å overlate henne til noen andre enda.

Legg inn en kommentar