Koloskopien

Huff… ja, gjør dere klar til å høre om den verste opplevelsen jeg noensinne har hatt (iallefall fysisk).

Tarmsjekken gikk bra på den måten at de ikke fant noe galt. Men det hadde jo egentlig vært veldig fint om de fant noe også. Da hadde jeg jo … ja, fått et svar. MEN FY F…. det er noe av det jæ…. jeg har vært med på i mitt liv. Jeg trudde tarmtømmingen var det værste, og det var virkelig smertefull, for det tok en evighet før det virket, og imellomtiden bygde det seg opp et skikkelig gassproblem i magen min. Jeg så ikke gravid ut, men som disse sultne, underernærte barna i Afrika. Og det gjorde VONDT. Ikke blund på øynene mine ett øyeblikk den natten. Når det endelig begynte å virke, avtok jo smertene, men da måtte jeg jo holde meg på do. Nei, det frister ikke til gjentakelse. På pakningen sto det at middelet skulle virke etter 1-3 timer, med meg så gikk det 6. Jeg skjønte jo raskt at jeg måtte ta ladning nummer to tidlig for å rekke å komme meg til sykehuset til tiden dagen etter, så den tok jeg klokka 03.00. Da hadde første ladning roet seg litt. Middelet jeg brukte til tømmingen het Citrafleet og var et pulver som jeg hadde i et glass vann og som smakte deilig sitrondrikk – første gangen. Da jeg skulle ta det for andre gang, holdt jeg på å brekke meg, men det var nok mest fordi jeg hadde så vondt i magen. Da magen endelig var tom på morgenen måtte jeg komme meg til Ullevål. Det skulle da gå greit? Ut døra og strenet mot t-banen i full fart, men plutselig kjente jeg at jeg måtte hjem igjen og ta bare ett dobesøk til før jeg satte meg på banen. Var det en ting jeg var sikker på, så var det at det ville jeg helst slippe å gjøre på t-banen. Da fikk jeg heller komme litt sent til timen. Jeg kom bare fem minutter for sent til timen, og reisen hadde gått strålende.

Nå skulle man jo tru at det verste var unnagjort, men neida. Selve koloskopien gjorde dritvondt (haha). Der også var jeg visst veldig uheldig, for de sa at noen syntes ikke det gjorde vondt i det hele tatt, andre syntes det var ubehagelig, mens andre igjen syntes det gjorde direkte vondt. Jeg syntes det gjorde så vondt at de måtte gi meg smertestillende intravenøst og jeg holdt på å spy. Det var helt for jæ…. Det kjedelige var også at da fikk jeg følelsen av at han ikke kikket godt nok. Jeg syntes han burde gjort jobben mer grundig, men så kan det jo hende at det var medisinene som gjorde at jeg fikk den følelsen. De tok uansett noen prøver som skulle sendes til et laboratorie, så det er bare å vente på svar. Men mest sannsynlig er det ingenting. Jeg er iallefall glad for at de ikke fant hemorider. For det hadde vært så utrolig flaut. Uansett… ingen grunn til at jeg ikke kan bli gravid nå heller. Jeg er rett og slett frisk som en fisk. Og det er nesten litt ergelig.

En ting som slo meg da jeg lå der, var: Hvordan i huleste skal jeg orke å gå gjennom en graviditet og en fødsel som ikke orket dette? Det var da bare noe som beveget seg i magen? Tåler jeg ikke det, så tåler jeg vel heller ikke en baby som ligger og sparker, og enda mindre en fødsel? Er jeg pingle? Mamma kunne betrygge meg at det ikke var helt det samme, men jeg tror ikke helt på henne. Uansett, så er barneønsket mitt større enn den frykten. Men vondt gjorde det altså. Jeg skrek! Ja, nå sier muskelterapeuten min at jeg tåler smerte veldig godt, for han kjenner jo at jeg er øm i muskulaturen og det han gjør for å jobbe med det er virkelig ikke godt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro jeg.

Ja, så dette har blitt litt av en uke. Litt mer heftig enn jeg hadde regnet med. Startet med urinveisinfeksjon, syk på tirsdag, kurs på onsdag, og denne koloskopien på torsdag. Jeg hater å være så mye borte fra undervisning. Jeg beklaget meg for elevene da jeg var tilbake i går. Jeg hadde jo egentlig lovet dem kake også, men da de fikk høre hele koloskopihistorien min, lo de godt, og hadde forståelse for at det kanskje ikke var så greit å lage kake under slike forhold. De fikk se film som avslutning før påska da. Heldigvis så passet det godt inn i engelskundervisningen å vise dem den filmen nå. Så det ble en rolig avslutning før påske, både for meg og dem. Jeg er ikke tilhenger av å bruke for mye film i undervisningen egentlig. Det kan bli litt enkelt. Men i år har jeg faktisk ikke vist noen filmer i engelsken, siden jeg visste at jeg skulle ha om afroamerikanernes historie og om Amerikas urbefolkning nå fram mot sommeren. Da passer det veldig godt å bruke noen gode filmer. Så det kommer jeg til å gjøre.

Ja, det siste ble vel egentlig en avsporing? Ja, det kan være det samme. Det handlet iallefall om min uke. Nå nytes påskeferie!

Ønsker alle som har ferie nå, en god ferie, og dere andre en god helg!

Klem Ønskemor

2 Replies to “Koloskopien”

  1. Himmel å hav, la meg aldri få sjekka tarmen, da skal jeg hvertfall be de om smertestillende straks. Det hørtes ikke godt ut, samtidig er det jo bra å vite at man er frisk da og ikke er noe farlig nedi tarmen..
    Hehe, men jeg lo litt av elevene dine som lo av deg. Ikke pent gjort da 🙂 De som skulle kommet med kake til deg, spør du meg!
    Jeg må nok jobbe til uka, men hadde vært deilig med fri hele uka..
    God påske til deg 🙂

    1. He he … Elevene lo nok mest av måten jeg fortalte det på, at jeg fortalte det, eller at jeg også lo godt selv av det. Eventuelt en kombinasjon av alle tre. Det føltes ikke som at det lå noe som helst ondskapsfullt bak ialle fall. No hard feelings. Bare en hyggelig avslutning på uken.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.