Kjemisk graviditet

Så gikk det ikke denne gangen. Jeg har som vanlig testet ganske iherdig. I begynnelsen av forrige uke hadde jeg enda positiv test etter eggløsningssprøyten, men på onsdag ble den helt blank. Dermed visste jeg at en eventuelt positiv test etter dette ikke ville være falsk. Allerede på torsdag kunne jeg så vidt ane at streken kom tilbake. Jeg hadde også hatt ganske tydelige symptomer på graviditet som for eksempel ligamentstrekk. Men allerede torsdag syntes jeg symptomene hadde avtatt noe. På fredag var testen atter en gang blank, så da tante rød banket på døren fredags kveld var jeg ikke overasket. Jeg pleier aldri å få mensen før det har gått 14 dager etter eggløsning. Det går vel heller som regel mer enn 14 dager. Denne gangen gikk det 11/12. Dermed føler jeg meg ganske sikker på at jeg har hatt en kjemisk graviditet denne gangen. Ganske så lik opplevelse som jeg hadde etter mitt første ivf-forsøk ved CFC i mai 1013.

Det mest overraskende med dette er at jeg i det hele tatt har vært nesten gravid. Jeg hadde jo aldri trodd det etter så mange mislykkede insemineringer og ivf-forsøk. Hadde jeg ikke vært så knyttet opp til én spesifikk donor, så hadde jeg nok prøvd flere insemineringer nå. Men dråpene fra donor er verdifulle. Jeg ønsker virkelig at Storkfrøken skal få et biologisk helsøsken dersom det er mulig. Med min historie, så tør jeg ikke begynne å bruke av de fem stråene jeg har tilgjengelig i spermbanken.

Ellers: Storkfrøken har begynt å gå! I helgen har hun virkelig begynt å gå mye altså. Hun er fremdeles litt ustø, men hun kan gå noen skritt, stoppe, gå noen skritt igjen, stoppe, snu retning og så videre. Hun har til og med bøyd seg ned og plukket opp noe fra gulvet. Så gøy! Og det er det visst ikke bare meg som synes. Hun elsker å gå. Aller helst vil hun holde to hender når hun går, men det er gøy å gå helt alene også. Men noen ganger velger hun fremdeles å krabbe.

Ønskemor syntes det var god timing. Vi har nemlig hatt bursdagsfeiring i helgen, og jeg syntes det var så stas å vise fram for alle hvor flink hun har blitt.

image

Storkfrøken fikk så mye fine gaver til feiringen sin altså! Jeg er så takknemlig for de fine menneskene vi har rundt oss. Noen få av gavene på bordet var til meg og 🙂

Men å arrangere selskap må Ønskemor rett og slett bli flinkere til altså. Det var rett og slett pyton å stresse med. Iallefall når tante rød melde uanmeldt visitt to dager før selskapet. Det var skikkelig dårlig timing. Note to self: start planleggingen i god tid neste gang (begynn nå!)

Håper dere har hatt en fin dag og nå ønsker jeg dere en god natt.

Klem fra Ønskemor.

10 Comments:

  1. Huff, så synd at det ikke gikk veien:| Men jeg håper virkelig at lille frøkna di får et søsken dag:)

  2. Æsj, men jaja – da har du i alle fall prøvd den enkle måten. Så heter det bedre lykke neste gang!

    Masse flotte gaver! Gleder oss til å se Storkfrøken gå rundt neste gang vi møtes 🙂

  3. Så fin blogg du har 🙂

  4. Måtte inn i bloggen din og lese, og jammen var det ikke et innlegg jeg ikke hadde fått med meg! Kjemisk graviditet må være utrolig kjedelig. Det å se testen gå fra nesten til blank igjen.. Er det allikevel verdt å teste så tidlig syns du?

    Krysser fingre og tær for neste gang!

    • Ja. Jeg synes absolutt at det var verdt det. Glad for at jeg vet at det faktisk var så nære på etter en inseminering. Jeg opplevde det samme etter første ivf-forsøk. Det var mye tøffere den gangen. Men da lærte jeg jo at det var en mulighet og har alltid hatt den tanken som en mulighet fra til testdato. Da jeg ble gravid tenkte jeg hele veien at det sikkert var kjemisk, så jeg stolte ikke på at det ville gå selv om jeg så at testene ble sterkere for hver dag. Først ved testdato klarte jeg å senke skuldrene litt og tenkte at jeg faktisk vra gravid. Når jeg opplevde en ny kjemisk denne gangen så var jeg så forberedt på det at det gikk helt fint.

Legg inn en kommentar