Tusen takk!

Jeg må bare innom i dag for å få takke for alle de hyggelige gratulasjonene og lykkeønskningene. Selv går jeg litt i svime og får ikke gjort stort fornuftig. I hodet surrer bare “tvillinger, tvillinger, tvillinger…. himmel, hvordan skal dette gå… takler jeg dette tro?”

Jeg må jo bare takle det. Jeg gjør jo det. Men jeg merker at jeg verdsetter kosen og hyggen sammen med Storkfrøken enda litt ekstra faktisk akkurat nå. Jeg tenker jo litt med gru på den dagen hun ikke kan få all oppmerksomhet alene lenger. Og dermed gir jeg henne litt ekstra nå. Jeg bare nyter det. Kjenner litt ekstra på følelsen av å bare ha fullt fokus på henne. En dag kommer da hun blir nødt til å dele meg med to kravstore små babyer som bare kjenner sine behov for mat, varme og trygghet. Da blir det krevende å være mor. Da må jeg virkelig være god på å fordele meg på alle tre. Akkurat nå klarer jeg ikke å se for meg at det skal gå og hvordan jeg skal klare det. Men jeg vet jo, at så lenge man MÅ klare det, så gjør man jo det på et vis. Det blir tøft, men jeg skal klare det.

Jeg har fått mange råd om å be om hjelp tidlig. Og kanskje heller før jeg trenger det, enn for sent. Mange mener også at jeg kan trenge litt hjelp mot slutten av svangerskapet. Det er nok helt riktig. Og veldig klokt. Jeg må det. Men jeg kjenner det mye enklere å be familien om hjelp og da er det mamma jeg gjerne spør, enn andre venner. Selv om jeg vet at jeg kommer til å trenge hjelp fra flere enn det familien min klarer å tilby. Jeg tenker selv at mat som kan fryses og bare varmes i microbølgeovn vil være gull verdt de første månedene med nyfødte. Det var det med bare en også. enda viktigere med to små. Så *note to self: be om hjelp.

I dag har jeg virkelig fått dilla på pickles. Himmel så godt. Nammmmmmm…. jeg må til butikken og hamstre mer av dette.

Klemmer fra Ønskemor

10 Replies to “Tusen takk!”

    1. Den deilige bønne-etellerannet smakte nyyydelig sist. Du var faktisk eneste gjesten min som tenkte på å ta med mat til en nybakt mor. Det var innertier. Og i tillegg til all den deilige ulla, var dine gaver på topp av alt vi trengte.

        1. Abonnement på matkasse har jeg allerede ordnet. Det funket helt fint til kvalmen kom. Nå har jeg avbestilt neste uke for jeg tviler på at jeg får spist denne så fort. Får se om jeg fortsetter med det. Begynner heller igjen når kvalmen gir seg. Aupair har jeg tenkt på, men tviler på at jeg har råd egentlig.

  1. Vi kjenner jo begge en annen som har fått tvillingjenter ganske nylig. Hun har vært veldig flink til å be om hjelp, siden før fødsel. Hun har, så vidt jeg vet, også hatt mye hjelp disse første seks ukene. Det er helt essensielt.

    Jeg tror ganske enkelt ikke du klarer deg uten, for to spedbarn er fulltidsjobb. Det er jo ikke gitt at tvillinger holder seg inne til termin heller. Med to nye spedbarn og en toåring må du ganske enkelt svelge en kolonne med kameler og be om hjelp. Av flere enn mor. Sånn tenker jeg.

    Så er det sånn med tvillinger at mange har lyst til å hilse på. Sånn sett tror jeg det er enklere å få hjelp av venner med to enn med bare et barn. ?

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.