Fortsatt ikke svar!

… men jeg regner med at jeg får det som jeg vil, intill det motsatte er bevist. Jeg har ringt sykehuset i dag og fått prate med en sykepleier som skulle prate med doktoren, før hun ringte meg tilbake. Da hun ikke hadde ringt da jeg var ferdig på jobb, så prøvde jeg å ringe igjen. Hun hadde ikke fått pratet med doktoren enda, men hun skulle holde i saken for meg, så skulle jeg få beskjed.

Jeg har en nydelig utenlandsk kvinnelig lege som synes det er veldig spennende at jeg skal prøve å få barn på denne måten (hun er selv småbarnsmor). Jeg trur nok hun var veldig bekymret for at jeg ikke skulle bli tatt godt i mot på sykehuset og at jeg skulle møte noen der som var negativt innstilt til planene mine. Derfor var hun nok veldig forsiktig med informasjonen da hun henviste meg. Jeg trur nok hun bare skrev at jeg skulle utredes for infertilitet jeg. Mens jeg ba henne på mail om at hun måtte henvise meg til hsg på sykehuset for det hadde gynekologen jeg pratet med sagt til meg.

Siden sykehuset hadde fått så lite informasjon ringte de meg i romjula og lurte på å få litt mer informasjon. Så jeg forklarte jo så godt jeg kunne, men jeg husket vel ikke hva den undersøkelsen het… eller jo, for jeg husket at det var en røntgenkontrastundersøkelse. Også sa jeg at jeg skulle til Danmark, men at jeg ikke hadde vært der enda. Så da sa de at jeg skulle få en innkallelse i løpet av januar/februar. Jeg var inne 3.februar på forundersøkelse og da tok de en ultralyd. Slik jeg forsto det da, så alt fint ut og de forklarte meg hva som var hva, men jeg skjønte ingenting. De sa at det var noen syster der, men ingen som var noe farlige.

Etter ultralyden forklarte de litt om inngrepet og det var da jeg fikk sjokk over at det måtte “stikke hull i magen min”. Så jeg spurte for å være sikker om det var for å sjekke at det var pasasje i egglederne og at de brukte sånn kontrastvæske. Det bekreftet de, så da regnet jeg med at det skulle være slik da….

Jeg aner virkelig ikke hvor misforståelsen har oppstått, men jeg fortalte dem at jeg skulle begynne med inseminering nå da jeg var på sykehuset også. Jeg sa at jeg hadde ikke prøvd før, men at jeg skulle reise for første gang til Danmark egentlig samme dag, men jeg utsatte det en måned (og Gud som jeg angret på det siden). Det var først da jeg kom hjem fra sykehuset og leste om lapraskopien at jeg virkelig begynte å angre og lure på om det egentlig var nødvendig.

Da jeg pratet med sykepleieren i dag virket hun også overasket over at jeg ikke hadde prøvd å bli gravid en stund.

Nei! Jeg satser på at dette bare er en stor misforståelse og egentlig så satser jeg vel knallhardt på at jeg slipper hele sykehusturen. Neste gang jeg skal på det sykehuset blir det for å ta ultralyd for å se det lille nurket som vokser i magen min…. DÆRMED BASTA!!!

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.