Litt klaging og 12 uker!!!!

Jeg hadde ikke planer om at bloggen skulle bli et klagested for meg. Men det er ingen andre steder jeg synes jeg kan klage for mye. I prøvergruppene blir det iallefall feil å klage på graviditetssymptomer, for jeg vet jo selv hvor sårt det er å høre på når man så gjerne skulle byttet situasjon. I gravidgruppene synes jeg heller ikke det helt passer. Det er jo helt ærlig talt ikke noe synd på meg. Vi har alle våre plager og enhver graviditet føles så forskjellig og individuelt. Men dette er mitt sted, så jeg velger å klage litt, selv om jeg ikke har noenting å klage på egentlig.

Gravidsymptomer er nemlig ikke barebare. En dag kan starte veldig bra, helt jeg sånn helt plutselig må tømme magen helt brått og plutselig. Hvor kommer det fra liksom? Jeg var jo ikke kvalm en gang? Andre dager går jeg og er kvalm konstant og jeg blir kvalm når jeg spiser for mye og jeg blir kvalm når jeg spiser for lite. Jeg gleder meg så enormt til denne verste tiden er over. Og krysser intenst fingrene for at det faktisk går over og ikke skal være slik i hele ni måneder. Heldigvis, så er ikke dottene i ørene like intense lenger. De kommer og går litt mer, og da blir det ikke like intenst. I begynnelsen var de der nesten 100% av tiden som jeg var våken og ikke lå og slappet av. Nå kommer de bare i blant. Som når jeg står på kjøkkenet og driver med noe som har en lukt jeg ikke helt kan tåle, for da bruker jeg neseklypa som jeg bruker til svømming, for å unngå oppkast og kvalme. Da kommer dottene. Men jeg må si at det er en billig pris å betale for å unngå kvalmen. Ser utrolig smart ut 😉

image

Ikke akkurat den sunneste frokosten

 

Men HALLO! Jeg er jo faktisk inne i min tolvte uke. Jeg er 12 fullgåtte uker i dag (!!!) og da er det jo på tide med en liten feiring eller hva? Jeg skal virkelig ikke klage. Jeg burde jo være den lykkeligste jenta i mils omkrets. Men… ja, hadde jeg bare forstått det helt. Det er fremdeles altfor uvirkelig til at jeg helt klarer å ta det inn over meg. Og jeg som var klar for fødsel den dagen jeg startet med prøving for 3.5 år siden. Prat om fødsel til meg nå, så glemmer jeg helt at det angår meg, og i verste fall blir jeg fysisk dårlig bare av å tenke på fødsel. Jeg skal ikke gjennom det….. eh… jo, det skal jeg… det er bare følelsene som ikke er heeelt der til å ta det innover seg helt enda. Det er godt jeg har noen måneder å vokse på og forberede meg mentalt på det som skal skje.

Men jeg må si at ultralyden på torsdag, gjorde det med ett litt mer virkelig. Jeg lengter allerede etter å se det lille gullet igjen om seks ukers tid. Og da får jeg også vite hvilket kjønn som gjemmer seg i magen min. Spennende 🙂

Merkelig i grunnen. Da jeg startet med prøving, så hadde jeg ingen annen forestilling i hodet enn at jeg ganske snart skulle trille rundt på en barnevogn, tørke gulp og skifte bleier… jeg VAR der mentalt i hodet helt og holdent og kunne startet med alt på dagen. Nå derimot, så klarer jeg ikke se for meg at jeg går rundt og triller en barnevogn lenger. Eller at det skal ligge en liten krabat og sove i sengen sin fredelig og stille her hos meg. Alt som er fortrengt må jeg virkelig jobbe med å hente tilbake nå. Merkelig. Jeg VET jo at jeg skal bli klar som et egg i god tid til å ta imot det aller vakreste inn i livet mitt…. I mellomtiden skal jeg prøve å nyte graviditeten på tross av litt plager. Det er jo tross alt de plagene jeg har missunnet andre i lange tider. Nå er det min tur og jeg skal ikke gå rundt og fokusere på alt det negative. Det ER faktisk verdens beste kvalme <3

De siste ukene, har jeg registrert at magen har vokst litt. Jeg tviler på at det er babyen som synes direkte, for den ligger godt nede i bekkenet enda. Ja, eller er så vidt på vei opp. Men både den og livmor har vokst såpass mye nå at det har skjøvet andre ting oppover, slik at jeg har fått en liten bilring. Jeg har også gått opp igjen de halvannet kiloene som jeg gikk ned de første ukene. De som forsvant fra rumpa og ansiktet mitt og andre steder på kroppen jeg gjerne skulle beholdt de få kiloene jeg hadde. Og kiloene har helt klart lagt seg på magen og gitt meg det som kan begynne å likne litt på en bilring. Nice! Men jeg er jo glad, for det er jo helt klart en god start på det som skal vokse og bli enda større.

imageOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tenkte å prøve å sammenligne før- og etterbilde. Litt vanskelig å se noen stor forskjell kanskje? Men det er en liten forskjell altså. Jeg har faktisk nøyaktig de samme klærne på meg. Jeg ser jeg burde hatt armene opp på det begge bildene. Det til venstre er tatt denne uken, mens det til høyre er nok veldig slik jeg så ut rett før jeg ble gravid, selv om det ble tatt i mars 2011 når jeg var i Danmark for mitt aller første insemineringsforsøk på Stork. Jeg ser iallefall at magen ser litt mer oppblåst ut nå uten at jeg presser den ut. Jeg er helt «normal» på bildet. Jeg ser også at rumpa er mye flatere. Den forsvant de første ukene jeg var gravid.

Den siste uken har jeg faktisk begynt å kjenne at livmoren begynner å bevege seg opp fra bekkenet også. Jeg kjenner den som noe litt hardt helt nede mot skambeinet. Åh, som jeg gleder meg til den kommer helt opp og kan vokse utover slik at magen blir synlig større. Jeg har registrert at veldig mange gravide plages over at kroppen endrer seg og man blir stor. Jeg kan ikke noe for det, men jeg synes det er noe av det vakreste som finnes. Jeg gleder meg intenst til å gå rundt å strutte med magen min jeg også. Jeg gleder meg til å kjenne de første bevegelsene til babyen, men jeg gruer meg til de blir skikkelig kraftige. Heldigvis er det ingen mulighet til å angre da 😉

I dag våknet jeg og kjente meg kvalm som vanlig om morgenen. Så jeg ble liggende å spise opp mandlene som sto på nattbordet. Det var veldig lurt. Det gjorde at jeg faktisk kunne ta det litt mer med ro da jeg sto opp. Jeg trengte ikke stresse ut på kjøkkenet for å få i meg dagens første, lille måltid. Så nå har jeg lært meg ny rutine. Og mandler skal alltid ligge i veska fra nå av. Det er ikke det beste jeg vet, men det funker og da er det virkelig verdt det. Takk til Frøyaklinikken for et supergodt råd.

Nå må jeg hive meg rundt og komme meg i dusjen og slikt. Dagens gjøremål og plikter kaller. Jeg har masse på agendaen.

Ønskemor.

 

14 Comments:

  1. Jeg er så enormt glad på dine vegne 🙂 Du skal bli mamma, du! På den ene sia har jeg lyst til å si at du må passe på å glede deg. Jeg «angret» faktisk litt etter min første graviditet over at jeg ikke hadde klart å glede meg, men av forskjellige grunner var bekymra, samt ikke helt klarte å forholde meg til det. På den andre sia: det har jeg selvsagt overhodet ingen rett til å si. Forstår kjempegodt at det er vanskelig å sette gleden i forsetet. Uansett er vi sikkert kjempemange som gleder oss for deg!!
    God helg! 🙂

    • Ja, jeg har tenkt på det der med å nyte svangerskapet. Jeg har jo gledet meg så intenst til dette. Men det ER jo virkelig ikke lett, når magen er oppblåst og hard og kvalmen herjer. Og jeg kan ikke tenke meg at noe blir bedre utover. Og nå framover, dersom kvalmen forsvinner, så er det jo ikke så mye igjen å merke, og DET blir vel også stressende, for da bekymrer jeg meg for det også…. Men, ja, jeg skal prøve å glede meg over svangerskapet. Foreløpig gleder jeg meg aller mest over at jeg slipper flere utgifter til fertilitetsbehandlinger med det første. Og nå er til og med ALT gratis 🙂

  2. Jeg syns at det bør være lov å klage. Det kommer jo av at man ikke føler seg på topp, fysisk og eller psykisk. Men det er jo greit å være bevisst på det positive også. Og det er du jo. Men det å gå gravid er noe helt annet enn å drømme om, og ønske å være gravid. Teori er i det hele tatt noe helt annet enn praksis. Jeg hadde også store drømmer og illusjoner, men opplever graviditeten både på godt og vondt nå når den er en realitet. Det betyr ikke at jeg angrer, eller at jeg ikke er glad for barnet. Jeg elsker henne <3 Men det er tøft i svingene. Helt normalt. Syns det er fint at du setter ord på det, jeg.

    Jeg kan forresten se en liten mage 🙂 Det er veldig kjekt når den begynner å syns, men jeg må bare advare at uvikelighetsfølelsen kan komme og gå veldig lenge. Og bekymringene vil nok følge oss resten av livet 🙂 Og så tror jeg at vi har mye godt i vente også 🙂

    Klag i vei du. Og fortsett å glede deg over barnet samtidig 🙂 Det går helt fint an 🙂

    • Huff… ja, det bekymringene…. det er nok nå de begynner for alvor. Men alternativet ville jo være veldig trist. Jeg får holde ut og i mellomtiden skal jeg bruke bloggen som min lille klagevegg ved behov.

  3. Selv så etterlengtet graviditeten er , er det grusomt å være kvalm! Jeg var kvalm 24timer i døgnet i nesten 4mnd. Og det var forferdelig! Selv om jeg var veldig klar over hvor ekstremt glad jeg var for at vi hadde lykkes på forsøket, var kvalmen så altoppslukende å mattende at Å! Så du har all rett til å dokumentere kvalmen, 😉
    Håper kvalmen gir seg og du får noen flotte uker og mnd gravid! Det er deg så vel fortjent! 🙂

  4. Grattis med 12 uker!! En skål med druer på nattbordet var min redning i begge svangerskap 🙂 Kvalmen skyldes visst bl.a at blodsukkeret svinger mer enn vanlig og druer får ihvertfall raskt blodsukkeret til å stige. I tilfelle du vil ha noe annet enn mandler, som variasjon 🙂

    • Tusen takk for tips! Grunnen til at homeopaten anbefaler mandler er at mandler har ikke så raske karbohydrater. Det tar litt lenger tid å få blodsukkeret opp, men holder seg også oppe litt lenger. Druer gir nok et skikkelig sukkerkikk, men man ramler raskt ned igjen. Hun mente at det beste mot kvalmen er å få i seg mest mulig langsomme karbohydrater og begrense de raske til når det er absolutt nødvendig, så det er det jeg prøver på da. Men helt enig i at druer smaker VELDIG godt i disse tider.

  5. Jeg la faktisk merke til det da jeg så på Dagsrevyen, at du hadde fått bittelitt mage. Minimalt ja, men en liten endring. Stas!

    Og nå er det virkelig, du skal bli mamma! Det beste som finnes av alt i hele verden 🙂

    • Så¨du det virkelig? Jeg ser det iallefall veldig godt. Når jeg står foran speilet og prøver å trekke magen helt inn for å få den til å være like flat som den var, så er det iallefall helt umulig. Uansett hva jeg gjør, så er det en liten bump på den. Deilig følelse, men jeg gleder meg til andre kan se det tydelig også. Når jeg ser på hvordan den er nå, så skjønner jeg at jeg kommer til å bli virkelig stor. Herlehet… svimlende stor… utrolig spent på hvordan det vil bli 🙂

      • Ja, jeg kommenterte det faktisk til kona 🙂 Du er jo så tynn, og da blir det jo synlig med litt «bilring» 🙂 Det er herlig med stor mage og mye liv, men fryktelig tungt også! Da er det også lov å klage 😉 Litt trist at jeg mest sannsynlig ikke skal oppleve det flere ganger, men jeg føler meg som verdens heldigste som har to nydelige gutter 🙂

        • hehe…. nå kommenterte pappa at han hadde sett det også. og jeg kommer nå akkurat fra familiemiddag, og jeg satt i sofaen etter at vi hadde spist, med beina opp. Da blir jo magen, som allerede er full av mat, presset enda mer ut på grunn av sittestilling. Jeg følte meg diger, så kommenterte pappa plutselig at jeg kom til å bli stoooor. hehe… «ja, jeg begynner å blir stygt redd for at du har veldig rett i det» svarte jeg da. 😀

  6. Klaging er lov – både her og der. Kanskje tåler andre mere enn du tror? Håper det snart blir bedre. Tenkt at 12 hele uker har gått! ….og snart vet du hvem som bor der inne.

    • nei, du, nå blir det lite blogging. Jeg fikk jo mail om at jeg hadde fått kommentar og så glemte jeg det helt bort igjen. Joda. Mange tåler nok litt klaging. Men jeg vet at noen som har prøvd å bli gravid veldig lenge synes det er vanskelig å høre på. Det skal respekteres. Dermed er prøverstedene ikke et sted for gravidsymptomer. Ja, helt klart at gravidgruppene går an. Men allikevel, så vet jeg jo at alle har ønsket det like sterkt og alle har følt på plagene mer eller mindre likt. Hvorfor skal jeg klage liksom. Jeg har det jo ikke verre enn andre. Men bloggen er mitt sted og det stedet jeg skriver ned om min hverdag. Det blir jo også en dokumentasjon for meg selv og kommende barn, så der synes jeg det er helt på sin plass og fortelle om hvordan hverdagen min er. 🙂 så da gjør jeg det 🙂

Legg inn en kommentar