#JukseSuperMamma boklansering og jentekveld

IMG_7556-2

Herlehet… flere dager tar det faktisk før jeg har klart å blogge igjen etter den store happeningen, boklanseringen, instagramtreffet. Først trengte jeg et par dager på å forberede meg på å reise fra Storkfrøken og ha barnevakt i huset og etterpå har jeg trengt flere dager på å komme meg til hektene… haha… skulle jo tro jeg hadde drukket mengder med alkohol. Men helt ærlig, så forsynte jeg meg kun med et glass alkoholfritt. Jeg kjørte jo. At jeg følte meg fyllesyk dagen etter var bare at jeg var sliten og kanskje heller at jeg rett og slett hadde drukket for lite –  vann altså.

Som jeg skrev tidligere, så hadde jeg planer om å ta med Storkfrøken. Men ei venninne hadde faktisk tilbudt seg å passe henne for meg. Herlehet. Skulle jeg virkelig det? Skulle jeg reise fra babyen min og la noen andre passe henne? Hadde det vært mamma som skulle passe henne, så hadde jeg ikke nølt et sekund. Men dette var ei venninne som Storkfrøken ikke kjenner så godt. De hadde fått et par timer sammen alene dagen før bare, for å se hvordan Storkfrøken tok det. Hun tok jo det helt strålende hun. Virket ikke som hun hadde noe problem med at jeg dro fra henne i et fremmed hus og kom tilbake to timer senere. Så dette er nok helt klart tøffere for mammaen enn det er for babyen. Men jeg hadde nok ikke reist om jeg ikke visste at mamma skulle komme og avlaste barnevakten klokka halvti.

Jeg var jo litt mer skeptisk til at hun skulle passes på kvelden når hun skulle sove og slikt da. Hun er jo vant til å få pupp når hun skal sove. Hvordan ville det gå? Det skal jeg komme tilbake til, men dette okkuperte helt klart tankene mine mesteparten av kvelden.

En annen bekymring jeg hadde for kvelden var om jeg i det hele tatt skulle klare å holde samtaler igang. Smalltalk er virkelig ikke min sterke side. Og snakke med folk jeg ikke kjenner for å bli bedre kjent er jo helt grusomt. Hva skal man snakke om liksom? Man kan ikke like greit snakke om været da? Mine bekymringer var helt ubegrunnede. Da Hild Frøya bak Sirkus Gravningen og Lykkeskyen spurte om noen kunne tilby skyss, sa jeg raskt ja til det. Hun hadde jeg nemlig lyst til å bli bedre kjent med. Og snakk om å få god kjemi med en gang. Vi kommer definitivt til å prates mer, for vi hadde jo masse å prate om.

Så kom vi fram til hotell Union da, og hvem er det ikke som står rett foran oss i køen? Jo, ei barndomsvenninne som jeg helt har mistet kontakten med. Hun kunne fortelle om at hun hadde veldig spennende prosjekter på gang og jeg gleder meg veldig til å fortelle dere mer om det. Det sier seg vel iallefall selv, at jeg ikke gikk tom for samtaleemner den kvelden. Herlehet sier jeg bare. Snakkeapparatet fikk virkelig kjørt seg. Deilig å bruke det til voksensnakk også, for nå har det vært mye babysnakk i det siste og selv om babysnakk er det beste jeg vet for tiden, så var det helt ok med et avbrekk.

Og enda så har jeg ikke fått begynt å snakke om det som virkelig var høydepunktet for hele kvelden: Boken JukseSuperMamma og jentene bak den, Tone Almendingen Røyneland og Elisabeth Almendingen. Og ikke minst goodiebags, boken og kakebordet.

IMG_7537-1                IMG_7558-3

JukseSuperMamma

Aller mest overasket ble jeg over hvor tykk boken var. Herlehet. For en jobb! Og for en bok! Boken er som en guide til alle mødre. Det er ikke et eneste emne rundt mammarollen de ikke har nevnt. Vel, om det er et og annet emne de ikke har hatt med, så er det iallefall ikke savnet. Hovedbudskapet repeterer på mange måter mitt mammamantra: Den beste mammaen er en glad mamma. Og for å bli en super mamma, så er det egentlig bare å huske på akkurat det. Om kjøkkenbenken ikke er ren og ryddig til enhver tid, så gjør det faktisk ingenting. Det er bare et tegn på at mammaen (eller foreldrene) har brukt tid på barna sine framfor å rydde etter middagen. Hurra!

Jeg er glad for at de også har tatt med et par ting som for meg er rimelig uoppnåelig. Så super som dem til å lage temabursdager og fester blir jeg rett og slett aldri. Men det betyr jo ikke at jeg ikke liker å la meg inspirere. Jeg tror nok de aller færreste klarer å måle seg med disse jentene sine kreative ferdigheter på kjøkkenet. OG for å være helt ærlig får jeg ganske prestasjonsangst av mindre. Men derfor er jeg nettopp veldig glad for at de har tatt med både oppskrifter og temaideer til ulike feiringer. Det eneste jeg kan love er at jeg skal gjøre mitt beste for å få til fine feiringer i vår lille familie og jeg kommer til å prøve meg på en og annen kake og jeg kommer til å bruke toroposer noen ganger.

Goodiebagene

Ja, du leste riktig. Det ble flertall. Vi fikk ikke mindre enn to goodiebager hver siden det ikke var plass til alt i den ene. Jeg ble særlig glad for et lite emaljesmykke fra Opro. Det passer perfekt som gave til Storkfrøken sammen med et smykkeskrin som jeg har tenkt å gi henne når jeg skal ha navnefest for henne på nyåret (jeg har lagt ut bilde av det på instagram @Onskemor). Vi fikk også en liten skål fra Wik og Walsøe i den populære alveserien, kremer fra babor, plakat fra alfabetika, overaskelser fra festfabrikken og Theas hus, Plumbo fettløser og x-it luktfjerner-spray og eksemplarer av magasinene foreldre og barn og babydrøm. Også fikk vi selvfølgelig boken JukseSuperMamma. Også fikk vi en rekke gavekort og rabatter fra Kattnakken, Viga, Festfabrikken og Inspiration by Laa. Så jeg har allerede planlagt å bruke noen av disse rabattene på julegaver. Jeg har sikkert glemt mange av gavene. Men her er oversikt.
image

Ballongslipp

Ballongslipp var ikke helt min greie for å si det slik. Jeg ruver ikke akkurat i landskapet med mine 160 cm. Og når alle andre også har på hæler, så hjelper mine 5cm ekstra lite der også. Jeg hadde rett og slett ikke sjans til å få tak i en eneste ballong. Jaja.. heldige var de som fikk tak i ballong med premie da. Her ser du alle premiene. Jøjemeg så deilig det hadde vært å vinne en weekend på Holmsbu spa.

Hvordan gikk det så med Storkfrøken?

Jeg ringte og snakket med barnevakten og mamma rundt halvti. Storkfrøken hadde sovnet uten problem til vanlig tid rundt halvåtte ved hjelp av godnattasang og klokka halvti sov hun fremdeles. Når jeg er hjemme så våkner hun iallefall en gang i timen hele kvelden. Jaja… Men da vi nettopp hadde satt oss i bilen på vei hjem, ringte mamma og lurte på om jeg hadde begynt å kjøre. Storkfrøken hadde nemlig våknet rundt ti og DA fikk hun ikke sove igjen. Så da jeg kom hjem rundt midnatt var hun fremdeles oppe. Hun fikk sitte oppe, så hun gråt ikke. Men hun ble glad da hun så meg, og da jeg måtte gå på bade for å få av meg kjolen før jeg kunne amme, så begynte hun å gråte sårt. Så da var det godt å hoppe rett til køys og kose og amme og vi sovnet fort og godt begge to. Men selvfølgelig kan ikke babyer sove noe lenger selv om de sover mindre på natten. Tvert imot. Hun våknet tidligere enn vanlig og jeg var såååå sliten.

Men jeg har konkludert med at det går helt fint å dra litt vekk fra Storkfrøken, men kanskje vente til hun ikke ammes på natten mer før jeg gjentar dette.

Klem fra Ønskemor

4 Comments:

  1. Kvelden var helt super. Og jeg gleder meg til neste gang.. hehe.. Tusen takk for flotte ord, det varmer <3

  2. Godt å se at du kom deg ut på tur:)

    Kan virkelig anbefale regntøy fra Kattnakken. Har siden barna begynte i barnehage for 3 år siden, testet ut flere merker, og dette er det beste jeg har prøvd – desidert beste! Barnehagen skruter også av det:)

    • Ja. Jeg angrer ikke for å si det slik på at jeg dro. Helt klart et høydepunkt.
      Ja, jeg har veldig godt inntrykk av kattnakken. Skal helt klart vurere det neste gang Jeg trenger regntøy.

Legg inn en kommentar