Nå kan baby bare komme

I dag er jeg 37 uker på vei, og Fema har hatt sitt årsmøte. På onsdag hadde jeg min siste arbeidsdag, så nå har jeg ikke mer jeg MÅ gjøre før babyen kommer. Vel, litt etterarbeid med Femaårsmøtet er det, men den største jobben er gjort, og jeg kommer til å fortsette å være leder i Fema, selv om jeg skal ha barn, så det er alltids litt å gjøre. Men jeg er SÅ glad for at vi bestemte oss for å holde årsmøtet nå i februar, før min fødsel og ikke i mai, som vi også kunne ha. Jeg aner jo ingenting om hvordan livet med baby blir, så alt som er gjort er godt tenker jeg. I kveld skal det «feires» med andre episode av Vikings på nettbrett og tidlig i seng med mørk sjokolade. Fordi jeg fortjener det. Det er jo tross alt lørdagskvelden.

IMG_5577

I går var jeg på kino og fikk endelig sett Fifty Shades of Grey. Jeg har jo lest bøkene, og det er jeg glad for. Jeg trur ikke jeg hadde likt filmen så godt om ikke det var for at jeg hadde lest bøkene først. Bøkene er jo desidert best. Og jeg må si at det kommer litt tydeligere fram i bøkene at dette faktisk ikke handler om at mannen har kontroll på kvinnen i et usunt forhold. Men at hun faktisk klarer å «ta overtaket» på han gjennom at hun holder på sin integritet. Det kommer nok til å bli tydeligere gjennom de neste filmene som kommer, men enn så lenge, så forstår jeg kritikerne som ikke synes filmen holder mål. Jeg koste meg da.

Under kinofilmen i går, så begynte jeg å få kynnere, og de ble stadig sterkere og til tider ganske smertefulle. Da jeg kom hjem, så var de fremdeles ganske sterke, og holdt på enda da jeg la meg. Jeg våknet opp flere ganger i natt av ubehagelige kynnere. Jeg tenkte litt med gru på den kvelden jeg var på besøk hos Balanse da hun var litt under 3 uker før termin og hun hadde ganske heftige kynnere hele kvelden mens jeg satt der. Morgenen etter var hun blitt mamma. Så jeg har drømt og fryktet gjennom kvelden og natten at jeg måtte avlyse årsmøtet, eller at jeg kom til å trenge å komme meg raskt til sykehus mens jeg var i Oslo. Men det har altså gått bra. Kynnerne gikk til slutt over, og jeg har vært til Oslo, og nå er jeg hjemme igjen og kan puste lettet ut. Jeg er ikke blitt mamma enda, årmøtet er avholdt og kynnerne har gitt seg, så jeg håper hun venter litt til med å komme. Nå har jeg nemlig planer om iallefall et par uker, med beina høyt hevet og et rolig liv. Kanskje jeg skal strikke litt?

Håper dere alle har en fin lørdagskveld.

Klem fra Ønskemor

Legg inn en kommentar