• Få nye innlegg på epost

Oi, det hadde jeg glemt gitt – jeg er i kk

Når man våkner opp til meldingen: “Så fin artikkel om deg i KK” og man begynner å tenke grundig på saken… “hmmmm…. men det var da grangivelig Aftenposten jeg skulle komme i, var det ikke?” Så må man jo bare søke opp KK det første møtet er et bilde av seg selv. DA kommer man på at man skulle visst i KK også ja. Et intervju gjort over e-post før jeg ble bedt om å sende over noen bilder. Hastverk er lastverk heter det. Og ja, det så jeg med gang jeg så det bildet. Herlehet! Jeg har jo akkurat det bildet der i så mange, fine, eksemplarer. Hvorfor måtte jeg velge et bilde der jeg ser helt sløv ut i blikket da? Jo, fordi man har dårlig tid, er sliten, trøtt, kvalm, tvillinggravid alenemamma som også prøver å jobbe litt. Da klarer man å sende av gårde et slikt bilde. For, helt ærlig, i den store sammenheng spiller da et bilde så forsvinnende liten rolle, eller?

Artikkelen ligger iallefall her om du har lyst til å lese:

Fikk datteren ved hjelp av assistert befruktning – nå venter hun tvillinger

Hvem ialledager er moren min? … dah

Jeg leser med interesse en serie med artikler i Aftenposten om dagen. Det kan se ut som at Aftenposten virkelig har til hensikt å bidra i debatten rundt bioteknologiloven. Jeg anbefaler alle som er interessert i bioteknologiloven å følge med i disse artiklene.

Første artikkel kom ut på tirsdag og dreier seg om eggdonasjon. Tøffe Tina “Ønskemamma” bidro i den artikkelen og jeg er så stolt av jobben hun har gjort med bloggen sin og bidrag i media rundt assistert befruktning til enslige og om eggdonasjon. Og nå er hun faktisk gravid! Det er så herlig det. Jeg har fulgt og kjent henne lenge og heiet på henne. Nå har hun termin bare to uker etter meg (så det blir nok iallefall to måneder mellom barna, men håper ikke det blir så mye mer). Jeg gleder meg til at ungene våre skal leke sammen og jeg gleder meg til å treffe henne allerede til sommeren så vi kan byttelåne “bylter” littegranne.

I går kom enn ny artikkel i serien som tok for seg fertilitetsturisme og i dag har det kommet en fin “test” deg selv, hvor du kan gå inn og gi din stemme i ulike saker og se hva enkelte politikere mener i de samme sakene. Jeg synes det er utrolig interessant å se hvordan stemmene fordeler seg. I skrivende stund er det stor forskjell på hva politikere og hva leserne mener. Tidvis er det også mange flere av leserne som sier ja til surrogati framfor assistert befruktning til enslige.

Jeg vet at en av artiklene som kommer skal handle om meg, og om assistert befruktning til enslige, men jeg aner ikke når den kommer. Så jeg venter bare i spenning jeg.

Det som er så bra med at Aftenposten setter dette på dagsorden er at andre medier også tar opp dette temaet, så i dag ble det også diskutert på dagsnytt 18. Jøjemeg som jeg sliter med å høre på enkelte av argumentene. Jeg blir særlig forundret over dette utsagnet: “barn kan ikke lenger være trygge på at moren er dets mor”. Hæ? Skjønner hun ikke at vi lever i 2017 nå og vi har allerede kommet dit at barn blir fortalt fra fødselen at faren kanskje ikke har genetisk tilknytning til barnet, men at han er likefullt faren fordet? Slik vil det være i motsatt tilfelle også. Barn vokser opp i en annen virkelighet enn for 20 år siden og det er fullt mulig å ikke ha genetisk tilknytning til sin mor uten at det skal skape noen større forvirring. Det er jo ikke akkurat slik at man har noen hukommelse fra man kom ut av moren sin heller. Noen barn har to mødre og genetisk tilknytning til den ene eller to fedre og genetisk tilknytning til den ene. Noen har bare en mor og ikke genetisk tilknytning i det hele tatt. Men mange har allikevel et sterkt biologisk bånd via 9 måneder i magen, oppvekst og masse kjærlighet. Dette er ikke vanskelig for barn å forstå i dag. Vi vet til og med at adoptivbarn som har bodd hele livet hos sine adoptivforeldre anser dem som sine eneste foreldre. Det er kanskje litt vanskelig for oss å forstå som vokste opp i en annen tid. Det er ikke slik at barna tenker: “HÆ? er ikke hun som fødte meg moren min? I mitt forrige liv og alle liv før det, så kunne jeg faktisk vite med sikkerhet at hun som fødte meg var min biologiske mor. Og nå kan jeg liksom ikke det lenger?” Nei, sånn er det jo ikke. Vi vokser opp i dagens verden, i en opplyst tid, med dagens begreper og vi har lest og lært at åpenhet overfor barna gjør dem godt rustet til å forholde seg til den virkeligheten vi lever i idag. Disse barna får også vite hvor høyt de er ønsket og elsket. Det gir dem de aller beste vilkår for å leve veldig gode liv og med et godt og trygt avklart forhold til sin mor (og far også forsåvidt). Ja, det er IKKE noen tvil om at hun er moren hun som ER der hos barnet, som steller, trøster, pleier, tørker snørr og spy og renser sår og blåser på “au”, sørger for maten på bordet osv osv.

Sånn! Det var godt å få ut. Her er mer lagret, men det får vente. Jeg er nemlig sliten om dagen. Jeg hadde egentlig begynt å skrive på et innlegg om hvor himla tøft det er å være gravid med tvillinger og samtidig ta vare på en snart toåring. Men nå har jeg iallefall ikke resurser til å skrive ferdig det innlegget etter denne utblåsningen. I dag har jeg faktisk fått hvilt ganske godt ut da. Storkfrøken har blitt hentet i barnehagen av Ønskebestemor og blir levert av henne igjen i barnehagen i morgen. Torsdag er blitt deres faste dag sammen og de koser seg begge to med det. Da står det alltid bading på agendaen og Storkfrøken elsker at Ønskebestemor har badekar. Det har nemlig ikke vi her hjemme. Jeg bruker anledningen til å samle krefter til helgen.

Ønsker dere alle en god dag og engasjer dere gjerne!

Klemmer fra Ønskemor

VINNERE AV INSPIRA-BLOGGNETTVERKS JULEKALENDER 2016

Tusen takk for at så mange har deltatt i vår julekalender. Med så god respons får man virkelig lyst til å gjøre dette igjen. Så dette må absolutt gjentas til neste år.

Her kommer en oversikt over alle vinnerene av lukene:

1. Desember: Personlig almanakk: Louise
2. Desember – Lykkelig som liten: Birgitte Bjerkevåg
3. Desember – Ull fra Troll: Jannichen Rønning
4. Desember – Marielle Røren
5. Desember – Jack N Jill : Anne Linn Stene
6. Desember – En vakrere verden er mulig (bok): Louise
7. Desember – Anne Mari Sørlie
8. Desember – Termos fra Agent M: Anne Lise Haugsrud
9. Desember – Gavekort fra Netflix: Linn Omre Jakobsen
10. Desember – Brettspill : Linda Alkvist
11. Desember – Gavedryss:
Cosmica sett: Ronny Iversen
DvD bokser: Louise, Silje Bjorøy, Linn Nygaard
Badesalt: Wenche Carlsen
Tovede votter – Nina J.
Antisuper (bok): Linda Cathrine Hagen
12. Desember – Lene Bjerrelys: GERD KROKANN VESKJE
13. Desember – Rød kjole: Mari Johnsrud
14. Desember – Ullfavorittene til FruBeversHverdag: Rikke
15. Desember – Nuuna notatbok: Eva Nøstvik
16. Desember – Gavekort på Bare Flyt: Robert
17. Desember – Stripete, dobbelstrikkede votter: Laila Didriksen, Jorbærvotter: Silvana Eng og Pinnsvin votter: Solveig. The Circle (bok): Emilie
18. Desember – Gavedryss:
Skjerf fra Klingel: Barbro Roksvåg
Babygym: Daniel
CD (Kaptein Snabelbæsj og hjertetyven) – Trine Lise
Last Child in the Woods (bok): Ønskemor
19. Desember – Babyspeil og babyinstrumenter : Linn Nygaard
20. Desember – Ullsett 1: Fru Dahl Ullsett 2: Monica Karin Schultz
21. Desember – Ta vare på deg selv: Britta
22. Desember – Akeplate: Fru Dahl
23. Desember – Barfotapakker: Annelenemor, BjørnT, Armebånd fra Klingel: Wenche Sparegris: Trine Lise
24. Desember – Gavedryss:
Sengesett baby, sengebeskyttelse og nattlampe: Nina jentoft
GPS klokke: LinnTreningssett: Eia
Barnevader: Britta Klinkekulebane: Monica Bjerkelund
Netflixgavekort: Abelone fra Abelones Tastatur
Bokmerke: Abelone Byrkjedal
Fotokurs: Anja E Holt Recaro
Bilstol: Tina Nathalie Neste
The Fifth Sacred Thing (bok): Trine Lise Jacobsen
Damepakke fra fertil.no: Terese
Prøverpakke fra fertil.no: Britta
Babypakke fra fertil.no: ES

Følg gjerne alle inspira-bloggerne for å se hva annet morsomt vi kan finne på.

Klem fra Ønskemor og alle de andre inspirabloggerne

Ps: Jeg får komme tilbake med oppdateringer når jeg har overskudd. Juleferie uten åpen barnehage tar virkelig på en tvillinggravid alenemor.

Luke 24: Kjære ufrivivillig barnløse: Dere vil aldri bli glemt.

Endelig er den store dagen her. Jeg tør nesten påstå at det er den største dagen i året å få lov til å være mor. Det er en dag jeg virkelig tenker tilbake på alt jeg har vært gjennom for å få oppfylt drømmen min om å bli mor. En dag jeg kjenner på stor takknemlighet for alt jeg har fått og oppnådd. Tenk at jeg, alene, bare lille meg, er trebarnsmamma neste år. Det er så utrolig å tenke på at jeg må klype meg i armen. Jeg tenker på alle de julene jeg har savnet barn. Bare et eneste lite barn har jeg ønsket meg og nå får jeg ikke bare dobbelt opp, men trippelt av hva jeg alltid har drømt om. Det er stort og det er lett å ta til tårer på en slik dag. Jeg tør påstå at det ikke bare er hormonene som gjør at jeg er så lettrørt. Jeg har nemlig alltid vært det. I dag satt jeg og så på siste episode av snøfall med Storkfrøken på fanget og tårene rant i strie strømmer når Ruth fortalte Selma at hun var glad i henne. For en fantastisk vakker og spennende julekalender. Jeg gleder meg til å se den sammen med barna mine når de er store nok til å forstå hva som skjer. Herlehet så mange fine julefeiringer jeg har i vente.

På denne dagen vil jeg sende tanker til alle dere som fremdeles lurer på om dere noen gang skal få oppleve dette store underet. Mitt største juleønske i tillegg til fred i verden og slutt på all fattigdom og nød, er at hver og en av dere som ønsker dere barn, skal få den store drømmen oppfylt. Jeg glemmer dere aldri. Jeg glemmer aldri hvordan det var å være redd for å aldri få oppleve det. Husk det, hvis jeg en dag finner på å klage litt over livet og den slitsomme hverdagen med barn. Det ER slitsomt, men det er absolutt verdt det. Ikke tro at jeg noen gang kommer til å glemme det.

//sponset//

Jeg synes Christel som driver fertil.no og nettstedet jegvilhabarn.no, beskrev så utrolig godt hvordan det er å være barnløs i sin kronikk i aftenposten nå rett før jul. Dersom du aldri har slitt med å få barn bør du iallefall lese den. Den kan virkelig få deg til å forstå hvordan det er å gå og bare håpe og drømme om dette store underet. Den forklarer hvor vanskelig det er. Og aller vanskeligst er kanskje nettopp julen. Det er jo virkelig barnas og familiens store høytid.

Jeg ble kjent med Christel på min reise mot å bli mamma. Hun holder til i nabobyen min og siden hun driver med fertilitet og hjelper par med å få barn, så var det naturlig at våre veier skulle møtes på et tidspunkt. Jeg er så utrolig imponert over hva hun har fått til. fertil.no har blitt den norske nettbutikken det er naturlig å havne på når du ønsker å få barn. Men ikke bare det, hun har gått videre og utvidet med produkter for alle kvinner og for oss med barn også. Hun selger økologisk, biodynamisk barnemat for eksempel, og det er ikke så enkelt å få tak i overalt.

Siden det er julaften har jeg og Christel blitt enige om å gi bort en julegave. Først tenkte jeg at jeg ville gi en julegave til en av dere som sliter med å bli forelder men en liten pakke med tester. Men så fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde noe til alle dere andre. Så vi utvidet litegrann.

I dagens luke i Inspiras julekalender kan du ønske deg en av tre pakker: Prøverpakke, babypakke eller damepakke. De aller fleste kvinner skal få bruk for en av disse gavene. Hvis ikke er de fine gaver å gi videre til noen som trenger.

Prøverpakken består av: 10 eggløsningstester, 5 ekstra sensitive graviditetstester (for tidligtesting), 5 vanlige sensitive graviditetstester og en vaginalgel. Jeg har veldig god erfaring med testene som er fertil.no sine egne, norske tester. Vaginalgelen har jeg ingen erfaring med, men veldig fin for dere som er i parforhold.

Babypakken består av Woombie Original og Woombie kluter. Wombie Original er en sovepose/svøp til helt nyfødte. Jeg ønsker meg virkelig to slike selv til guttene når de kommer. Den er utrolig myk og god. Klutene virker også kjempe gode og er i økologisk bomull.

Damepakken er en ladycup med tilhørende utstyr. Jeg har enda ikke turt å prøve ladycup eller annen menskopp. Men tanken på å ikke bidra til mer avfall og det at de skryter så voldsomt av hvor renslig og praktisk det er, gjør at jeg er fristet til å prøve igjen når jeg kommer igang med syklus igjen. Dette er jo blitt utrolig populært og flere og flere jeg prater med, sverger til denne oppfinnelsen. De sier det er skummelt før du har prøvd, men så fort du kommer igang, så går du ikke tilbake til bind og tamponger. Jeg skal innrømme at det frister å slippe å bytte så ofte som man må med bind og tamponger for å unngå bakterievekst.

For å vinne en av disse legger du igjen en kommentar til dette innlegget og skriver hvilken av de tre gavene du ønsker deg. Og vil du gi meg en julegave tilbake, så følger du meg på facebook, instagram (@onskemor) og snapchat (se kode i høyrefelt) også.

Jeg trekker onsdag den 28.12 klokka 12

Til slutt vil jeg ønske dere alle en fantastisk julefeiring.

Hilsen Storkfrøken og Ønskemor

PS. siden det er julaften har alle inspirabloggene fine gaver i dag, så ta gjerne en tur innom de andre også: FruBevers Hverdag, Avdeling Holt, Klin-kokos, Livet i CasaDidriksen, Louises lille verden, Fru Jacobsen, Petrus & Petrine, According to Nienna.

Uke 19. Kanskje jeg er halvveis allerede nå?

Nok en uke er passert i graviditeten min. Formen er bedre, men ryggen er verre og jeg ER kjempesliten. Regner med at tvillingene har det bra i magen for jeg kjenner mye bevegelse. Det er rart å tenke på at jeg kanskje har halvgått svangerskap nå. Det er ikke mange tvillinggravide som går lenger enn til uke 38 og dit er jeg kommet halvveis nå faktisk. Om en uke er jeg halvveis til termin.

Etter ultralyd i uke 18 er det vel obligatorisk med en liten facebookoppdatering med avsløring av kjønn? Dette bildet laget jeg. Jeg prøvde virkelig å finne noe blått. Men jeg liker vel ærlig talt ikke blått så veldig godt, så det ble deilig brunt. Jeg eeelsker naturtoner.

I løpet av den nærmeste måneden så bør jeg begynne å få ting på plass. Iallefall tvillingvogn, fødebag og bilseter. Bilseter har jeg nesten klart. Må bare reise til ei venninne i Moss for å hente det ene. Det henter jeg i romjula. Bør vel komme meg opp på loftet og hente det jeg har fra den første tiden til Storkfrøken også.

Synes du det er for tidlig å gjøre ting klart allerede nå? Når det gjelder tvillingsvangerskap, så er det så mye som kan skje, at jeg tør ikke la være. I beste fall blir jeg bare så sliten på slutten at alt er et ork. I verste fall blir de født veldig for tidlig. Eller kanskje noe midt i mellom som at jeg blir innlagt over lang tid eller iallefall ikke får lov til å gjøre så mye. Da er det veldig greit med alt som er gjort. Målet mitt er at alt skal være klart til uke 25. Jeg tenker at jeg kommer til å være glad for det siden uansett. Bedre føre var enn etter snar er det noe som heter og det tror jeg er et godt motto i disse dager.

En viktig ting jeg IKKE er tidlig ute med, er julegaver. Jeg har faktisk bare kjøpt én eneste som skulle sendes. Men har jeg fått sendt den? Nope. Mottager er varslet om at den kommer i romjula. Sånn er det bare. Har ikke rukket eller orket alt jeg hadde ønsket. Det er kanskje noe av grunnen til at jeg nå begynner å stresse med alt som må være klart til fødsel også. Jeg VET jo nå at jeg ikke har ressurser til å få til alt jeg gjerne skulle få til. Knapt nok alt jeg MÅ få til. Så jeg kjenner virkelig presset.

Derfor har jeg ikke tid til å sitte her og skrive mer. Jeg må ut og handle og komme meg innom posten og få sendt noen julekort og den pakken. Viktigere enn blogg akkurat nå.

I dag har inspiras julekalender en finfin kalenderluke hos Petrus og Petrine. Jeg har så lyst til å vinne at jeg egentlig ikke håper noen andre vil delta i trekningen… neida… (joda)

I morgen skal vi ha gavedryss igjen. Da er ikke jeg med, men du kan besøke Klin Kokos, Louises lille verden og Fru Jacobsen for å være med i trekning om fine gaver.

Og hvis du tror det ikke er noe vits å delta i slike trekninger, så er det bare å tenke om igjen altså. Det er virkelig ikke SÅ mange som deltar og jeg har allerede vunnet en bok fra According to Nienna i denne julekalenderen. Jeg har vunnet i en slik julekalender tidligere.

Jeg gleder meg til julaften, for da har jeg en suuuuuuperfin gave å dele ut. (egentlig vil jeg beholde den selv… neida…. joda… 😉 )

Er du i rute til jul?

Store førjulsklemmer fra Ønskemor

 

Luke nummer 20: Ull er gull!

Hei alle sammen og tusen takk for alle de fine navneforslagene! Dere er knallfine altså. Jeg fikk plenty av nye, fine, norske, korte navn på lista mi. Og mange av dere av truffet på navn jeg allerede har tenkt på. Men jøjemeg, så vanskelig det er. Særlig når jeg prøver å finne et passende navn nummer to også, som da nødvendigvis kanskje blir litt lenger for å klinge fint. Plutselig begynner jeg å tvile veldig på det ene navnet jeg nesten hadde bestemt meg for også. Det er bare å fortsette å komme med forslag. Jeg bestemmer meg ikke med det første. Det er iallefall sikkert og det er mange navn som blir vurdert fram og tilbake i lang tid enda.

Det er kanskje dumt å si at det føles som et sjokk å få gutter når sjansen for det faktisk er så stor som den er. Men det var faktisk litt sjokk. Tanken begynner allikevel virkelig å vokse på meg og jeg kjenner at jeg gleder meg mer og mer til et liv med gutter i familien. Jeg har jo selv to brødre, så jeg vet at det blir kjempefint for Storkfrøken å få to brødre. Selv om jeg vet at hun kommer til å savne å ha en søster også. Det har iallefall jeg gjort ofte. Men sånn er jo livet. Et savn TRENGER ikke å være vanskelig å leve med når man savner noe man aldri har hatt og aldri kommer til å få. Det er jo slik jeg tenker om det å ha en far eller ikke også. Jeg skrev TRENGER fordi jeg vet selvfølgelig at det kan føles problematisk også. Kanskje heller det med far, enn det med søster. Det må jeg bare være åpen for å møte når og dersom det kommer. Men jeg håper at det å ha søsken vil hjelpe på savnet etter en far.

//sponset//

Men hallo! Jeg har enda en premie å dele ut før jul og i dag skal jeg få gi bort ULL. Jeg er over middels glad i ull til Storkfrøken. Ull er jo et fantastisk materiale og er varmt uten å bli for varmt. Ull holder på varmen selv om det blir vått. Det er genialt. Jeg har vært heldig og har arvet en del ull til Storkfrøken. Men noe har jeg vært nødt til å handle også. Da har jeg stort sett handlet på Cubus. Det handler først og fremst om økonomi for meg. Cubus har flotte ullklær til veldig gode priser synes jeg. Og ullklær fra Cubus er det jeg skal gi bort i dag. To fine ullsett i str 74/80 (body og longs) ett sett i grått (ull og bomull) og ett i off white (ull).

 

Hva gjør du for å være med i trekningen? Jo, du etterlater deg en kommentar til dette innlegget før klokka er 12 i morgen, for da trekker jeg vinneren. Dette er en fantastisk barselgave dersom du ikke trenger den til egne barn (husk at de fleste nybakte foreldre blir neddynget av nyfødtstørrelser og ender opp med å ikke få brukt alt, mens de raskt må begynne å handle inn i de større størrelsene. Jeg hadde iallefall blitt kjempeglad for en slik gave.

I morgen, i luke nummer 21 bør du ta turen innom Casa Didriksen for da skal Laila gi bort en finfin gave.

Lykke til!

Luke 18: Kaptein Snabelbæsj og Hjertetyven

//Annonse//
Endelig er det tid for gavedryss hos Inspirabloggene. Storkfrøken, magen min og meg skal på familiejulebord i dag. Åååh som jeg gleder meg.

Når det er sagt, så må jeg si at jeg går med en stadig voksende klump i magen om dagen. Det er jo så mye vondt som skjer i verden. Alt som skjer i Syria og særlig Aleppo er så utrolig grusomt. Jeg tenker mye på høytiden vi skal inn i og på alle pengene vi bruker på oss selv mens hjelpearbreiderne er desperate for ikke å snakke om alle de gjenlevende. For en kontrast. Bildene av barn i sjokk og foreldre som har mistet sine små ruller ikke bare over facebook-feeden min, men i revy over netthinna ellers også. 

Så sitter jeg og observerer min lille skatt og kjenner to skatter til i magen min. Her, i vår trygge, lille boble av et land. Kontrastene blir så store at jeg kan rett og slett ikke tenke for mye på det. Jeg kan ikke gå her og være en stadig gråtende mamma.

Derfor blir det viktig for meg å gjøre ting med Storkfrøken som får opp humøret litt. Den aktiviteten som aller best får tankene mine over på her og nå og våre hverdagsgleder er å høre på musikk. Det finnes så utrolig mye morsom barnemusikk som virkelig får meg til å smile, le og synge med. Både Storkfrøken og jeg eeeeelsker å danse og bevege oss til musikk. Da koser vi oss virkelig.

En av favorittcd’ene våre skal jeg få lov til å gi bort i dag. Etter at jeg fikk den for noen uker siden har den stadig gått på repeat og Storkfrøken hadde nesten spist opp coveret før jeg skjønte at jeg måtte gjemme den litt unna. Heldigvis har jeg et helt uåpnet eksemplar til som en av dere skal få. Så dere slipper vårt opptygde eksemplar.

Cd’n heter Kaptein Snabelbæsj og Hjertetyven og er laget av Maria Solheim og Silje Sirnes Winje. Den er supergøyal og vi digger den.

Om plata skriver kirkelig kulturverksted:

“Silje Sirnes Winje, Maria Solheim og Odin Odin Staveland (produsent) har satt sammen fargesprakende 60-tallspop, snurrende 70-talls psykedelia, et snev av samtidsmusikk, 80-tallsestetikk og singer-songwritermystikk i en moderne produksjon.”

“Og dette skal være barnemusikk”, tenker du kanskje? “I aller høyeste grad”, svarer Ønskemor. Barn eeelsker jo all slags musikk. Og jeg ønsker å introdusere mine barn for mange ulike sjangre fra tidlig. Og slik tenker nok de som har laget plata også. For videre skriver de:

“Vi har hatt et mål om å lage en annerledes barneplate som byr på noe nytt musikalsk. Musikk som treffer hele familien, både små og godt voksne barn.”

Du kan lese mer om plata og lytte til låtene her hos kirkelig kulturverksted og der kan du også kjøpe ditt eget eksemplar.

Men hvis du ønsker deg denne plata kan du jo også være heldig å få den av meg. Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å legge igjen en kommentar til dette innlegget.

Jeg trekker i morgen, mandag, klokka 12 så bli mer før det.

Klemmer fra Ønskemor

Ps: Du! Ta gjerne turen innom de andre inspirabloggene for flere gaver idag:

Petrus og Petrine

Fru Jacobsen

According to Nienna

Louises lille Verden

Magebilde 18+0

Før jeg viser dere magebilde, så vil jeg minne om according to nienna sin kalenderluke i dag. Den glemte jeg helt å minne om i forrige innlegg.


Siden jeg også glemte å legge ut magebilde i forrige innlegg (gravidtåka?), kommer det et her. Dette er ikke det beste, tatt med et ødelagt mobilkamera på torsdag, 18+0, men det er det jeg har og det får duge.


Plutselig er magen virkelig blitt synlig altså. Akkurat sånn den er nå skulle jeg ønske at den kunne være lenge. Jeg nyter å ha en mage som viser at jeg er gravid. Uten at jeg er størrelse flodhest. Nå føler jeg meg uansett nesten som når jeg var høygravid sist. Det er jeg ikke. Det føles nok bare slik siden den har kommet så fort.

Klemmer fra Ønskemor

Avsløring av kjønn på tvillingene mine

 

I dag er jeg kommet 18 uker og 2 dager på graviditeten min. Jeg har savnet de tydelige bevegelsene fra de små. Jeg har tenkt at det skulle komme mye tidligere enn sist, men det har vært utrolig vanskelig å tolke om det er luft eller virkelige bevegelser fra dem. Fram til 17+0. De siste dagene før ble det mer tydelig, men på torsdagskveld når jeg var 17+0 var det som en eksplosjon av liv i magen og det var virkelig ikke lenger noen tvil. Dette var mine små. Jøjemeg så deilig! Det tok laang tid før jeg fikk sove den kvelden. Jeg var bare helt yr av glede over det fantastiske jeg opplevde. Jeg er så avhengig av mye søvn, så den sene kvelden satte sine spor i de påfølgende dagene. Jeg kommer nok til å bli vant med å leve med lite søvn framover, men jeg merker det har gått utover en del gjøremål. Skikkelig sliten har jeg vært altså.Nå har jeg endelig passert uke 18 som har vært en milepæl for meg. I forrige svangerskap markerte det en stor endring i mitt humør og lysten til å begynne med nesting kom omtrent over natten. Jeg må si at det kjennes som at det samme skjer nå. Jeg har handlet en del brukt nå: dobbel ammepumpe av typen medela swing maxi, og noen bodyer. Så gikk jeg på en smell og kjøpte noen flere tøybleier til nyfødt også. DET trenger jeg jo egentlig ikke. Men kom over noen jeg vet er veldig gode, så jeg blir nok veldig glad for dem. Så har jeg avtale om kjøp av en baby breeza. Den vet jeg vel egentlig ikke om jeg kommer til å trenge. Det er jo de som klarer å fullamme tvillingene sine, men jeg må vel kanskje regne med å bruke litt morsmelkserstatning også? Iallefall; babybreeza er en slags kaffetrakter som trakter mme. Genialt på natten vil jeg tro. Men jeg har hørt at noen har slitt med doseringen på sin. At den doserer feil. Så jeg får nesten være litt ekstra opmerksom på det og dobbeltsjekke at det blir riktig.

Det er mange meninger om det å vite kjønn før de kommer. Noen sier at det ikke er naturlig å vite det, andre ønsker bare å bli overasket. Av de som ønsker å vite det, så handler det som oftest om innkjøp har jeg inntrykk av. For min del prøver jeg å holde meg til mest mulig kjønnsnøytralt uansett og tenker at gutter kan fint ha på seg litt rosa og jenter kan ha på seg blått. Så mitt argument handler ikke om det. Grunnen til at jeg ønsker å vite kjønnene er ene og alene fordi det gjør dem så mye mer virkelig for meg. Det gjør at jeg kan begynne å fantasere mer om hvem de skal bli. Dermed kjenner jeg også at jeg gleder meg mer. Alt blir mer virkelig. Det føles tryggere å kjøpe utstyr også. Jeg begynner jo faktisk å nærme meg den grensa for at de faktisk forsøker å redde de små dersom noe skulle skje så altfor tidlig. Det er utrolig deilig å vite at den grensa nærmer seg skritt for skritt.

Sist jeg kjørte hjem fra ordinær ultralyd med Storkfrøken dukket navnet hennes opp i bilen på vei hjem. Hun har dobbeltnavn og det første av de to navnene har jeg “visst” om i minst ti år før hun kom. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden om at dersom jeg noen gang fikk en jente, så ønsket jeg at hun skulle hete det. Men på vei hjem fra ultralyden dukket det andre navnet opp. Det kom ikke helt ut av det blå, men nesten. Jeg lekte litt med dobbeltnavn i hodet og dermed fant jeg dette andre navnet. Ideene til navn nummer to, kommer av at mamma interesserte seg litt for slektsforskning på den tiden og da var det en dame langt tilbake av mine formødre som hadde det navnet.

Før ordinær ultralyd hadde jeg allerede to dobbeltnavn på blokka mi. Et guttenavn og et jentenavn. Jeg var 100% sikker på jentenavnet og mitt mer usikker på guttenavnet. Dersom det viste seg å være to jenter i magen, så skulle det ikke være vanskelig å finne et jentenavn til. Men om det viste seg å være to gutter der inne, så visste jeg at jeg kom til å slite noe voldsomt.

I går hadde jeg ordinær ultralyd og jeg fikk med så og si hundre prosent sikkerhet vite at det var to gutter i magen. Litt sjokk, men samtidig ikke, fordi det var det jeg også fikk beskjed om på ultralyden i uke 12. Jeg hadde nok bare gått og håpet at det skulle vise seg å være en av hver. Men jøjemeg. Det blir fantastisk med to gutter i familien også. Fram til nå har det bare bodd jenter under mitt tak. Først var det meg, så kom det en jentepus for over ti år siden og et år etter det, kom det en jentehund. Så kom altså Storkfrøken i 2015. Vi har godt av litt mer balanse. Nå blir menneskene i huset iallefall like mange av hver. Hunden blir nok mest sannsynlig omplassert når fødselen nærmer seg. Hun har bodd hos naboen min fram til nå. Men jeg er veldig usikker på om det er en varig løsning og nå skal hun være hos meg på uviss tid.

Så dersom dere har noen gode ideer til guttenavn, så er det bare å fyre løs. Jeg er opptatt av at navnene skal være norske og gjerne et kort og enkelt navn foran et litt lengre navn nummer to.

I morgen har inspira bloggnettverk gavedryss og opptil flere av bloggene våre gir bort gave på kalenderluke nummer 18. Jeg skulle egentlig være med å gi bort noe i forrige gavedryss som var forrige helg, tredje søndag i advent, men jeg hadde rett og slett ikke tid og overskudd til å skrive det innlegget. Jeg kommer sterkere tilbake med gave i gavedrysset i morgen (håper jeg) og i luke 20 og 24. Det blir gøy.

Gravid med tvillinger uke 16+0

Før jeg starter med oppdatering så husk at du har enda litt tid på å bli med i trekning om en personlig almanakk. Jeg trekker i morgen (fredag) klokka 12.

Nå har også Inspira bloggnettverk åpnet sin andre luke i adventskalenderen. Her går det unna og snart er det jul! Ta en titt innom Louise for å se hva hun vil dele ut i sin luke for 2.desember.

Herlehet, så deilig å ha kommet så langt som uke 16 allerede. Eller… “allerede” var vel ikke egentlig ordet jeg følte passet best for noen uker siden. De siste to månedene har vært slitsomme, tøffe og laaange. Men etter de tøffe månedene, er det virkelig godt å komme så langt at kvalmen er på retur, formen stiger, og energien er på vei tilbake. Endelig! Nå håper jeg bare dette vare leenge. Men jeg er forberedt på at siste del av svangerskapet også blir slitsomt. Men, DET skal jeg ikke bekymre meg for nå. Nå skal jeg bare nyte at jeg er svanger med to skatter og at det er snart jul som skal nytes med min første skatt! Jeg gleder meg som en unge til alt julen har å by på.

Det er blitt lenge siden siste oppdatering, så da synes jeg det passer fint med en i anledning at jeg passerer 16 uker i dag. Hurra!

Litt info fra babyverden:
Fra 16 uker og 0 dager til 16 uker og 6 dager av svangerskapet.

Om babyen:
Vekt: 135
CRL: 11,5 cm
Full lengde: 16 cm

appetite-1238257_640

Nå er tvillingene mine omtrent så store som to avocadoer sto det i appen min i dag. Tenk det da. Jeg synes det er utrolig at de har blitt så store og er perfekte små mennesker allerede.

Termin: 21.mai

Igjen til termin: 24 uker

Kjønn: Jeg fikk en anelse fra ultralyd i uke 12. Hun sa 70% sjans. Men jeg holder det for meg selv så lenge.

Navn: Jeg har to navn på blokken, men de er hemmelige enda.

Aktivitet i magen: Jeg har faktisk så vidt kjent noen små bevegelser i de siste ukene… ikke mye, men litt. Jeg vet at den ene, som er bittelitt større enn den andre, ligger oppe til høyre og den til venstre er litt mindre og ligger litt lenger ned.

Søvn: Jeg har sovet godt jeg. Men har slitt i det siste med at jeg blir trøtt leeenge før Storkfrøken på kveldene. Men endelig har leggingen og rutinene til Storkfrøken begynt å stabilisere seg igjen etter en lang periode der hun slet med å sove på kvelden. Meditasjonsmusikk fungerte magisk. Nå er jeg heller ikke like sliten som jeg var.

Humør: Jeg skal innrømme at humøret har vært dårlig i den tiden som har gått. Jeg har vært så dårlig form at jeg i de mørkeste tankene nesten har lurt på om abort ville være det beste (med tanke på at jeg også skal være der for Storkfrøken). Men DEN tanken har jeg ikke latt slippe til altså. Jeg vet jo bedre enn som så. Jeg skrev et innlegg om hva som kunne være årsaken til at jeg hadde noe som liknet en depresjon på denne tiden i forrige svangerskap også. Og er man i dårlig form og konstant kvalm så er det kanskje ikke rart at man tenker mørke tanker. Bevisstheten rundt dette, erfaringene fra sist, og fornuften i meg har vært god å ha. Jeg har bare holdt ut og fokusert på en dag om gangen med viten om at det BLIR bedre. Det er ganske utrolig at jeg hele siste delen av forrige svangerskap tenkte at plager med rygg og halsbrann var INGENTING og hadde absolutt ingen innvirkning på humøret mitt. Allikevel har jeg ikke klart å se det når formen har vært dårlig. Jeg har bare gruet meg til halsbrann og ryggvondt. Nå som begge deler begynner å komme smygende og kvalmen er på retur, så er jeg allikevel tilbake der at så lenge jeg slipper kvalmen, så tåler jeg ALT.

Utstyr på plass: Jeg har ikke kjøpt noe nytt enda. Men tatt vare på alt fra Storkfrøken. Så jeg har alt til én. Jeg kommer til å la dem sove i lekegrinda den første tiden. Dessuten gikk jeg visst litt amok på tøybleieshopping til Storkfrøken i forrige runde, så det trenger jeg ingenting av… (men eh….. har VELDIG lyst til å handle litt… det tillater ikke økonomien min nå).

Utstyr som mangler: Jeg satser på å arve litt mer klær fra andre selvvalgte enslige mødre og trenger vel i første rekke å handle tvillingvogn og et babysete til i bilen. Utenom det, så tenker jeg at det ikke er noe som haster veldig. Jo, jeg lurer litt på om jeg trenger en ammepute denne gang og en bedre brystpumpe og flaskevarmer. Sikkert lurt å ha slikt på stell. Jeg kan ikke bruke like mye tid på ammekos denne runden som jeg gjorde med Storkfrøken. Jeg må nok iallefall lære dem å ta smokk og flaske også, så jeg har muligheten til det.

Vektøkning: 6 kilo gitt. Halvparten av hva jeg la på meg med Storkfrøken allerede og jeg er bare to kilo under den vekten jeg hadde da jeg fødte henne. Jeg kommer til å bli DIGER.

Neste kontroll: 16.desember skal jeg på oul (18+1). Neste time hos jordmor er på nyåret.

Melk i brystene: nei, men jøjemeg som de har vokst og er ømme. Jeg kan ikke huske noe særlig av det i forrige svangerskap. Men DET er et godt tegn.

Plager: Kvalmen er på retur og halsbrannen på vei inn i livet… ryggen er ikke helt god. Ellers er alt i orden. Jo, trøtt da.

Strekkmerker: Ikke enda. Men når magen vokser i dette tempoet, så er det vel ingen vei utenom. Jeg klør på magen for huden strekker seg ut.

Kynnere: Ja, jeg har kjent kynnere en stund allerede. Merket dem første gang når jeg var 11 uker på vei.

Barnerom: Bare et roterom foreløbig. Storkfrøken sover sammen med meg og har lekene sine på stua. Men planen er å få lagt gulv på loftet slik at jeg kan få alt rotet mitt i bedre system der oppe. Da har jeg to vegger å male på barnerommet før jeg kan begynne å innrede der. Det må bli ett rom til alle tre barna. Det må bare gå i mange år enda.

Tanker om fødselen: Jeg er helt rolig med tanke på fødselen. Jeg kan uansett ikke gjøre noen forskjell annet enn å la det skje det som skjer. Med en gang jeg fikk vite at jeg ventet tvillinger, så tenkte jeg at jeg nesten var garantert å få premature barn tatt med keisersnitt. Men siden de er toeggede, har jeg funnet ut nå, kan jeg like gjerne føde vaginalt og at det starter av seg selv nesten helt framme ved termin. Å gå helt til termindatoen er nok lite sannsynlig. Men får jeg gå til uke 38, så skal jeg være fornøyd. Jeg er ikke redd for hverken vaginal fødsel eller keisersnitt. Men håper selvfølgelig jeg får føde vaginalt igjen. Storkfrøken sin fødsel var mitt største kick ever og jeg kunne gjerne født mange ganger igjen, om ikke det var for alt annet som følger med.

Oppegående: Ja, må si det, selv om jeg trenger en del hvile. Jeg jobber 50% og har 50% svangerskapspenger og det går greit.

Sulten: Som normalt

Dilla på: ikke noe spesielt

Høygravid: Det føles som om det ikke er så lenge til jeg er det sammenliknet med forrige svangerskap. Men jeg vet jo at jeg er på langt nær høygravid enda. Jeg har skjønt at jeg må forberede meg på over dobbelt så lang tid som høygravid enn om det var bare én i magen.

Utålmodig: Nei, ikke nå.

Hodet festet: Nei, for tidlig

Sykehusbagen: Det er utrolig rart å tenke på at det faktisk ikke er så veldig lenge til jeg bør begynne å tenke på den.

Tungt: Jeg kan vel ikke si det. Men synes det begynner å bli slitsomt med alle klærne som må av og på Storkfrøken. Denne vinteren kommer til å bli tung og lang. Jeg må mye ned på gulvet for å hjelpe henne og det er jo ikke like enkelt lenger. Det er heller ikke like enkelt å ta på sokker og knyte lisser lenger… herregud, og jeg er ikke halvveis i svangerskapet en gang.

Mer informasjon fra babyverden:

16weeks980

OM BARNET:

I begynnelsen av denne uken er fosteret 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken.

Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.

Fosteret svelger fostervann og tisser det ut igjen i fostervannet. Noen av avfalls-stoffene begynner å samles i tarmen. Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg?

TIL FORELDRENE:

Det nærmer seg tid for ultralydundersøkelsen. Som regel foretas den mellom 17. og 19. uke av svangerskapet. Vil dere benytte dere av tilbudet? Ønsker dere å vite kjønnet? Mange forteller at de både gleder og gruer seg til ultralydundersøkelsen. Av og til hender det at man får dårlige nyheter.

Ofte oppleves barnet i magen mer virkelig etter man har sett det på ultralydundersøkelsen, særlig for partneren som ikke har kjent svangerskapet på kroppen på samme måte. Tenk at dere får et bilde av babyen! Framover blir det kanskje enklere å forestille seg den lille, begynne innkjøp og diskutere navn?

Ikke glem hverandre i denne navlebeskuende tiden. Et kyss, en klem og noen gode ord gjør godt – for begge parter.

Opplever du at svangerskapsplager gjør det utfordrende å være i jobb, og tenker at sykemelding er løsningen? Det er kanskje mulig å gjøre endringer på arbeidsplassen slik at du kan fortsette å jobbe? Snakk gjerne med jordmor og din nærmeste leder om dette – helst før sykemelding blir en løsning. Er det ikke mulig å tilrettelegge, kan du ha krav på svangerskapspenger i stedet for sykepenger.

Ønsker dere en alle tiders natt og morgendag. Hilsen Ønskemor

15094304_10209935445437051_1513690184331499365_n

15193445_10209935445477052_8762769149251091324_n

 

 

 

 

 

 

Husk de to pågående lukene: Luke 1 hos meg og luke 2 hos Louises lille verden.