Tanker

Nå er jeg lei. Skikkelig lei. I går da jeg kom tilbake til leiligheten min, og egentlig tidligere på dagen også, hadde jeg en sterk følelse av at jeg ikke skulle tilbake til København om en måned. Ikke fordi jeg tror det har klaffet denne gangen, for jeg har sluttet å tro på det. Men fordi jeg kjenner meg mettet. Jeg vet virkelig ikke om jeg orker en tur til nå, mitt oppi flytting og alt det der. Det ser ut til at gynekologen min har ferie enda også når jeg skal til sjekk neste gang om jeg skal reise. Skal jeg bry meg med å finne en ny gynekolog innen den tid? Det er vel ferieavvikling de fleste steder og vanskelig å få til. Jeg orker ikke tenke på alt styret en gang.

Ja, nesten så ille er det iallefall. Jeg aner ikke hvorfor jeg kikket over hvor mye danske kroner jeg hadde liggende og hvor mye jeg kom til å trenge om det ble en tur til. Jeg aner heller ikke hvorfor jeg teller meg fram til neste mulige tur. Jeg aner rett og slett ikke. Kanskje det er blitt en rutine? Eller er jeg allikevel igang med å forberede meg på det. En ting er iallefall sikkert, og det er at neste gang blir det på skikkelig lavbudsjett. Kanskje jeg skal vente en syklus? Kanskje jeg skal vente og ta det i skoleåret, og håpe på at jeg får det til å klaffe med en helg ganske snart? Huff… nei, jeg kjenner at dette stresser og bekymrer meg virkelig nå.

Jeg har ikke på følelsen av at jeg er gravid. Jeg klarer ikke lenger å tro at det er mulig for meg. Disse to ukene med venting og telling av dpo-dager, blir ikke som de var de første gangene jeg var til Danmark. De blir som sist gang. Jeg er sikker på at jeg ikke kan være gravid. Flaks ligger visst ikke for meg for tiden… eller jo, med alt annet enn med dette kanskje. Iallefall ikke med dette. Jeg klarer ikke å tru at pergotime og eggløsningssprøyte var det som skulle til for meg. Jeg har begynt å tenke at jeg kanskje burde ta en lapraskopi allikevel, bare for å sjekke at det ikke er noe som er galt. Det kan jo være ting som ikke blir funnet gjennom de prøvene jeg har tatt.

Jeg er litt deppa om dagen trur jeg… pengene er vel egentlig brukt opp også 🙁

Klem Ønskemor

2 Comments:

  1. ikke gi opp. du kan umulig ha en følelse av om du er gravid enda! og jeg tror det er helt naturlig å reagere med å forberede seg mentalt på neste tur, det er en overlevelsestaktikk tror jeg.og babylaging er viktigere enn egenmelding på jobb har jeg måttet si til meg selv hver gang.du virker jo som en veldig samvittighetsfull arbeidstaker, og har helt sikkert litt å gå på? men har jo tenkt akkurat det samme. foresten kan du kan få nummeret til min gynekolog om det blir aktuelt. men det er jo slett ikke sikkert at det blir. mange klemmer fra sandramedhjertetihånden

  2. Nei, det er nok ikke overlevelsestaktikk lenger. Det er følelsen av å bli tvunget til å gi opp mens jeg egentlig nekter å gi opp… bare frustrerende dilemmma. Dette funker ikke for meg og det er på tide at jeg innser det.

Legg inn en kommentar