Så var det hverdagen da

Jeg klarer ikke å gå helt tilbake til hverdagen. Eller jo, jeg er jo her, går på jobb, pakker ned i kasser, men tankene mine er ikke der jeg er. De er på Utøya. De går også tilbake i tid til den gangen jeg var med og arrangerte antirasistiske leirer og gikk nattevakt med lommelykt i redsel for hva gale nynazister kunne gjøre med arrangementet vårt. Aldri var et slikt scenario i mine tanker. Jeg var litt redd noen ganger, men så aldri for meg noe slikt. Dette kunne man virkelig aldri forutse. Jeg klarer ikke la være å lese om denne galningen og om hva han mente og sto for. Jeg klarer heller ikke å fjerne bildet av han fra netthinnen. Bildet der han sitter i bilen på vei fra fengslingsmøte med et tilfreds smil om munnen. Hvordan kan han sitte der så kald? Ja, hvordan kunne denne mannen gjøre det han gjorde? Jeg sliter med livet videre. Det faktum at jeg nok en gang har testet negativt på graviditetstest betyr ikke lenger noen ting for meg. Det vil si, jeg testet i går, da var den negativ. I dag glemte jeg det rett og slett og det sier kanskje noe om at hodet mitt ikke er på det prosjektet i det hele tatt. Jeg får heller prøve igjen i morgen, hvis ikke tanta kommer på besøk først.

Ønskemor

8 Comments:

  1. Det er utvilsomt en tung tid. Kan godt skjønne at du ser tilbake på tiden når du selv var vakt. Kjære deg, det er INGEN som kunne forutse noe slikt. Krysser allikevel fingrene for at du testet for tidlig <3

  2. Her også sliter jeg med livet, men jeg har med min sønn og tantebarnet mitt på ferie i danmark, holder ett fake smil hele dagen, som de heldigvis går på for de forstår ikke helt hva som har skjedd heldigvis. Ingenting har lengre betydning. Men for samfunnet må man vise seg sterk, selv om man ikke føler man orker mer. Og det uten å ha noen nære som har dødd. Gjør ting enda verre, siden man faktisk sliter så meget og bør tie om det da det er andre som fortjener vår trøst. Trist det ikke gikk denne gangen heller, hadde nok kunne gjort ting litt lettere for deg hvis du fikk ditt største ønske oppfylt, og jeg unner alle en lettere hverdag.. Kos. Meg

  3. Hela situationen är ju så sorglig och så ofattbar!! Det ÄR svårt att fokusera på annat, men jag ville ändå skicka en kram och beklaga minuset.

  4. Tusen takk for det <3

  5. Mh… :-/ Trist med minuset.Ikke så rart at han sitter der så kald og smiler, i hans verden finnes ikke kjærlighet. Av alle sosiopater er det en meget liten promille-andel som dreper. Men alle sosiopater har det til felles at de ikke føler noe for andre, de lever alle i en verden uten kjærlighet.

  6. 🙁 du hadde så fortjent en plusssandramedhjertetihånden

  7. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver!!

  8. Andreas: Ja, i dag har jeg også begynt å spotte, så tanta er nok her i løpet av kvelden eller i morgen :-(Jeg klarer ikke å forstå meg på tankegangen hans. Jeg bare registrerer.Sandramedhjertetihånden: Tusen takk <3Anonym: 🙂

Svar på Fruen Avbryt svar