• Få nye innlegg på epost

Fertilitetsutredning

Blodprøveglass. Blodprøver er alltid en viktig del av en fertilitetsutredning
Blodprøver er alltid en viktig del av en fertilitetsutredning

Jeg får ofte spørsmål rundt fertilitetsutredning. Jeg kan svare på veldig mye, men jeg må minne om at jeg ikke er en lege og en fertilitetsutredning bør selvfølgelig gjøres av en lege med fertilitet som sitt spesialfelt.

Når det kommer til hva som bør gjøres i en fertilitetsutredning, så råder det mye forvirring. Det er kanskje ikke så rart og det er fordi at ulike leger praktiserer litt ulikt og de vurderer litt ulikt med tanke på hvilke prøver og undersøkelser som bør taes rett og slett. Det er derfor ikke noen fasit her. Jeg skal gå gjennom de ulike tingene som gjerne blir sett på og vurdert av legen og litt om hvordan legen går frem. Dersom du lurer på om det er en av disse prøvene eller undersøkelsene du burde ta, så anbefaler jeg å diskutere det med din gynekolog eller fertilitetsklinikk.

Blodprøver som taes i en fertilitetsutredning

I en fertilitetsutredning er det nødvendig å ta blodprøve
minimum én gang. Noen ganger er det nødvendig å komme tilbake og gjøre en eller to blodprøver til på ulike dager i samme syklus som den første blodprøven. Dersom prøvene ikke taes i samme syklus, trenger ikke det bety noe, men helst skal de taes i samme syklus. Den viktigste er å ta en blodprøve syklusdag 2-3 siden noen av hormonene bør vurderes akkurat dette tidspunktet.

Følgende verdier bør vurderes på syklusdag 2-3:

  • Østradiol: Referanseverdi i folikkelfasen er 0,07 –  0,53 nmol/L. Østradiol er et østrogen og varierer gjennom syklusen. Østradiol bygger slimhinne og slimhinnen er viktig for at embryoet skal feste seg. Jeg kommer tilbake med et innlegg om sammenhengen mellom Østradiol og FSH og hvorfor det er viktig å se på disse i sammenheng.
  • FSH, folikkelstimulerende hormon referanseverdi i folikkelfasen er 2,5 – 10 IU/L. FSH forteller noe om kvaliteten på eggene, eller eggstokkfunksjonen. FSH stiger når man nærmer seg overgangsalderen og dersom denne verdien er veldig høy, så kan det bety at man nærmer seg det tidspunktet at man ikke lenger kan bli gravid med egne egg.
  • LH: Lutiserende hormon: Referanseverdi i folikkelfasen er 1,9 – 13 IU/L. Lutiserende hormon eller det eggløsende hormonet skal være lavt tidlig og sent i syklusen. Det stiger midt i syklusen for å fremme eggløsningen.

Følgende verdier er ikke avhengige av å taes på noe bestemt tid i syklusen, men taes som regel sammen med de som skal sjekkes på syklusdag 2-3.

  • AMH – Antimullerhormon: Forteller om eggreserven, men gir ikke et absolutt svar på om det er mulig å bli gravid eller ikke. Mange er veldig opptatt av amh, men den bør også vurderes sammen med det hele bildet. En annen måte å vurdere antall egg er å telle antrale folikler (se lenger ned).
  • S-FT4, referanseverdi: 10 – 22 pmol/L . Gjelder stoffskifte og skal alltid sees sammen med TSH.
  • S-TSH, referanseverdi: 0,40 – 4,0  x 10E-3 IU/L. Gjelder også stoffskifte. Jeg ser at denne referanseverdien er raus. Mange gynekologer og fertilitetsklinikker ønsker å gi behandling dersom man befinner seg i nedre del av dette området for å bedre sjansene til å bli gravid.
  • Prolaktin: Referanseområde er 59-619. Denne forklarer jeg ikke nærmere. Det viktigste er at den er innenfor referanseområdet. Denne prøven bør egentlig taes fastende og tidligst to timer etter oppvåkning om morningen fordi den er høy på natten. (men dette er noe jeg aldri har fått beskjed om, så jeg er usikker på hvor viktig det er. Kanskje det først og fremst gjelder når det er mistanker om at den faktisk er for høy)
  • Testosteron: Referanseverdi er <1,9 nmol/L. Testosteron er jo det mannlige kjønnshormonet og skal være lavt hos kvinner. Testosteron skal alltid vurderes sammen med SHBG.
  • SHBG: Referanseverdi er 18 – 114nmol/L for kvinner under 50 år. Denne vurderes alltid sammen med testosteron.

Følgende verdier taes noen ganger på syklusdag 14

  • FSH: Referanseområde midtsyklisk er 3,4 – 33.
  • LH: Referanseområde midtsyklisk er 8,7 – 76.
  • Østradiol: Referanseområde midtsyklisk er 0,23 – 1,3.
  • Felles for disse tre hormonene er at de varierer gjennom syklusen og har en topp omkring eggløsningen og det er vel det man ønsker å undersøke ved å ta denne blodprøven.

Følgende verdier taes noen ganger på syklusdag 22-24

  • FSH: Referanseområde i lutealfasen er 1,5 – 9,1
  • LH: Referanseområde i lutealfasen er 0,5 – 17
  • Progesteron: Referanseområde i lutealfasen er 8,4 – 67
  • Med denne blodprøven ønsker man å bekrefte eggløsningen og at de gule legemene produserer progesteron. Progesteron er helt nødvendig for at det befruktede egget skal kunne feste seg. Derfor ønsker man å se her at FSH og LH har gått ned og at progesteronnivået er økt til et nivå som er forenlig med at et embryo kan feste seg.

Antral folikkeltelling vs AMH

AMH går igjen som et tall mange kvinner henger seg veldig opp i etter en fertilitetsutredning. Men jeg vi med dette avdramitesere betydningen av AMH. Man kan ikke gjøre en vurdering av kvinnens mulighet til å bli gravid med AMH alene. Den MÅ sees i sammenheng med andre verdier. Så min anbefaling er i utgangspunktet å ikke sammenlikne hverandres AMH. Det er litt som å sammenlikne brød og fisk. Begge deler er mat, men har lite til felles sånn ellers.

AMH kan gi en indikasjon på eggreserven, men den er ikke absolutt og selv om den sakte, men sikkert går nedover gjennom livet, så er den ikke helt stabil. Dersom man måler AMH flere ganger, så vil man kunne oppleve at den både stiger og synker litt. Det betyr ikke at eggreserven blir større eller mindre. Eggreserven går uansett stabilt nedover gjennom livet.

En annen måte å anslå eggreserven på er å gjøre en antral folikkel telling. Det gjøres tidlig i syklusen og forteller hvor mange egg som er med i kampen om å bli den heldige vinneren denne måneden. Som regel er det jo kun ett, eller noen ganger to egg, som slipper under eggløsningen. Men dersom man blir stimulert av hormoner før IVF, så vil man kunne få mange flere egg i den aktuelle syklusen. Da vil antall antrale folikler si noe om hvor mange egg man kanskje kan klare å stimulere frem den aktuelle syklusen.

I neste innlegg i fertilitetsfredag vil jeg skrive mer om AMH og Antrale folikler.

Hvordan er kvinnens syklus?

Den viktigste delen av en fertilitetsutredning er samtalen med gynekologen eller fertilitetsklinikken som skal utrede deg. I samtalen vil det bli stilt mange spørsmål som er viktige for god fertilitet. Det handler om tidligere sykdomshistorie og her gjelder det å ikke utelate noe. Det som føles uviktig kan fort være viktigere enn man aner. La legen vurdere hva som er overflødig informasjon – ikke du.

Når kvinnen har regelmessig syklus av normal lengde, så er det normalt ingen grunn til å ta mer enn én blodprøve og allikevel ha gjort en god nok fertilitetsutredning. Da kan man med aller største sannsynlighet anta at kvinnen har eggløsning og at hormonverdiene er innenfor det som er forenlig med å kunne bli gravid.

Dersom kvinnen har uregelmessige sykluser derimot, så kan det være nødvendig å ta flere prøver for å undersøke hva årsaken kan være til det. Ofte gies da et hormon tidlig i syklusen for å hjelpe kvinnen i å få eggløsning, men ofte kan man også gjøre livsstilsendringer for hjelpe kroppen på vei selv. Her kan vekt, både overvekt og undervekt, spille inn for eksempel.

Har kvinnen fungerende eggledere?

Når det kommer til egglederundersøkelse, så er det en forholdsvis enkel undersøkelse, så mange kvinner foretrekker å undersøke dem uansett når de skal gjøre en fertilitetsutredning. Noen leger gjør dette som standard, mens andre leger mener at det ikke er nødvendig dersom man ikke har hatt noen kjente infeksjoner eller kjent årsak til at egglederne kan være tette.

Dersom du VET at du skal igang med IVF, så har det ingen betydning om egglederne er åpne eller ei. Da skal uansett ikke egget passere gjennom egglederen. Men dersom du skal bli gravid på naturlig måte med partner, eller ved inseminering, så er det viktig at de er åpne. Dersom du har forsøkt lenge på naturmetoden eller skal bruke masse resurser på IUI, så tenker jeg at det ikke er dumt å få huket av dette punktet først som sist. Det må være kjedelig å ha forsøkt lenge, for så å finne ut at en eller begge eggledere er tette.

Hva kan gjøre at egglederne er tette?

Dersom du har opplevd svangerskap utenfor livmor, så vet du kanskje om det allerede, men da vil du kanskje ha en tett/defekt/fjernet eggleder etter dette.

Andre årsaker kan være ulike infeksjoner i buken og underlivet, som for eksempel en ubehandlet clamydiainfeksjon. Endometriose kan være årsak til sammenvoksninger som gjør egglederne tette og andre infeksjoner i buken kan ha ført til skade på egglederne. Har du noen gang operert for betent blindtarm for eksempel? Da er det en god grunn til å sjekke egglederpasasjen.

Referanser og mulige mangler i dette innlegget:

I dette innlegget har jeg stort sett brukt referanseverdiene fra Unilabs laboratoriehåndbok. Unntaket er for SHBG som jeg fant her. Jeg vil også gjerne igjen minne om at jeg ikke er lege eller har noen fagbakgrunn på dette området. Derfor kan jeg ikke uttrykke sterkt nok at en fertilitetsutredning alltid skal gjøres av en lege med dette som spesialfelt.

Siden fertilitetsutredningene praktiseres litt ulikt fra lege til lege, så tar jeg gjerne imot tips om det er noe mer jeg kan ta med her.

Fertilitetsfredag

Dette er mitt femte innlegg i serien fertilitetsfredag. Jeg håper du liker dem og har nytte av dem? Jeg ser at jeg klarer ikke å være helt presis med innleggene og jeg klarer heller ikke å publisere nye innlegg absolutt hver eneste fredag. Men jeg prøver så godt jeg kan.

Andre innlegg i fertilitetsfredag finner du her:

Hva ønsker du at jeg skal skrive om fertilitet? Jeg er utømmelig på temaer nærmest, men jeg vil veldig gjerne skrive om det som dere lurer på. Så del gjerne med meg hva du ønsker å vite mer om.

4 Comments:

  1. Her var det jammen masse nyttig info for alle som sliter med å bli gravid, eller som deg, som skal bli gravid på egenhånd. Du er veldig flink som sprer info om dette, og så er jeg så imponert over at du har valgt å være mor alene og har tre små barn. For jeg vet hva det dreier seg om kan du si, så jeg synes du er helt råtøff!!

  2. Takk for informativt innlegg. Ville du anbefalt å ta disse blodprøvene hos gynekolog, eller kan man ta dem hos fastlegen eller direkte på en lab (f.eks. Fürst)? Skjønner at folikkeltelling må tas hos gynekolog, så kanskje det er like greit å gjøre alt i en sleng?

    Hvor mye sånn ca koster en fertilitetsutredning?

    Takk for svar!

    • Jeg anbefaler i utgangspunktet å gjøre dette hos en gynekolog som har fertilitet som sitt felt. Ikke alle gynekologer har det. Men dersom du er henvist til gynekolog og venter på å få time der, så gjorde jeg det slik at jeg ringte det aktuelle legekontoret og spurte om hvilke blodprøver jeg skulle ta. Da fikk jeg en oversikt av gynekologen og tok med den til fastlegen. Fastlegen kan normalt ikke tolke resultatene så det viktigste er at det er en gynekolog som får prøvesvarene og gjør en vurdering ut fra dem. Men hos en privatpraktiserende gynekolog er det ingen ventetid. Dersom du får gjort dette hos en offentlig gynekolog, så koster det kun egenandel for konsultasjonen og blodprøvene. Men dersom du må til en privatpraktiserende gynekolog, så ville jeg regnet mellom 2000 og 3000 kroner til sammen (da vil du kanskje trenge to konsultasjoner).

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.