• Få nye innlegg på epost

Nå skal dere høre…

… eller lese blir vel mer rett å si. Her er det ikke langt mellom tårer og jubel kan jeg fortelle. Jeg har vært hos Linda Johansen på Oslo City legesenter i dag. Hun kikket på mine folikler og der var det FEM!!! som var større enn 15 mm. Det vil si at Stork ikke vil inseminere meg. Jeg har ringt og grått mine salte tårer på telefonen med ei på Storkklinik og fikk tilslutt høre at de KUNNE inseminere meg dersom jeg fikk noen til å fjerne to egg for meg. Som sagt så gjort: Jeg ringte straks tilbake til Oslo City legesenter. De skulle høre med legen om det var noe de kunne utføre, så skulle de ringe meg tilbake. Men jeg hadde jo ikke tålmodighet til å vente på det, og dessuten, med de stive prisene, så tenkte jeg raskt ut at jeg sikkert sparer noen kroner på å få det gjort i Danmark. Dermed ringte jeg til CFC og der kunne de hjelpe meg med å fjerne to egg for 1500. Dermed ringte jeg tilbake til Stork og fikk time der og nå har jeg gjort alle avtaler. Eggløsningssprøyten skulle i følge CFC settes 33 timer før inseminasjon (av en eller annen grunn som jeg ikke orket å spørre om årsaken til).

Så nå er det bare å hive seg rundt. Jeg har bestilt flybiletter, siden det ikke var så veldig mye å spare på å kjøre buss begge veier. Deilig… godt å sove i egen seng både natten før og natten etter for en gangs skyld og nå bor jeg jo bare kort tid unna flyplassen, så jeg slipper den lange kjøreturen før og etter i tillegg til flyet. Dermed reiser jeg fram og tilbake på mandag. Time hos CFC en time før timen hos Stork, så er det rett tilbake til Oslo igjen. Blir ikke mye tid til å vase rundt i Køben, men det er greit. Jeg skal jo på jobb på tirsdag. Jeg har ordnet med interne bytter på jobben, slik at det går bra å være borte en dag.

Nå har jeg fram til i morgen kveld med ingenting annet på planen enn å komme meg til Vestfold for å besøke min ukegamle nevø 🙂 GLEDE!!!!

Ønskemor

Knasker Pergotime… og blir sikkert tante i dag!

Ja, da har jeg begynt å knaske pergotime igjen. 2x50mg som sist. Har fått time til Linda Johansen på Oslo City legesenter. Det koster flate meg 1080 spenn! Jeg vet IKKE om jeg kommer til å gå for det, eller prøve å finne en annen gynekolog. Det var da voldsomt. Jeg har bare egenandel hos gynekologen som jeg bruker fast, men det er 2,5 timer unna og jeg må ta det på fredag. Fordelen på Oslo City legesenter er at de har åpent også på lørdag som er syklusdag elleve, den dagen jeg bør ha ultralyden ifølge min gynekolog. Dersom jeg går for fredag, så må jeg sikkert ta en dag fri fra jobb for å få det til, det liker jeg ikke. Æsj, vanskelig problemstilling. Jeg ser jo også det, at jeg helt sikkert må bli inseminert på mandagen etter og det blir jo enda en dag, og det liker jeg enda dårligere. Kanskje jeg egentlig burde avbryte denne gangen og heller vente til neste forsøk som helt sikkert blir på en lørdag?

Uansett, jeg blir snart tante! Nå er de på sykehuset og jeg venter i spenning. Jeg skjønner jo nå, at jeg har fortrengt dette. Jeg har på en måte ikke innsett at det er nå det skal skje. Jeg har ikke kjøpt en eneste gave, enda jeg har hatt planer om MANGE! Jeg har heller ikke lagt dette inn i planene mine. Dersom jeg hadde gjort det, ville jeg jo sittet sammen med familien min akkurat nå og ventet i spenning. Men det har jeg ikke gjort. Jeg har reist til fjells for å få ryddet det siste jeg har her oppe. Noe skal på dynga, og noe skal på loppis. Jeg har også litt igjen som jeg skal ha med til Oslo. Jeg fikk ikke ordnet med alt dette før jeg begynte på jobb, så jeg må ordne det nå. Jeg MÅ det, hadde jeg tenkte meg om litt tidligere, så hadde jeg vel funnet en løsning på dette slik at jeg ikke måtte det. Jeg har også sagt ja til å ta to vakter på det hotellet jeg jobber litt på her oppe i helgen, så helgen er fullstappet med andre gjøremål. Hadde jeg vært litt føre var, så hadde jeg styrt dette annerledes, men det var jeg ikke og nå er jeg 7,5 time unna familien min som sitter i spenning og venter på vårt nye familiemedlem. Tårene mine renner i strie strømmer med en gang jeg tenker på det og her jeg sitter nå, klarer jeg ikke å holde dem tilbake. Jeg skulle vært et annet sted. Jeg prøver å svare på meldingen som mamma har sendt, men da forholder jeg meg til det, og det orker jeg ikke. Jeg har det best når jeg ikke tenker på det, og telefonen ligger stille og urørt. Neste helg, så håper jeg at jeg får til å reise dit innimellom gynekologtime og Københavntur da, det er jo bare halvannen time unna, så det skal vel ordne seg. Huff… håper alt går bra med mor og lillegutt.

Foresten. Det er veldig mange i vår familie som har bursdag på den 28. i en eller annen måned. Derfor hadde jeg trudd at han skulle bli født i morgen. Jeg håper ikke han bruker så lang tid. 27. august er også en fin dato.

Ønskemor

Jaja… CD1

I går tok jeg mot til meg og et skikkelig tak i nakken og gikk inn i nettbanken… det var gått altfor lang tid og jeg visste det. Det var derfor jeg også hadde utsatt det hele. Jeg gruet meg så til den deprimerende erkjennelsen at pengene er slutt. Jeg betalte alle regningene mine og noen var altfor sene og noen var til og med gått til inkasso (betalt litt for sent en rekke ganger, så inkasso på purregebyr på purregebyr, jeg har aldri opplevd makan, men jeg gidder ikke krangle på det. Men egentlig er det jo bare helt latterlig og skulle rett og slett ikke være lov. Jeg har jo betalt for svarte f…).

Da jeg var ferdig å betale alt jeg skulle ha betalt for en tid tilbake og alt jeg måtte betale denne måneden, var det mer penger igjen, så jeg betalte like greit noe som skulle betales neste måned også. Takk og lov for avtalegiro, og automatisk trekk, så var de aller fleste regningene betalt uten at jeg hadde tenkt noe videre på det. Da jeg var ferdig med alt dette, så jeg på økonomien framover, og se det, det blir da ikke et problem i verden å reise til Danmark neste måned. Fordelen med å bo i Oslo er at jeg slipper jo togbilletten som gjerne har kommet på nesten 1000 kroner før, og jeg har bedre tid til å komme meg til og fra Køben, så det er ikke noe problem å ta buss. Jeg skal også sjekke med Norvegian om ikke de kan klare å skaffe meg noen billige biletter, men kan de ikke det, så tar jeg buss… kan til og med hende at jeg klarer enda en tur… takk og lov for lønnsøkning 🙂

Jeg er ikke optimist, men jeg gir meg iallefall ikke på harde møkka. Tanta kom foresten først i dag tidlig, veldig sent etter insemineringen spør du meg, hele 16 dager. I følge min gynekolog KAN ikke mensen komme så sent etter eggløsning. Hva nå det betyr. Det må jeg sørge for å spørre om. Jeg skal undersøke om jeg får time hos denne Linda Johannesen på Oslo City denne gangen, så jeg slipper å reise så langt til gynekolog. Krysser fingre!

Ønskemor

Tungt…

I dag er det 15 dpo og jeg har tatt den første testen denne syklusen. Egentlig helt unødvendig for jeg kjenner på meg at tanta snart kommer og banker på døra. Testen var selvfølgelig negativ. I går hadde jeg en lang og god samtale med verdens beste pappa på telefonen og nå som jeg endelig kan slappe av litt etter flyttingen, så begynte selvfølgelig tårene å renne.

Det er mange følelser som jeg nå kan begynne å kjenne på. Jeg vurderer om jeg får til neste Købentur, det blir iallefall den siste på en stund. En annen viktig begivenhet er at min svigerinne har termin i dag. Jeg gleder meg så utrolig mye til å bli tante, jeg er spent, jeg sitter og gråter her bare jeg tenker på det. Jeg gleder meg til å holde mitt tantebarn i armene, men samtidig, så vet jeg ikke om jeg klarer det uten å bryte sammen. Derfor gruer jeg meg også. Jeg vet ikke om jeg klarer å være en søster for broren min og jeg vet ikke om jeg klarer å være svigerinne for henne og tante til barnet… akkurat nå.

Akkurat nå er det en ting jeg klarer bra, og det er å holde tankene vekk fra barn. Det eneste jeg klarer er å fokusere på er hverdagen min her og nå. Jeg kan gå på jobb, glede meg over å ha flotte kolleger og elever og jeg kan drive på hjemme i leiligheten min for å få det fint rundt meg her. Så lenge jeg gjør det, har jeg det strålende. Men jeg vet ikke om jeg klarer å sette meg ned å ta alle følelsene virkelig innover meg. Den dagen barnet blir født, vet jeg at det kommer, enten jeg vil eller ei: Følelsene. Hvordan skal jeg klare å være den jeg ønsker å være da, når jeg selv ikke får være det jeg aller mest ønsker?

Den eneste familierollen jeg føler å mestre oppi alt dette er rollen som datter, men foreldra mine er selvfølgelig helt oppi skyene begeistret over den nye rollen som besteforeldre. Jeg VET at jeg ikke skal tenke slik, men jeg kjenner et stikk av sjalusi. Ikke ovenfor broren min og hans kjære, for jeg unner dem dette og alt annet godt. Jeg blir missunnelig fordi det er ikke er mitt barn som blir mamma og pappas første barnebarn…. herregud hvor barnslig jeg er. Det hadde hjulpet så utrolig mye om jeg bare hadde fått en positiv test i dag. Det hadde faktisk gjort alt annerledes og jeg kunne svevet rundt på en rosa sky og bare gledet meg over alt det fantastiske som skjer rundt meg for tiden, for det er mye.

Ønskemor

Kort oppdatering…

… igjen…

Jeg er endelig UTE av den gamle leiligheten jeg har leid og jeg har fått fraktet alt jeg eier og har (nesten, noe står igjen på et lager der oppe fram til jeg får meg campingvogn) til Oslo og jeg har fått alt inn i leiligheten min. Phu! Foreløpig bor jeg fremdeles i pappesker, og det kommer jeg nok til å gjøre en stund, men sakte, men sikkert kommer ting gradvis på plass i leiligheten min. Jeg har vært på Ikea og skal friske opp litt her, så jeg trur det skal bli riktig fint. For første gang i mitt liv tenker jeg innredning som jeg skal trives med i mange år framover. Nå godtar jeg ingen midlertidige løsninger på grunn av at jeg ikke vet hvor lenge jeg blir boende. Her skal jeg bli boende lenge, og derfor skal jeg sørge for at det blir akkurat slik jeg vil ha det. Artig å drive på. Ja, så er jeg igang med den nye, gamle jobben min. Altså en skole jeg har jobbet på i tre år før, men har hatt permisjon fra siste året. Det er deilig å være tilbake til kollegene mine der og jeg gleder meg som en unge til å ta imot klassen jeg skal være kontaktlærer i til mandag. Det blir et spennende år. Jeg skal stort sett undervise på niende trinn i år.

Når det kommer til det siste forsøket, så er det jo gått 14 dager på mandag siden jeg var i København sist. Jeg har ikke testet denne gangen. Jeg har knapt nok ofret det en tanke for jeg har hatt så sinnsykt mye annet å gjøre og henge fingrene i. Flytting tar på og jeg har jo egentlig gjort nesten alt alene og klart meg kun med minimalt med hjelp. Trur det dreier seg om litt stolthet for min del det der nå. Jeg har flyttet så mange ganger oppimellom og fått så mye hjelp at jeg skjønner folk er lei av å hjelpe meg. Uansett… jeg har så langt ikke funnet noen graviditetstest i flyttekaoset, så det spørs om jeg finner noen før tanta kommer, så kanskje jeg bare like gjerne skal vente på henne. Det kjennes ut som at hun ikke er veldig langt unna, men jeg tipper at hun er her på tirsdag jeg. Som dere skjønner, er jeg ikke veldig optimist akkurat, men det er jo som vanlig det. Jeg håper og krysser fingrene for at jeg skal klare å få til et forsøk til nå i høst med pergotime og el-sprøyte. Huff…. foreløpig tenker jeg bare på neste forsøk og økonomien i det. Glemmer helt at jeg faktisk kanskje er gravid nå. Det kan jo hende, sånn teoretisk sett, men det føles absolut ikke slik.

Nå skal jeg prøve å få til å bli flinkere til å skrive her igjen, også skal jeg prøve å komme meg gjennom alle bloggene jeg følger også. På bloglovin har jeg 300 innlegg som venter på å bli lest. Det blir nok fremdeles ikke så mye kommentarer fra meg altså.

Ønskemor

102…

…uleste innlegg i bloglovin. Argh… dere skriver for mye til at jeg klarer å følge med og jeg har ikke tid til å lese blogger eller kommentere på sikkert en uke. Jeg kommer til å ende opp med 1000 uleste blogger. Skal innrømme at jeg kommer til å skumme gjennom en del, og det blir ikke kommentarer. Jeg skal prøve å få skrevet litt i min egen blogg, men det kommer smått om senn. Åja, så blir det jo testing også til uken. Skal innrømme at jeg ikke har ofret det en tanke så langt. Det er flytting som gjelder. Jeg og pappa har kjørt hver vår bil med henger en tur med flyttelass og jeg må nok ta en tur til alene før jeg kjører siste turen med hund og katt og det aller siste. I natt har jeg sovet i leiligheten min (elsker leiligheten), vært på ikea, hilst på min nye nabo som virket veldig hyggelig (slikt har så mye å si synes jeg når man bor i borettslag). Så har jeg kjørt den fem timer lange veien tilbake for å jobbe litt mer og pakke ut det siste av leiligheten. Var foresten innom på bensinstasjon og kjøpte bensin, gikk på do og la igjen lommeboken min på do. Da de ringte fra bensinstasjonen og spurte om jeg hadde lagt igjen lommeboken min på do, så var jeg allerede kommet et stykke videre, så derfor måtte jeg snu og det ble en femtimers tur mot normalt 4.5. Typisk meg.

Planene framover: Pakke ut det siste av leiligheten. Noe skal lagres her, noe skal kastes og noe skal jeg gi bort. Så har jeg tre vakter igjen på sommerjobben min: Imorgen, lørdag og søndag. Når jeg ikke jobber skal jeg gjøre alt jeg skrev over og så skal jeg vaske ut av leiligheten min og levere den på mandag. Så rekker jeg akkurat et møte i jobben min som jeg skal fortsette med her på helgebasis på mandagskvelden og så håper jeg at jeg skal få skutt litt på skytebanen med rifle. Det er oppskytingen til storviltjakta som gjelder. Jeg har jo jakt på rein i høst, så da må jeg det. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg skal rekke alt. Verken nå i helgen eller utover høsten. Men det har gått før, så det går vel nå også. Satser iallefall på det. Nå må jeg sove litt, så jeg orker alt jeg skal gjøre i morgen.

Har jeg en litt oppramsende stil nå? Jaja… sikkert «kjempeinteressant» men sånn er nå livet mitt om dagen. Gud som jeg gleder meg til å komme meg ut av leiligheten her og inn i leiligheten i Oslo. Det er «hjem» allerede faktisk.

Natta!

Klem Ønskemor

Kort oppdatering…

… bare sånn foreløpig. Jeg aner ikke når jeg skal rekke å skrive noe langt innlegg. Her går det nemlig unna. Det er rart å tenke på at for litt over to døgn siden satt jeg bare 50 meter unna der jeg sitter akkurat nå (hotellet jeg jobber på i sommer) og lurte på om jeg i det hele tatt skulle reise til DK denne gangen. Som dere vet, bestemte jeg meg for det. Jeg fikk sove to timer den natta før jeg fartet avgårde for å ta tog videre til Gardermoen. 2.5t i bil, 2t på tog, deretter flyet og plutselig var jeg i Køben. Nærmere beskrivelse av turen kommer senere. Jeg så foresten noe helt utrolig da jeg kjørte over fjellet, men det skal jeg også fortelle om senere. Premie til den som klarer å gjette hva jeg så foresten. Flybilettene var dyre i går, så det ble nattbusen hjem, så da jeg kom til Oslo i dag tidlig var det utrolig godt å legge seg i egen seng i egen leilighet. Jeg kjente i hele meg at Oslo nå er mitt nye hjem. Det var en veldig deilig følelse. Jeg fikk sove et par timer før pappa kom med henger. Så bar det avgårde igjen oppover dalen. Vel framme, var det bare å sette igang med første del av flyttingen min. Jeg har en del utstyr som skal lagres og da det var gjort hadde jeg ikke noen seng å sove i, så jeg og pappa har tatt inn på det hotellet jeg jobber på. Så da er jeg her igjen da og ringen er sluttet. I morgen skal jeg og pappa kjøre hver vår bil med hengere til Oslo igjen. Satser på å være avgårde innen 12, men det skal nok holde knapt tenker jeg. Foresten, jeg glemte at jeg også har vært og satt hunden min på kennel og hentet resten av utstyret som jeg har hatt stående hos eksen min. Godt å få det ut av verden også.

Som dere skjønner er det ikke mye tid til å tenke på hva jeg faktisk var og gjorde i Danmark i går, det var liksom bare en av alle de tingene jeg måtte gjøre. Jeg tenker heller ikke så mye på om det kan ha klaffet denne gangen heller. Jeg regner igrunnen bare med at det ikke har skjedd noe, slik at jeg bare finner ut at nå MÅ jeg ta en lengre pause for å redde økonomien min. Ja, sånn går no dagan… hurra… nå er det kvelden kjenner jeg. Beklager at jeg ikke orker å svare på kommentarer, men jeg er så sliten. Man får ikke mye god søvn på en buss skal jeg si dere. Nå skal jeg sove godt. Jeg og pappa er heldigvis enige om at vi skal sove lenge i morgen. Ja, tusen takk for kommentarer foresten. Veldig hyggelig. Men nå er det natta her.

Klem Ønskemor

Hjelp

Jeg reiser til Køben i morgen… Jeg klarte ikke la være. Blir veldig slitsomt og hektisk, men sånn må det bli. Nå skal jeg sove noen ørsmå timer før jeg setter meg i bilen mot Gardermoen. Gud så lett og behagelig de har det de som lager barn på den vanlige måten.

Ønskemor

– Posted using BlogPress from my iPhone