Oppdatering på rugedag 8

Jada, jeg vet at dere lurer. Jeg tester fortsatt. Det begynner å bli rutine. Om kvelden setter jeg en engangskopp på dolokket, slik at jeg ikke skal glemme å tisse i den som det første jeg gjør når jeg står opp. Jeg legger også fram en crinoneapplikator og finner fram morgendagens tabelletter: jern, d-vitamin, folat, albyl-e og prednisolon (grøss og gru…. den siste smaker vondt og må absolutt ikke ligge for lenge på tungen før jeg svelger)

Om morgenen står jeg opp (uten vekkerklokke, jeg er jo student i år, så jeg har enda ikke begynt å måtte opp til noen tid), går på do, tisser i koppen, tester, legger testen til side, vasker hender, tar tabelletter, pusser tenner, kler på meg, og glemmer nesten å sjekke at testen er negativ i dag også. Jeg kommer nok nesten til å skvette å bli overrasket dersom den skulle vise seg å bli positiv en dag. Men slik er det altså, jeg har rett og slett ikke troa. Jeg klarer ikke å tro at det er nå det skal skje.

Allikevel har jeg det veldig bra. Jeg har så fred og ro i kroppen. Jeg har ikke noe stress. I går fikk jeg flyttet det siste store flyttelasset, og siden jeg hadde fått beskjed fra klinikken om at jeg ikke fikk lov til å bære, hadde jeg god forståelsesfull hjelp av pappa og broren min. Veldig behagelig å flytte da, når man kan stå og dirigere hvor alt skal…. ja, litt vanskelig å holde seg unna noe bæring da, men det tyngste prøvde jeg meg iallefall ikke på. Nå har jeg bare utvask igjen i Oslo, og det meste er egentlig gjort, så det blir en enkel jobb. Her står det esker og rot over alt, men det er jo ingen hast. Jeg har det helt fint og jeg slapper av og leser og tar egentlig bare vare på meg selv om dagen.

Jeg er rett og slett ikke deppa over at jeg trur dette er nok et mislykket forsøk. Jeg finner så stor glede i å tenke på de gode resultatene. Det at jeg har hele fem egg på frys og klarte å lage 7 supre egg på ett forsøk, er så seier for meg at jeg er egentlig bare glad. Når det gjelder festingen, så har jeg en følelse av at jeg har litt vei igjen å gå. Jeg trur at jeg må flere ganger til akupunktur, og jeg trur at jeg må legge om kostholdet mitt. Det var ei som sendte meg denne linken om diett for kvinner med endometriose, og da var jeg allerede igang med å innse at jeg måtte kutte ut noe mat, særlig raske karbohydrater og lurte på om jeg skulle prøve litt lavkarbo. Men nå har jeg bestemt meg for å prøve å holde meg noenlunde til denne endometriosedietten. Her blir ingenting gjort veldig ekstremt, men jeg skal finne en gylden middelvei slik at jeg klarer å finne mat jeg kan like. Det er viktig å like maten også trur jeg. Jeg har også fått noen innspill fra en kollega om «antikreftmat». Siden det går veldig mye på det samme, så finner jeg mange oppskrifter der også.

Dette med å legge om kostholdet har sittet langt inne for meg. I mitt hektiske liv, med jobb, prøving og stress, så har tanken på å bruke masse energi på å legge om kosthold, vært helt uholdbar for meg. Nå derimot, har jeg overskudd og det er flere tiltak jeg skal gjøre for å bedre sjansene. Jeg skal også komme meg mer ut i bevegelse. Endelig har jeg tid til dette og det er så deilig. Jeg satser også på stabil døgnrytme som passer for meg som er a-menneske. Jeg legger meg som regel halvti (i dag har jeg visst gjort et unntak) og jeg bruker aldri vekkerklokke, men sover til jeg våkner av meg selv. Det er utrolig godt og hjelper veldig på stressnivået kjenner jeg. Selv om jeg ikke har vekkerklokke, så står jeg som regel opp mellom 6 og 7, da skjønner dere greia med at jeg virkelig ER et a-menneske.

Det er rett og slett bare deilig om dagen. Jeg har minimalt med gjøremål. Altså, jeg har nok å gjøre, det er ikke det. Jeg har masse pappesker, men de forsvinner ikke, så det stresser jeg ikke med. Jeg skal også levere fra meg leiligheten i Oslo snart, men jeg er i rute, så det er ikke stress… Jobb? Jeg har permisjon fra jobben i år, så i år skal jeg være fulltidsstudent med studielån. Det er godt de pengene kommer snart, for de ubetalte regningene må snart gjøres noe med. Også skal jeg jobbe litt. Jeg selger Casa og jeg skal  jobbe litt som svømmelærer, så jeg trur det skal gå rundt økonomisk. Og det er fantastisk deilig å være helt gjeldfri akkurat nå. Tross alle turene jeg har hatt til DK.

Totalt sett så trur jeg dette blir et fantastisk år, og jeg skal bli gravid, så fortsettelsen blir bare veldig god. Jeg har brutt en ond sirkel og med denne nye starten er jeg på vei til et nytt og bedre liv. Et liv der jeg har overskudd til menneskene rundt meg som betyr mye for meg. Det har jeg ikke klart så godt som jeg egentlig har ønsket før. Jeg kjenner nå at det er veldig godt.

Men nå må a-mennesket legge seg, og jeg er for trøtt til å lese korrektur, så en og annen leif har nok lurt seg inn. Men det trur jeg ikke skader noen, så det får gå bra.

Klemmer fra Ønskemor.

6 Comments:

  1. Så godt å være a menneske!! Vet ikke hva jeg er, men elsker morgenene selv om kveldene også er sååå fine!! Synes det er trist å lese at du ikke får positiv test :/ selv ble det ekstra 4 dager på hormoner, så det blir spennende, igjen!! Klemmer fra meg!!

    • Ja, kanskje du er noe midt imellom? Noen må jo det også. Jeg kan også sove lenge om morgenen og jeg kan like kvelden også… men når det gjelder døgnrytme, så har jeg det absolutt best når jeg legger meg tidlig og står opp tidlig.

      Ja, nå blir det spennende for deg. Fire dager ekstra på hormoner etter første scanning er helt normalt. Er det mange folikler på vei?

      Klem tilbake

      • Har det nok best når jeg legger meg tidlig og oppe i rett tid, migrena liker det sånn ihvertfall 🙂

        Det ble etter 2 scanning jeg fikk fire ekstra dager, gikk litt sent med foliklene. Jeg har 25 på høyre og ca 10 på venstre 🙂

        Fortsatt ingen blå strek hos deg? :/

        • Ja, jeg kjenner det også fort på hodet om jeg sover lenge eller legger meg seint. Oi, da da gikk det tregt ja, men det trenger vel ikke bety noe? Jeg har ikke testet i dag, siden jeg fikk mensen og blør så mye at det fristet lite å teste. Jeg tester med testen jeg fikk fra klinikken på lørdag bare fordi jeg har fått beskjed om det, men det er nok ikke noe håp dessverre.

  2. Nei forstod det sånn at det ikke hadde så stor betydning, heller at det var bra. Så det gjenstår å se :/ huff, det må være så fælt å blø sånn…. Føler med deg, virkelig!! Enn om det kunne vært enklere da??

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.