Møtet på Ava-klinikken

Så til innlegget jeg kan tenke meg at en del har ventet på. Møtet på Ava-klinikken.

Det var veldig hyggelige mennesker som jobbet der. Jeg synes jeg har fått all mulig god service fra dem og jeg ble betrygget på at jeg skal kunne ringe til dem når som helst å spørre om det er noe jeg lurer på.

Først kom jeg inn til legen. Vi gikk gjennom hele historien min og fikk oppklart alt som måtte oppklares før vi kunne prate mer om regime (som han kalte protocoll). Vi tok utgangspunkt i at jeg har endometriose, siden han mente det virket sannsynlig siden jeg beskrev veldig typiske smerter. Derfor ville han anbefale langt regime med nedregulering med nesespary (eller sprøyte) før selve stimuleringen. Det er visst på grunn av endometriosen. Det er større sjans for overstimulering og litt dårligere eggkvalitet, men samtidig sannsynlig å få flere egg. Jeg er med på alt legen anbefaler og har bestemt meg for å slutte å tenke på fordeler og ulemper med slike ting som jeg ikke har noen forutsetninger for å mene noe om. Han forklarte det meste som jeg trengte å vite om medisinene. Han ville overlate til min gynekolog i Norge å være med på å avgjøre om vi burder gjøre endringer utifra resultatene fra lapraskopien. Han mente også at jeg kom til å få en medisinsk behandling for den i Norge som jeg skulle følge. Jeg skulle også følge anvisningene fra legen i Norge i forhold til når jeg eventuelt skal gjøre ivf-forsøket som skal times til det beste tidspunktet etter lapraskopien. Veldig godt at de kan samarbeide.

Så var det til den gynekologiske undersøkelsen. Jeg var på syklusdag 14 i går, og hadde håp om at jeg kunne få vite litt om eggløsningstidspunkt. Han mente at eggløsningen mest sannsynlig hadde skjedd, som jeg trodde, men det hørtes ikke ut som at det var veldig lenge siden. Det var nesten så jeg var fristet til å spørre om en dose med sperm inni der, men jeg sto over. Det har ikke funket før, og funker nok ikke igjen. Jeg har også bestemt meg for å slutte å filosofere over når egget mitt slipper og hvor lenge det lever. Jeg skal la alle slike vurderinger være opp til legene å vurdere sammen med medisiner. Jeg er ferdig med å tenke på slikt.

Han syntes alt så veldig fint ut (selvfølgelig… det sier de jo alltid). Det var ingenting på ultralyden som skulle tilsi endometriose, så om jeg har det, så er det sannsynligvis ikke mye og det er nok ikke på eggstokkene. Men han ville gjerne kjenne etter selv. Og da mente han at han kunne kjenne endometriosen som en litt hardere klump akkurat bak mot endetarmen hvor jeg kjenner smertene. Jeg kjente selvfølgelig akkurat den samme intense, lokale smerten når han rørte borti den og skrek til. Det gjør VONDT! At jeg aldri har koblet dette sammen før? Nå er det jo så klart at det må være noe. Jeg er så glad for at jeg får svar på dette spørsmålet allerede i morgen. Han mente smertene mine og plasseringen som han fant var veldig typisk. Det liker jeg. Det er på en måte betryggende, og jeg trur jeg vet litt om hva jeg kan forvente meg i morgen, selv om jeg ikke er helt klar for smertene når jeg våkner opp.

Jeg spurte om hvorfor denne endometriosen kan være årsaken til at jeg ikke klarer å bli gravid. Han kunne ikke si sikkert at det er derfor jeg ikke har fått det til, og han kunne heller ikke si akkurat hvorfor det er vanskeligere å bli gravid om man har endometriose. Jeg vet jo at det går helt fint an å bli gravid om man har endometriose, så jeg er virkelig ikke noe klokere. Men jeg har bestemt meg for at så lenge legene kan være kloke for meg, så skal jeg prøve å ikke være det. Jeg skal bare krysse fingrene og håpe at det går denne gangen.

Når det gjelder lapraskopien i morgen, så føler jeg jo egentlig at diagnosen allerede er satt, så det blir inn for å fjerne så mye jeg får fjernet, og håpe at jeg får et behandlingsopplegg etterpå, som kan hjelpe meg fram mot ivf-forsøkene for å øke sjansene maksimalt.

Etter at jeg hadde vært hos legen skulle jeg møte en sykepleier som gikk gjennom regimet med meg. Det kan hende at regimet blir endret, men det får vi bare se an. Vi regner med at det er dette lange regimet som skal til for min del. Jeg fikk helt sjokk da sykepleieren ba meg teste ut gonal-f-pennen. Jeg skulle rett og slett sprute ut 125 milligram i vasken for å teste ut pennen. Jeg lurte på om ikke det var forferdelig dyrt, og det kunne hun bekrefte. Så det var nok ikke vann nei, som jeg hadde håpet. Jeg sprutet 125mg gonal-f i vasken. Er det mulig? Jeg ble nesten litt irritert. Jeg har iallefall fått prøve pennen da.

Så da var det bare å få oppklart misforståelsene med navnene mine. De skjønte ikke hvilken rekkefølge de skulle være i. Jeg har nemlig tre navn og i disse dager, er jeg ikke veldig glad i det mellomste som er ABB sitt etternavn (det siste). Det var helt tydelig at de syntes det var ubehagelig å kalle meg det også. Da det så ut for dem som at det var fornavnet mitt. De hadde nok også 22.juli i tankene. De kjenner nok navnet hans der også. Vi ble enige om å ta det til slutt eller droppe det. Jeg gjør det gjerne.

Nå er det bare å slappe av og lade krefter til den store dagen i morgen. Jeg heldig og blir hentet hjemme i kveld og venninna mi skal kjøre meg til Lillehammer, så skal vi overnatte hos hennes foreldre der til i morgen. Og så blir jeg kjørt til sykehuset i morgen tidlig. Det er godt å bli tatt vare på. Etter det, skal jeg ta skikkelig vinterferie 🙂

Ønskemor

4 Comments:

  1. Hmh. Er jeg den eneste som tenker Marit Breivik når noen sier det etternavnet? 22 juli er for meg ABB, ikke noe annet. Ikke vil jeg tenke annerledes heller.
    Nå er jeg så «velsignet» at jeg har Norges vanligste etternavn, eller et av de vanligste i alle fall. Dog, jeg vurderer å ta tilbake moren min sitt etternavnet. Bortsett fra foreldrene hennes og søsteren hennes (og barna til søsteren hennes) er det ingen i hele Norge, eller hele verden(!) som har det etternavnet. Men det fungerer heller dårlig internasjonalt. Det er en Æ i navnet.

    Hmh. Jeg skrev visst om noe helt annet. Men det var det siste du skrev om så det ble litt det første jeg tenkte på…

    Alt høres ut som det har gått på skinner så langt. Det lyder nesten litt for bra… Huff, at jeg tenker slik. Men det er jo bare strålende at reisen og alt gikk så godt da vennen! 🙂

    Finnene har en veldig striks kultur som sier at «kan du ikke gjøre noe helt perfekt så skal du la være». Jeg har møtt flere finner som ikke har noe problem med å forstå svensk, men å prate det, neiggu…

    Oh, jeg kanskje burde ha lært bort den lille finsken jeg kan før du dro? 😛
    Jeg hadde en finlandssvensk jente i klassen min når jeg gikk på barneskolen. Lillesøsteren hennes og jeg var venner i mange mange år. Så fikk jenta barn så var vi ikke venner mer. Eller vel, vi mistet kontakten bare.

    Men det var flott at det gikk så bra! 🙂
    Krysser fingrene videre for at det fortsetter å gå like glimrende! 🙂

    • he he… det hadde jeg faktisk ikke tenkt på en gang. Har aldri tenkt over det faktisk… Det andre navnet mitt er veldog sjelden, og det er derfor vi har brukt det som hovedetternavn, selv om B er pappas navn. jaja…. navnet skjemmer ingen er det noe som heter, men jeg skjønner at det er upraktisk å ha med æ, ø eller å i navnet sitt. Det trøbler det til internationalt. Samtidig, så er jo det bare et praktisk spørsmål som absolut lar seg løse. Jeg har ei veninne med ø i etternavnet som har bodd i utlandet mesteparten av sitt liv (kun ett år i Norge) og det har da gått bra det.

      Ja, Finlandsbesøket var veldig greit å få gjennomført og helt uproblematisk. Det var befriende enkelt. Gid alt hadde vært så enkelt i dag som det ble på mandag, men sånn er det ikke. I dag har alt gått helt annerledes enn jeg hadde forutsett. 2.5 time i narkose var noe lenger enn både jeg og legene hadde tenkt oss på forhånd. Det beklagen legen som hadde operert meg. Men det får jeg komme tilbake til i et innlegg.

      Jeg liker at finnene har en slik kultur. Det må vel bety at de er grundig i ivf-forsøket. Jeg klarte meg da fint med den engelsken og svensken jeg kan, så det går nok bra. Jeg kan et ord på finsk, og det er vel det eneste ordet jeg garantert ikke kommer til å få bruk for på noen av reisene mine dit og det er «kippis» (skål).

  2. Håller tummarna för att allt går jättebra. Det är spännande att följa din resa!

Legg inn en kommentar