Litt usikker på det meste om dagen…

Men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Jeg har bestemt meg for at kanskje er ikke Finland eneste vei til å bli mamma. Kanskje kan jeg allerede reise til Danmark allerede i juli og bruke åpen donor ved ivf. Eller kanskje er det til og med en mann som skal til. Nå ser det jo ut som at det er en mulighet for at alt blir snudd på hodet i livet mitt og kanskje det ikke er aktuelt å prøve å bli mamma til sommeren uansett. MEN jeg er ikke klart for å legge alt på hylla. Jeg har allerede bestemt meg for å gjøre noe. Jeg kan ikke sitte på hylla og gjøre ingenting for å få drømmen til å gå i oppfyllelse. Det som haster mest føler jeg er jo eggene mine. Nå vet jeg at jeg har egg, men jeg kan ikke vite noe om hvor lenge det varer. Derfor kommer jeg uansett til å “redde” noen av disse eggene nå. Jeg har tatt kontakt med CFC for å planlegge uttak uansett. Det skal jeg gjøre til sommeren. Dersom jeg er singel, så kommer jeg til å gjøre et ivf-forsøk i samme slengen, men dersom sivilstatus skulle være endret, så legger jeg bare eggene på frys. Enkelt og greit.

Jeg fikk raskt svar på henvendelse til CFC fra Svend Lindenberg om at de kunne hjelpe meg. Jeg fikk også et tidspunkt for telefonsamtale med dem. Det er deilig å tenke på at det tross alt smått om senn går framover med prosjektet mitt. Så på mandag skal jeg prate med et flott dansk menneske på CFC som kanskje kan hjelpe meg videre. Jeg  håper det er Svend Lindenberg, men jeg vet ikke hvem som pleier å gjøre disse samtalene jeg? Uansett, så planlegges det videre, selv om det egentlig går litt tregere enn det så ut til å gjøre en stund. Jeg har også bestilt time til gynekologen for å planlegge medisinregime. Det er vel en viss forskjell på medisineringen for ivf og bare uttak, selv om kanskje ikke det er de helt store forskjellene? Crinonegel blir iallefall overflødig når jeg bare skal gjøre uttak.

Ja, jeg som skulle ønske jeg satt med alle svarene om hva framtiden skulle bringe, må igjen ta til takke med å ta en dag om gangen. Men jeg begynner jo egentlig å bli ganske god på det nå da.

Ellers er sengen definitivt ute fra soverommet mitt, og jeg sover på sovesofaen i stua om dagen. Det går helt greit, men det er jo ingen varig løsning. På soverommet ryddes det, men det er mye å gjøre på jobben, så det går smått. Jeg trur jeg må sette av noen dager i påska og bare få det gjort, slik at jeg kan få inn en skikkelig seng. Kontorpult har jeg iallefall fått meg. Jeg har satt opp en ivar-hylle fra ikea og jeg har også kjøpt meg en kontorstol fra ikea som jeg trives veldig godt med.

image

Klem fra Ønskemor

10 Replies to “Litt usikker på det meste om dagen…”

  1. Hei!

    Jeg og min mann bruker CFC, og det er nok mest sansynlig at du får snakke med Svend Lindenberg når du skal ha telefonsamtale på mandag.
    Jeg mener det som regel er han som man snakker med aller første gang.

    Han er i allefall en utrolig koselig lege 🙂 .

    Jeg har fulgt litt med på bloggen din, men aldri lagt igjen noen komentar 🙂
    Men synes du er utrolig åpen i allefall 🙂

    Lykke til videre 🙂

    Klem fra meg 🙂

    1. Så fint! Det er på grunn av dr. Lindenberg jeg velger CFC. Han må jo være en av de mest annerkjente legene på området. Trygt at han ivaretar alle så godt.

      Så hyggelig at du følger bloggen min. Ja, for meg har åpenheten vært veldig viktig og riktig. Det er også godt at jeg får så mange tilbakemeldinger fra folk som er glad for min åpenhet. Jeg er så glad for at jeg kan hjelpe andre santidig som jeg får så mye igjen for det selv.

  2. Hei igjen!

    Ja, jeg har faktisk ALDRI vært borti en så hyggelig lege som Lindenberg.
    Kanskje jeg har vært uheldig…
    I allefall får jeg ikke hjelp til barnløshet i Norge fordi jeg har hatt en vanskelig barndom.
    Jeg turte ike åpne meg for legen i DK med en gang, siden jeg hadde fått avslag i Norge.

    Men etter ca 1,1/2 år så snakket jeg med Svend.
    Jeg hadde så store problemer med å si det, så glad mannen min var med.
    Jeg hadde bært på dette så lenge men følte liksom at jeg kunne stole på den legen.
    Men var samtidig redd for at han skulle vende meg ryggen om du forstår meg rett?

    Jeg har egentlig lyst til å blogge om det, men jeg vet rett og slett ikke om jeg tør.
    For meg virker det som om jeg blir “bøtlagt” fordi jeg har hatt en vanskelig barndom, men jeg kan jo heller ingen ting for at barneværnet ikke grep inn den gangen.

    Jeg håper det lykkes for deg!
    Vi har ikke stoppet, og kommer nok ikke til å gjøre det heller.
    Men vi har drevet å pusset opp leiligheten for ser etter ett hus i stede.
    Vi har 3 hunder så greit å ha en hage som de kan løpe fritt rundt 🙂

    Klem fra meg!

    1. Så flott å høre at Lindenberg er så flott. Jeg har jo hørt det før, men det er godt å få det bekreftet flere ganger. Jeg er veldig spent på hva jeg får ut av samtalen. Gleder meg faktisk til hvert bittelille skritt jeg gjør om dagen i forhold til prosjektet mitt. I fjor var det tilfredstillende å prøve iallefall. Nå som alt har stått litt på stedet vil, har det på en side vært godt med pause og på den annen side har det vært godt å få gjort noe.

      Det er også godt at det var ok opplevelse å fortelle om bakgrunnen din og hvorfor du ikke får hjelp i Norge. Huff. Vi er altfor firkantet i Norge. På den ene siden kan jeg skjønne argumentasjonen. Men jeg mener at når folk ønsker seg barn og egentlig kan jo hvem som helst få barn, mange som ikke burde fått. Også skal staten stelle seg til dommer over hvem som skal få hjelp av dem som ikke klarer det på den naturlige måten. Det er noe som skurrer for meg altså.

      Når det gjelder å blogge om det som er vanskelig, så har jeg mange meninger om det. Man skal være 100% komfortabel med å dele uansett hva slags kommentarer man får. Jeg har fått noen negative kommentarer på min blogg og selv om jeg var forberedt på at det kunne komme, så kom det allikevel som et slag i trynet. Både før og etter at jeg har stått fram med fullt navn, så har det vært tøft fordi jeg blogger om noe som er veldig personlig for meg. Det skal man vite og tygge godt på før man begynner å blogge om tøffe tak i livet. Jeg har nok valgt ut mitt fokus som jeg føler meg trygg på når jeg blogger. Enkelte deler av livet mitt holder jeg for meg selv. På den ene siden er det for å beskytte de jeg har rundt meg og som jeg er glad i og på den andre siden må jeg beholde noe privat for meg selv. Jeg har hatt en trygg og god oppvekst og kan ikke sette meg inn i hvordan det er, men jeg trur allikevel jeg ville vært veldig forsiktig med å dele av det. Rett og slett fordi at denne internettverden gjør folk mye mer frekke enn de ville vært ansikt til ansikt. På nettet kan man kommentere anonymt og gjemme seg. Det er helt utrolig hvordan det åpner opp for krenkende og sårende kommentarer. Om du allikevel velger å gjøre det, så står det virkelig respekt av det. Så jeg ønsker deg uansett lykke til, særlig med prosjektet i Danmark.

      Åja… hund og hage er et must. Hos meg også!

      Klem

  3. Hej,

    Jag följer med stort intresse din blogg som du vet 🙂
    Jag har läst att de på CFC inte använder sig av öppna donatorer, vet du om det stämmer? Jag kan inte riktigt förstå varför man vill välja en icke-öppen donator – om man har ett val förstås, eftersom ens eventuella barn då inte kan ta reda på något om pappan. Jag är inte redo att åka till Danmark än men jag läser mycket om det för att bilda mig en uppfattning om vad jag vill…

    Kan man frysa ägg i Danmark alltså? Vet du hur mycket det kostar? Man kan ju göra det i Göteborg från och med för ett halvår sen. Det kostar cirka 30 000 svenska kronor, ganska mycket med andra ord. Vet du vad det kostar i Danmark?

    Så många val… men tänk om vi hittar varsin man snart och lyckas bli gravida på “vanligt sätt”. Tänk vad bra det vore.

    kram!

    1. I Danmark sier lovgivingen at leger ikke kan bruke åpen donor. Men den loven blir mest sannsynlig endret nå og vil tre i kraft fra juli. Så etter juli vil de nok kunne tilby åpen donor ved CFC også. Det er på grunn av denne lovgivingen at jeg har vurdert ivf i Finland.

      Ja, ved CFC kan de tilby nedfrysning av egg. Jeg vet ikke hva det koster enda, men det skal jeg ta rede på i morgen når jeg prater med dem. På sidene dems så det ut som at det kostet ca 2-3000 (husker ikke riktig) men jeg regner med at det er selve uttaket, så må man sikkert regne rundt 10000 i medisiner og så kommer det nødvendigvis noen utgifter til lagring. Men jeg trur nok det blir billigere en i Gøteborg ja.

      1. Då har jag missuppfattat, jag trodde att man på CFC inte heller brukade åpen donator vid insemination heller, men det är kanske inte så. Tack så mycket för ditt svar!! Och kostar det så mycket mindre att frysa ägg i Danmark så ska jag verkligen ta reda på mer om det. Det tar lång tid för mig att åka till Göteborg också så Danmark är nästan lika bra 🙂 Jag har ju bestämt mig för att frysa ägg efter att jag opererat bort mina myom, så jag har några månader kvar innan jag ska göra det. Jag lär mig så mycket nytt i din blogg – tack!
        Kram

  4. Hei igjen!
    Ja, det med blogging.
    Jeg har en blogg alt, men ikke turt å åpne meg på den enda.
    Den er ikke søkbar på nettet, men jeg har også sett at jeg kan stille inn så man må logge seg på med ett eller annet fra Google om du forstår hva jeg tenker på?

    Det hadde på en måte kanskje vært greit å høre råd fra andre, og hvordan andre kanskje ser på saken i forhold til meg.

    Men som skrevet så er jeg litt i tvil selv om jeg ikke ville skrevet mitt navn i bloggen.

    Klem igjen til deg 🙂

    1. Ja, det er helt klart noen vurderinger man må gjøre, og man finner bare svaret selv. Det er nesten umulig å si på forhånd hvordan man kommer til å reagere dersom det blir tøft. Samme hvor forbered jeg var som sagt. Så ble det tøft. Enkelte kommentarer har vært virkelig tøffe å takle, og derfor valgte jeg å ikke publisere dem heller. De kom helt klart fra mennesker som ikke ønsker meg godt. Det de sa hang heller ikke på greip, så det var liten vits å publisere det egentlig. Men det hjelper lite når jeg allerede har sett dem, for de graver seg inn i sjelen og klarer å såre masse før jeg klarte å bestemme meg for å heve meg over det å gå videre. Men det var helt klart de første som var vondest. Etterhvert, så har jeg klart å distansere meg mer fra det. Det var helt klart værst i tiden etter at jeg var på tv. Men for meg er jeg ikke i tvil om at det har vært verd det tross alt.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.