Med ett snudde livet i en ny retning.

//sponset innhold//

minalmanakk2016

Jeg, som bare skulle fortsette å nyte boblen min helt til august. Nyte late morgener, at Storkfrøken sov lenge og til og med en lang og deilig blund på dagen. Jeg skulle ikke ha noen flere gjøremål enn strengt tatt nødvendig. Jeg skulle bare være mamma og nyte at jeg bor i et land som lar oss være det, ikke så lenge vi vil, men så lenge det kreves. Siden jeg ikke fikk barnehageplass, så kunne jeg jo heller ikke jobbe… eller? Jeg skal innrømme at jeg nok søkte litt sent fordi jeg egentlig ikke ønsket noen plass og var glad da avslaget kom, så jeg kunne sende det som dokumentasjon til nav på at jeg hadde prøvd, men ikke fått, barnetilsyn. Da var det jo ikke min feil, og jeg ville ha rett til overgangsstønad fram til hovedopptaket i August.

Så dukket den opp… en stillingsutlysning. En fast stilling, med mine fag. Den går det rett og slett ikke an å la være å søke på for en arbeidsledig alenemamma. Så jeg begynte å undersøke mulighetene for dagmamma eller barnehage i nabokommunene…. det hele vokste rett og slett på meg. Jeg har nok merket en Storkfrøken som den siste tiden har blitt mer sosial og som trives godt i lag med andre barn. Å bare være hjemme, er ikke like trivelig i lengden lenger for hun kjeder seg etter en stund. Så ut av huset må vi uansett…

Vi fikk utferdstrang… kanskje begge to? Jeg følte det hvertfall i det øyeblikket jeg så utlysningen, at NÅ var jeg virkelig klar for å jobbe igjen. Det er jo faktisk snart tre år siden jeg sluttet i lærerjobben min i Oslo og jeg har kun jobbet litt som svømmelærer og en kort periode hadde jeg et engasjement i 50% etter at jeg sluttet i Oslo. Også har jeg jo vært i mammapermisjon.

I og med at jeg plutselig skjønte at jeg snart blir opptatt med jobb i 100%, så fikk jeg dårlig tid med å få gjort litt annet. Dermed har jeg startet allerede denne uken med dagmamma til Storkfrøken. Det er litt av en overgang for oss begge altså. Men jøjemeg så deilig å slippe oppstarten samtidig med jobbstart. Denne uken har hun vært tre dager hos dagmammaen. Det har endret døgnet vårt fra tidligere soving fra 21/22 til 9/10 til at vi i dag sto opp 6.30 og i kveld sovnet hun 19.30. Jeg skulle nemlig på et kurs i dag. Avtalt før jeg bestemte meg for å starte med dagmamma samme uken. Veldig dårlig planlegging. Men i dag har Storkfrøken vært hos «Moa». Det er mammaen min og bestemoren til Storkfrøken. Storkfrøken elsker Moa, så det er ikke noe stress. Hun merket knapt at jeg kom tilbake etter en lang kursdag i Oslo. Hun leste bok med Moa og det var visst viktigere enn meg. Det gjør meg glad, men samtidig kjente jeg stikket i magen, for vi har ikke hatt de fineste kveldene den siste uken. Og etter en laang dag borte fra henne, var det bare kvelden igjen til meg. Det har vært en rastløs Storkfrøken som ikke har vært klar for å sove selv om hun har tydelig vært overtrøtt siste uken. Slitsomt. Tydelig at hun endringene ikke går ubemerket hen.

Heldigvis gikk sovingen lett i kveld. Vi samsover, men vi har pleid å ha hver vår dyne. Jeg legger meg alltid sammen med henne og holder rundt henne… men da med hver vår dyne. At det ikke har falt meg inn å prøve å sovne inn under samme dyne. Det gjorde jeg i dag. Hun koste seg og sovnet fort. Håper jeg ikke jinxer nå, men at det var dette som skulle til og som vil funke framover også.

Akkurat nå er jeg så spent på tiden framover. Hvor og hva skal jeg jobbe med? Og ikke minst, skal Storkfrøken fortsette hos dagmamma eller skal jeg prøve å finne en barnehageplass til henne?

Den fine almanakken har jeg fått sponset av www.personligalmanakk.com

6 Comments:

  1. Jeg har ikke barn og det er sikkert mye jeg ikke vet om støtteordningene i den forbindelse. Men en ting vet jeg og det er at det er ALT annet enn gratis å ha barn i det lange løp. Vi har gode støtteordninger i dette landet, ja, men fullt SÅ gode er de ikke – heldigvis, hadde jeg nær sagt, vi vil jo ikke ende opp som Hellas;) Må innrømme at jeg skvatt litt da du skrev om planlegging av barn nr 2, samtidig som du har vært tydelig på at du fortsatt lurer litt på hva «du skal bli når du blir stor» som det heter:) Men du har jo masse kompetanse og dette ordner seg nok. Lykke til med jobbsøk! Og gratulerer med morsdag:)

    • Ja, det er helt riktig. Og helt klart at det skal lønne seg å ha jobb. Jeg er glad for at jeg skal klare å kunne klare meg helt selv. Arbeidsgiverne virker veldig interessert i kompetansen min. Jeg er også veldig heldig med foreldre som klør etter å få lov til å handle gaver til barnebarn. Jeg kommer nok allikevel til å tenke litt alternativt med tanke på jobb og framtiden. Men jeg vil ikke si for mye om det enda siden det henger litt i luften. Jeg kommer iallefall ikke til å slite økonomisk. Det er sikkert. Men jeg tenker også at jeg vil gjerne prøve å holde forbruket vårt nede og lære Storkfrøken at hun ikke kan få alt hun ønsker seg, og heller ikke de dyreste klærne og utstyret. Vil også minne om at utgifter kommer veldig an på hvordan og hvor man bor og løser en del praktiske ting i hverdagen. Vi har flyttet til et område der boligprisene ligger relativt lavt, men er i god vekst. Det tror jeg er god investering for framtiden også.

  2. Oi, beklager – jeg misforstod – trodde «bare» du hadde søkt jobb jeg; men du fikk den jo også – så flott! Gratulerer så mye og lykke til.

  3. Tenk at det går så fort, at de er så selvstendige allerede i denne alderen! Datteren din er bare 10 måneder, min litt eldre, men jeg merker også godt selvstendighetstrangen. Det er både godt og vemodig. Kan man gratulere med ny jobb forresten…? Eller hadde du bare søkt?

Legg inn en kommentar