Oppdatering uke 38

I går rundet jeg altså uke 38. Bare to uker og to dager til termin og min bursdag. Tenk om vi får bursdag på samme dagen. Det hele er med ett blitt både veldig virkelig for meg, men også mye mindre skremmende. Denne uken har jeg merket stor endring i det meste.

IMG_5646-2

For det første, har jeg blitt stoor! Plutselig poppet den lille magen min ut. Det gjør ingenting egentlig. Jeg er bare stolt av den jeg.

For det andre, har jeg blitt helt rolig hva fødsel angår. Jeg gruer meg ikke et sekund lenger. Jeg gleder meg nesten litt. Jeg gleder meg til å holde jenta mi i armene mine og være stolt av å legge bak meg svangerskap og helt sikkert en smertefull fødsel. Smerter er jeg ikke redd. Smerter er psykisk så lenge det ikke er farlig. Ja, litt overdrevet kanskje, men jeg trur faktisk at man kan gjøre smerter bedre eller verre ut fra hvordan man tenker og hvordan man spenner kroppen eller ikke. Fødsel i seg selv er jo ikke farlig, og kvinner har gjort det til alle tider. Selvfølgelig ikke fritt for fare, men jeg føler meg godt ivaretatt av sykehus, jordmødre og de jeg har rundt meg og jeg har ingen kjent risiko for komplikasjoner og vet heller ikke om noen i familien min som har hatt det. Det er deilig å gå inn i de siste ukene med disse tankene. Jeg kan love at jeg ikke har hatt så rolige tanker hele veien. Deilig at roen kommer nå. Alt til sin tid.

Forrige helg merket jeg stor endring i magen, livmor, nedentil, i bekkenet, og ja, hele området egentlig. Som jeg har skrevet om, så var jeg nesten redd for at fødselen var igang på mandag. Det var den heldigvis ikke. Men i tiden etter har jeg merket en endring. Mye menssmerter, mye kynnere, mye øm og «sliten» livmor og ei frøken som klarer å treffe alle de ømme punktene mine med både armer og bein og mye «nedpress». Det er ingen tvil om at kroppen min og lille frøkna er i ferd med å forberede det som skal skje.

Jeg er mye mer sliten nå, og orker ikke så mye. Jeg trenger mye hvile og hviler så ofte jeg føler for det. Dottene i ørene er tilbake for fullt. Jeg slet mye med dotter i ørene i første del av svangerskapet, og fryktet jeg skulle ha dem hele veien gjennom som gynekologen sa jeg måtte regne med. Jeg har heldigvis sluppet det i mange måneder, men nå er de altså der igjen. Det gjør nesten vondt, nesten som litt mild øreverk. Det eneste som hjelper er å legge seg ned å hvile. Det blir mye strikking av det. Så nå får lillegull opptil flere plagg før hun rekker å komme ut trur jeg.

IMG_5618-2

Dette strikketøyet startet jeg vel med på onsdag, så her går det unna. Nå studerer jeg Nøstebarn sine oppskrifter med tanke på at jeg tenker å prøve meg på tøybleier. Da trenger jeg strikkede bleiebukser.

Godt man har litt å gjøre fra sofaen også. Er det noen som har andre tips til hva man kan bruke den siste laaange ventetiden til?

Klem fra Ønskemor

Legg inn en kommentar