Ordinær ultralyd: 19+3

Oh… det ble en lang dag. Men etter ultralyden, så har jeg bare gått rundt og smilt og vært så fornøyd. Jeg synes det er helt rart og surrealistisk følelse å endelig kunne si “henne”. Men det er en veldig deilig følelse. Jeg skal bare nyte den følelsen framover kjenner jeg.

Siden jeg har vært på ordinær ultralyd, så er det på tide med en ryddig og klar oppdatering, og den kommer her:

Min lille vakreste skatt:

Ordinær ultralyd

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Termin: Min bursdag! Den 24.mars (både ivf-termin, og to av ultralydene sier nøyaktig den samme datoen, så her følger vi skjemaet. Godt og beroligende for mor).

Uker på vei: 19 fullgåtte på lørdag som var, så 19+3 i dag.

Kjønn: Det er ei lita tulle <3

Navn: Da jeg gikk gjennom alle jentenavnene jeg har tenkt på etter ultralyden i dag, så var det ett av navnene som særlig talte til meg. Så jeg har faktisk nesten 100% sikkert bestemt meg siden det er det navnet jeg faktisk har tenkt lengst på (iallefall i 10 år). Men jeg må tenke litt på om jeg skal dele det her. Jeg er iallefall ikke klar for det enda.

Neste kontroll: Blir hos jordmor den 18. november

Aktivitet: Først lurte jeg på om det jeg kjente var aktivitet, for snart to uker siden. Så ble jeg enda mer usikker, for alt jeg hadde kjent ble borte noen dager. Men så i helgen har det kommet tilbake for fullt, så nå er jeg ikke i tvil lenger. Masse deilig kilende aktivitet. Lurer på om jeg har en turner i magen.

Hjertelyd: Har ligget på rundt 150 slag i minuttet. Kan ikke se at det kommer fram noe om dette fra ultralyden.

Morkaka: Ligger til venstre langt vekk fra åpningen.

Vann i kroppen: Nei

Kynnere: Nei

Vekt: +6 kg fra startvekt

Strekkmerker: Nei. (oi, jeg glemmer å smøre meg med den deilige strekkmerkeoljen som jeg har kjøpt fra Weleda. Den lukter nydelig av rose)

Plager: Kvalmen er der i blant, men den er sjeldent så ille at jeg kaster opp mer. Det gjorde jeg nok ferdig før uke 16 håper jeg. Dottene i ørene kjenner jeg kun veldig sjeldent, så det er heller ikke så plagsomt lenger. Jeg har hatt svært smertefulle ligamentsmerter og de kommer enda iblant. De siste dagene har jeg fått halsbrann, og det er nok “vennen” jeg skal ha med meg resten av svangerskapet skal jeg tro diverse forum. Men stort sett er jeg i super form og har fått mye av energien tilbake. Jeg digger å være gravid for tiden.

Humør: På topp.

Matkick: Jeg har nok ingen spesielle matkick. Jeg liker omtrent det samme som jeg alltid har likt. Men jeg er ikke spesielt glad i å lage mat for tiden. Og jeg har funnet ut at pasta med kjøttsaus holder kvalmen unna, så det blir veldig mye pasta med kjøttsaus (jeg tør ikke prøve å slutte å spise det en gang).

Utstyr: Jeg har arvet mye gutteklær, så nå trenger jeg litt mer til jente. Ellers så har jeg seng, sovekurv, tripp trapp stol, badebalje, vippestol, bæresele, masse leker, vognpose.
Barnevogn har jeg ikke kjøpt enda. Men jeg har bestemt meg for Emmaljunga duo s edge med luftdekk. Det står mellom to farger: Grey Cherry og Dakar. Gleder meg så til å få den i hus. DA blir det enda mer virkelig at det kommer en baby hit.

Barnerom: Her blir det samsoving en god stund i vugge eller kurv. Jeg kommer til å ha barnesengen stående på det rommet som er kombinert gjesterom og syrom nå og jeg kommer til å sette opp et garderobeskap der til lille frøknas klær. Men det tar nok lang tid før hun skal sove der inne. Kanskje litt på dagen bare. Jeg ser heller ikke for meg at hun skal få eget rom til leker på en god stund. Vi har jo stue og jeg har lyst til å være mest mulig sammen med henne. Med tid og stunder, skal jeg nok gjøre om gjesterommet til barnerom. Slik at hun har sitt sted å ta med venner.

Brystene: Er ømme, men ikke merkbart større.

Tungt: Nei. Men det presser godt oppover mot brystkassa og lungene og jeg merker det særlig godt på kveldene.

Tanker om fødselen: Er mine egne. Jeg er ikke klar for å prate/skrive så mye om det enda.

 

Mange klemmer fra en tvers gjennom lykkelig Ønskemor

2 Replies to “Ordinær ultralyd: 19+3”

  1. Gratulerer så mye med den lille tulla! Det er så godt å endelig vite 🙂 Da kan man begynne å snakke om henne og når navnet er helt bestemt, så blir det som om hun et naturlig medlem av familien allerede <3

    1. Ja, det er helt riktig. Jeg allerede godt i gang med å “teste ut” navn for meg selv. Og jeg trur nesten jeg har bestemt meg… det er deilig. 🙂

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.