Sånn er livet
“Sånn er livet” svarte moren min til meg da jeg var liten og var veldig misfornøyd med et eller annet som jeg ikke kunne gjøre noe med. Det er et mantra som går igjen i hodet mitt nå. Det er bare enkelte ting i livet som føles feil og urettferdig og man skulle så gjerne gjort hva som helst for å få endret på det. Men det er umulig, for enkelte ting ligger bare utenfor våre evner til å kunne gjøres noe med. “Sånn er bare livet” rett og slett. Uansett hvor frustrerende det var å få det svaret av mamma til stadighet, så er jeg veldig glad for at jeg har vært nødt til å innfinne meg med at det faktisk er slik livet er. Jeg har lært at det er noen ting man kan påvirke, andre ting kan man kanskje endre fullstendig. Man kan gjøre masse for å gjøre noe med urettferdighet i verden. Men ikke alt. Vi er bare mennesker og jeg er bare meg. Jeg kan ikke gjøre annet enn så godt jeg kan, og når jeg vet at jeg har gjort så godt jeg kan, så skal jeg faktisk være fornøyd med det. Det er ikke lett i dag, det skal jeg innrømme. Men uansett: Hva får jeg gjort med det? Uansett om jeg tar 20 tester i dag, så kommer ikke det til å endre på noen verdens ting. Jeg kommer ikke til å bli noe mer eller mindre gravid av den grunnen. Slik situasjonen er i dag, så har jeg ikke positiv test, og jeg har ikke fått tanta på besøk. Det er det eneste jeg vet og jeg kan ikke endre på det. I morgen kan jeg ta flere tester. Jeg kan velge om jeg vil slutte med lutinu for å se om tanta kommer da, eller jeg kan fortsette på lutinus. Men jeg vet ikke om det endrer noe. Enn så lenge fortsetter jeg på lutinus, for jeg vet at det iallefall ikke kan skade. Alt som ikke kan skade er bra. Jeg kan ta en blodprøve, for å få et noe sikrere resultat enn en urintest, og det regner jeg med at jeg skal gjøre. Men bortsett fra det, få må jeg bare innfinne meg med livet slik det er akkurat nå, for sånn er livet. Enkelt og greit, hardt og brutalt.
Ønskemor
6 Replies to “Sånn er livet”
Jag beklagar att det blev negativt.
takk, Dina 🙂
Så dumt at det ble med den ene positive testen 🙁 du får gå og få tatt en blodprøve så du får avkreftet graviditet utenfor livmor. Unødvendig å gå rundt å bekymre seg unødig. Du har gjort alt du kan, og det er alt man kan gjøre 🙂 Her venter vi bare på tanta, så vi kan planlegge videre. Utrolig nok er vi optimistiske, selvom det nok ikke har klaffet denne gangen heller.
ja, jeg har funnet ut at det er utrolig dumt å gå og bruke energi på ting man ikke kan styre eller gjøre noe fra eller til selv. Det er klart at det skal klaffe neste gang. Nå har vi vært med på å gjøre statistikken slik den er. Nå er det vår tur neste gang 🙂
Mh, godt. Da skrev du det jeg tenkte så slapp jeg å være redd for å dele pessimistiske tanker på bloggen din. Det er trist at det aldri fester seg, at det aldri går din vei. Igjen, beundrer ditt pågangsmot, at du klarer å bite tennene sammen og fortsette å stå på. Tøft av deg!
Ja, man har jo ikke annet valg. Å legge seg ned og gi opp er ikke noe for meg uansett… må bare finne nye veier å gå. Det er slik at når en dør lukker seg, så åpner det seg alltid en ny. Det er ikke alltid like lett, men om man klarer å se at livet faktisk går videre, så går det mye bedre enn om man velger å stoppe opp og grave seg ned. Litt tunge dager kan (og skal) man ha i blant og man skal gi seg selv tid til refleksjon og sorg. Men på den annen side, så går livet faktisk videre om man ikke velger å slutte med det, og det ligger ikke for meg. Døra mi er fremdeles åpen, om ikke den står like vidåpen foran meg som jeg trudde, så er den ikke lukket og det er mye mulig jeg klarer å komme inn der allikevel. Men jeg vet ikke, og det må jeg begynne å forberede meg på.