Enestående mor

Herlehet! At jeg har kommet meg gjennom denne dagen altså. Helt utrolig. Det har vært så innmari hektisk. Og som jeg antydet i forrige innlegg, så glemte jeg faktisk å ringe til klinikken i dag. Men om jeg hadde husket det, så hadde jeg uansett ikke fått ringt. Læreryrket kan virkelig være så hektisk iblant. Det er ikke alle dager man egentlig rekker å sette seg ned. Ting skjer. I dag har jeg hatt med elever til en fantastisk fin forestilling i regi av den kulturelle skolesekken. Og det var forsåvidt planlagt det, men at vi skulle komme tilbake til skolen så sent, var ikke planlagt. Pausen min ble tatt på bussen hjem, så var det bare å få kommet seg direkte til neste undervisningstime. Etter det var det riktignok et langfriminutt. Men da oppdaget jeg en timeplanglipp og jeg skulle være to steder samtidig senere på dagen. Svømming med en klasse og undervisning i en annen klasse overlappet hverandre såpass at det ikke gikk. Så da ble friminuttet mitt brukt til å oppklare det. Phu. Og da ble jeg jo så stresset at jeg fikk iallefall ikke tenkt på at jeg skulle ringe til laboratoriet på klinikken for å høre om hvordan det gikk med eggene mine. De hadde ringt meg fra laboratoriet mens jeg var i svømmehallen og jeg oppdaget ikke det før jeg var tilbake til skolen og hadde passet på at alle elevene fikk kommet seg hjem. Da jeg så det, var klinikkens telefoner stengt og de var dratt fra laboratoriet.

Så hvordan hadde det da gått med eggene mine? Og skulle jeg reise til Danmark i det hele tatt? Og når skulle jeg da eventuelt være på klinikken? Jeg ble så stresset når jeg tenkte på alt dette at jeg holdt på å begynne å grine. Jeg hadde en time på meg til jeg måtte komme meg avgårde fra jobb for å rekke henting i barnehage før oppmøte på terminalen til ferga. På den timen hadde jeg en liste med gjøremål som MÅTTE være ferdig før jeg tok helg. Heldigvis hadde klinikken sendt meg en epost. Der sto det ingenting om eggene, men at jeg skulle komme til klinikken for innsett i morgen klokka 13.15. Så da blir det iallefall innsett da. Men hvor mange egg de har tatt opp, og hvor mange som har dødd på veien, det aner jeg ikke. Krysser fingre for at de har tatt opp to og at to har overlevd.

Resten av dagen gikk heldigvis bedre. Jeg rakk både barnehage og terminalen med god margin. Så nå sitter jeg på båten. Storkfrøken har sovnet og jeg har endelig fått satt meg ned for å puste litt. Snart er vi framme i Hirtshals og der tar vi rett inn på hotell til i morgen og tar toget til Århus på morgenen.

Gleder meg til søndag.

Klem fra Ønskemor.