• Få nye innlegg på epost

Med ett var navnene klare

Jeg trener på brush lettering og måtte bare prøve å skrive navnet til alle tre barna mine i boken min <3 <3 <3 (og anonymisert i ettertid)

Det er rart å tenke på at jeg allerede har ligget her på sykehuset i en uke. En hel uke i seng og med bare korte gåturer. Jeg synes faktisk tiden har gått fort. Plutselig har jeg et helt annet liv og det andre livet der hjemme er blitt så fjernt for meg. Veldig rart at kontrasten til livet der hjemme er så stort. Tenk at jeg har klart det og at jeg må regne med å klare mange uker til. Det er veldig rart.

Her på sykehuset jobber det mange fantastiske mennesker. Jeg føler meg så godt ivaretatt her. Noen av dem tar seg litt ekstra tid til å prate litt med meg. Det er veldig hyggelig. I går kveld kom ei av de hyggelige jordmødrene innom for å gi meg dagens sprøyte med fragmin og satte seg ned for å skravle litt samtidig. Hun lurte på om guttene mine hadde fått navn. Det spørsmålet har jeg virkelig utsatt. Jeg tenkte på det en del i starten, men til slutt måtte jeg bare legge det vekk for jeg klarte ikke å bli enig med meg selv om noe og ble ikke fornøyd med noen av navnene. De navnene jeg likte klarte jeg ikke å sette i kombinasjon med hverandre.

På spørsmålet fra jordmoren sa jeg som sant var at jeg sleit veldig. Det hadde vært så enkelt om det var jenter, for da hadde jeg mange gode forslag og jeg vet at ei av dem skulle iallefall hete Alva Johanne. Så fortalte jeg at jeg hadde lurt på et guttenavn på B og da foreslo hun umiddelbart det andre navnet jeg hadde lurt på sammen med det navnet. Og da ble det helt klart for meg at tvilling nr 1, den som ligger nederst, han skal hete B-J.

Men tvilling nummer to vet jeg ikke sa jeg…. jeg har L på blokka, men jeg er veldig usikker. Og egentlig før hun rakk å foreslå noe, så kom jeg på at, jo, nå vet jeg det. Tvilling nr 2 skal hete A-L. Det var en rar følelse å få det klart. Men nå er det klart. Begge navnene klinger godt sammen med storesøster sitt. Plutselig ble jeg så sikker.

Til storesøster bruker jeg hele dobbeltnavnet i hverdagen. Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å fortsette med det når guttene kommer. Det er mulig at alle tre bare får et navn som vi aktivt bruker. Eller at iallefall guttene får det. Eller kanskje det ender opp med at vi bruker alle. Vi får se. Jeg skal møte dem nå før jeg bestemmer meg for det. Det haster jo ikke.

Ønsker dere alle en god fredagskveld.

Katinka

Jeg kjeder meg ikke – ny adresse, nytt navn, ny blogg – og mye mer


Endelig har jeg fått tid og ro på meg til å gjøre noe jeg har tenkt på veldig lenge. Jeg har følt at jeg har vokst litt vekk fra Ønskemornavnet og Mitt Storkebarn. Jeg er definitivt ferdig med å prøve å bli gravid og jeg ønsker egentlig ikke at bloggen bare skal handle om barn, og det er jo ikke bare snakk om ett lenger heller. Dette er MIN personlige blogg og handler om meg og mitt liv. Selvfølgelig er Storkfrøken og guttene en STOR del av livet mitt, så det å holde dem helt unna bloggen kommer nok ikke til å skje. Jeg er jo fremdeles en selvvalgt enslig mor og det er det viktigste i mitt liv. Barna er det aller viktigste. Men livet med barn skal også la seg kombinere med jobb, fritid, vennskap, hus og heim og alt det livet dreier seg om. Da synes jeg begrepet “enestående mor” beskriver godt meg og mitt. Fra nå av skriver jeg ikke lenger under pseudonymet Ønskemor, men som meg selv, Katinka. Det er jo uansett lenge siden jeg skrev anonymt.

Å sitte med tekniske utfordringer på pc og web og slikt var jo en stor del av livet mitt før jeg ble mamma til Storkfrøken. Litt sånn nerding som jeg kan fordype meg og kose meg veldig med har jeg knapt hatt tid til de siste to årene. Derfor har jeg faktisk kost meg litt med å få et uplanlagt sykehusopphold. I morgen har jeg vært her en uke og jeg har virkelig klart å kose meg litt med et par små prosjekter som jeg aldri hadde tatt meg tid til hjemme nå rett før fødsel.

Så her har dere altså min nye blogg. Jeg kommer nok til å gjøre litt flere endringer framover. Men jeg har også litt andre prosjekter som jeg skal pusle med. En ting jeg har brukt litt tid på er bullet journaling. Jeg har begynt å lage min egen almanakk denne uken og jeg har øvd på håndskrift med penseltusjer. Koser meg faktisk veldig med det.

Klem fra Katinka

Det som smerter aller mest.

Mamma sender meg stadig noen hyggelige bildemeldinger om hva de driver med. Godt å følge litt med på livet hennes som jeg ikke kan være en større del av akkurat nå.

Sykehusinnleggelsen kom på ingen måte som noen stor overaskelse på meg. Jeg har heldigvis hatt kontakt med mange tvillinggravide den siste tiden og fått med meg at veldig mange opplever nettopp det jeg opplever nå. Og selv med kort livmorhals og en del kynnere, så har de klart å unngå fødselen i lang tid. De fleste blir født så sent at det går veldig bra med babyene. Noen klarer til og med å gå så langt som til uke 37-38 som er mitt hovedmål å klare. Men første delmål er uke 34 og 6.april. Jeg trøster meg med at nå gjør jeg bare det som er riktig og øker mulighetene for å nå disse målene.

Det tøffeste med innleggelsen er at jeg savner Storkfrøken. Det var jeg jo på en måte forberedt på. Men klarer man egentlig å forberede seg på noe slikt? Det å se jenta si kun i korte besøker er virkelig ikke barebare…. ikke for mammaen iallefall. Det er helt tydelig at det ikke er så enkelt for henne heller. Men det er helt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Og dette skjedde veldig mye tidligere enn jeg hadde klart å forberede meg mentalt på.

Jeg fikk besøk av henne første gangen på lørdag og da hadde jo ikke hun rukket å savne meg en gang. Hun hadde jo da bare hatt en helt vanlig overnatting hos bestemoren sin som hun pleier en gang i uken. Det var nok veldig rart for henne å komme hit og besøke meg mens jeg var koblet til drypp og kunne ikke gå ut av sengen en gang. Jeg hadde jo kanskje trodd at hun ville komme en tur opp i senga mi og gi meg en kos i det minste. Men hun ville bare vekk derfra hun. Fant fram klærne sine og skulle dra igjen ganske raskt. Hun skulle hjem og mamma skulle være med. Hun ristet på hodet da vi sa at hun skulle til bestemoren igjen. Men jublet “JAAAA” når hun fikk vite at fetteren hennes også skulle komme dit. Så, ja…. hun har det jo helt fint hun. Så fint hun kan ha det iallefall.

Hun var en tur på besøk på mandag også. Da hadde jeg på meg mine egne klær igjen og kunne være med litt ut i gangen. Jeg kunne sette meg ned og være mer ordentlig sammen med henne. Det var nok fremdeles veldig uvant og fremmed for henne, men hun gråt litt når hun skulle dra. Huff… det er jo vondt for mammahjertet det også. Jeg lurer på hvordan det er å være to år og besøke mammaen sin på sykehus og ikke helt forstå hva som skjer.

Jeg og mamma har pratet en del om hvordan vi skal gjøre dette for at det skal bli best mulig for henne. Og vi er opptatt av å se hennes behov først og fremst. Vi har kommet fram til at vi må finne en god balanse i forhold til hvor ofte og hvor lenge hun skal være her om gangen. For hun blir nok litt sliten av å komme hit. Besøkene minner henne om at hun ikke ser meg så mye lenger. Samtidig som besøkene holder forholdet vårt iallefall nogenlunde ved like. Dette er vanskelig altså. Men jøjemeg så glad jeg er for at hun er to år og ikke så mye eldre. Dette kommer til å gå helt fint tenker jeg. Selv om det er forferdelig vondt i hjertet mitt akkurat nå.

Litt vemodige klemmer fra Ønskemor

Innlagt på ubestemt tid

“Endelig” har jeg plenty av tid til å oppdatere bloggen med alt som har skjedd i det siste. Det er ikke akkurat frivillig, for anledningen er at jeg har blitt innlagt og har ligget på sykehuset siden fredag.

Det er absolutt ikke like dramatisk (føler jeg) som det kan virke som. Men et tvillingsvangerskap er et risikosvangerskap og da tar ikke legene noen sjanser. Det er jeg veldig glad for akkurat nå, selv om jeg ikke får vært sammen med Storkfrøken i en veldig lang periode. I det lange løp er nok dette uansett det aller beste for både henne, meg og ikke minst guttene.

I de siste ukene synes jeg kynnerne har stadig kommet gradvis tiltagende både i hyppighet og styrke. Forrige søndag lurte jeg litt på om jeg skulle ringe føden, men droppet det, fordi jeg tenkte at det sikkert gikk fint. Dessuten var det ikke så lenge til neste undersøkelse allikevel. Neste undersøkelse var forrige torsdag da passerte jeg 28 uker. Undersøkelsen var helt fin den. Livmorhalsen fin, begge guttene i hodeleie og de veide +/-1200 gram. Herlig. Ingen bekymringer og bare enorm lettelse for nok en milepæl.

Rett etter undersøkelsen mens jeg satt og snakket med legen, så fikk jeg en veldig kraftig kynner og da var beskjeden klar: Slike kynnere skal du ikke ha mange av før du ringer, for den der var ganske kraftig. Så fikk jeg spurt litt mer om hva som regnes som “ofte” for eksempel. Det gjorde at jeg hadde en grei målestokk følte jeg å gå etter. Jeg er så glad for det i dag. Det er neimen ikke lett å være ufaglært gravid og være den som har ansvaret for å gi beskjed om noe endrer seg og kan være av bekymring.

På fredag fikk jeg nemlig flere kraftigere kynnere som begynte å komme svært regelmessig utover ettermiddagen. Det tok ikke lang tid før jeg ikke var i tvil om at jeg måtte ringe føden. Jeg kom inn for undersøkelse og livmorhalsen hadde blitt ganske mye kortere siden undersøkelsen dagen før. Etter litt trykk på den nederste tvillingen, kom den ned i 1.8, så de valgte å legge meg inn i første omgang. De tok en fibronektintest som kan antyde om fødselen er nært forestående. Den er ikke like sikker på tvillingsvangerskap som den er på enlingesvangerskap. Men er den negativ, så er det et svært godt tegn. Den var heldigvis negativ, og det var i utgangspunktet ikke nødvendig å sette inn andre tiltak enn at de ville ha meg på sykehuset. Men så målte de livmorhalsen igjen etter et par timer og da var den nede i 1,4 cm. Så da ble det raskt avgjort at jeg skulle legges på drypp for å stoppe kynnerne i helgen og jeg fikk lungemodningssprøyte slik at tvillingene vil tåle en tidlig fødsel bedre dersom det verste skulle skje.

Så nå har jeg ligget med drypp hele helgen og det ble jo spennende hva som ville skje etter at jeg ble tatt av dryppet. Kynnerne har absolutt tatt seg opp igjen og kommer nå ganske regelmessig, men ikke like kraftig og hyppig som de kom på fredag. I går og i dag har jeg blitt forsiktig mobilisert. Det vil si at jeg har fått lov til å gå litt på avdelingen, dusje og hente mat selv. I helgen fikk jeg bare lov til å gå på do.

I dag ble livmorhalsen sjekket igjen og var da fremdeles på 1,4cm, så det betyr at kynnerne iallefall ikke har klart å forverre situasjonen igjen. Men legen bestemte at jeg skulle fortsette å være innlagt inntil videre.

Så her ligger jeg da. Og prøver å slappe av mest mulig. Det synes jeg så langt går ganske greit, men det er utrolig tøft å være borte fra Storkfrøken. Men jeg vet at dette er det beste for alle slik situasjonen er nå. Storkfrøken har et svært godt og tett forhold til mamma, og blir ivaretatt av henne. Så hun har det godt (iallefall godt nok). Jeg vet at det siste hun trenger er to svært premature brødre. Det hun trenger først og fremst nå er at de får bli i magen så lenge som mulig. Slik at tiden på barsel og/eller nyfødtintensiv blir så kort som mulig og at de er sterke og har minst mulig problemer når de kommer ut. Det er det som er fokuset mitt nå. Selv om dette selvfølgelig er utrolig tøft for mammahjertet å gå gjennom.

Skal prøve å bli flinkere til å skrive litt her framover. Jeg har savnet bloggen en del. Nå har jeg jo tid.

Klem fra Ønskemor

Jeg forsvant visst litt igjen

 

Hva jeg har drevet med i det siste? Redebygging vel 😉

Det var aldri helt meningen min å bli borte fra bloggen igjen. Men det har ikke vært tid, rom og energi dessverre. To hendelser har kommet over meg. Det ene er artiklene om meg i aftenposten og KK og alt rundt debatten om bioteknologiloven. Det har engasjert og har fått meg til å tenke en hel masse på veldig mye. Først og fremst har jeg grublet på gode argumenter, men jeg har også grublet på en del annet. Jeg håper jeg skal klare å komme tilbake til det. Det andre som har kommet over meg, er nesting. Plutselig fikk jeg et akutt behov for å få gjort litt her og få skaffet meg en del av alt jeg vet jeg kommer til å trenge. Det har slått meg helt ut alt sammen. Jeg merker godt at jeg virkelig må tenke at jeg skal ta små skritt hver dag og ikke plutselig innbille meg at en tur på Ikea er en god idé.

Jeg har lagt inn en hel drøss med automatiske søk på finn.no og har klart å få kjøpt veldig mye brukt. Det mangler virkelig ikke mye utstyr nå. Noe har jeg også kjøpt nytt. Så har jeg fått engasjert pappa i å hjelpe meg en god del og godt er det. Nå er han i full gang med å legge gulv på loftet mitt for jeg er i akutt behov for bedre lagringsplass, så jeg slipper å bruke flere timer på å finne den lille tingen som ligger innerst i boden. Nei, her må det være hyller og alt må være sortert i hensiktsmessige kategorier, slik at jeg raskt kan hente fram det jeg trenger når jeg trenger det, og jeg må ha et sted å legge ting som skal lagres. Jeg har nemlig handlet en del ting som jeg ikke trenger umiddelbart når tvillingene kommer, men litt sånn etterhvert.

Slik det er nå, så fungerer barnerommet egentlig som en bod, og slik kan det ikke være når guttene kommer. Målet mitt er å ha rommet klart til å være Storkfrøken sitt eget rom før bursdagen hennes som er i slutten av mars. Hun fortjener å bli gjort litt stas på nå og kanskje kjenne litt på det at hun begynner å bli stor jente.

Så da vet dere litt om hva jeg driver med om dagen. Jeg kommer sterkere tilbake.

Klem fra Ønskemor

Nå logger jeg av alle kanaler for helgen

Man kan bli så revet med i denne debatten altså. Jeg har sittet store deler av dagen i går og i dag på Internett og sosiale medier og diskutert, delt og lest. Jeg har fulgt med på alle artikler og skriverier som har kommet ut de siste dagene om bioteknologiloven. Det tar tid altså, og jeg blir helt ør i hodet. Verden rundt forsvinner litt når jeg blir så engasjert. Men snart, snart kommer virkeligheten tilbake til meg.

Jeg skal nemlig snart hente Storkfrøken i barnehagen og jeg skal være sammen med henne i hele helgen. Da kan jeg ikke sitte på sosiale medier og bli opptatt med det. Det lar seg dårlig kombinere med å være tvillinggravid og sliten alenemamma. Jeg VET jo at det kommer til å skje mye der ute i den digitale verden i helgen. Men jeg tror rett og slett at jeg skal logge av. Jeg kjenner meg selv. Jeg VET godt hvor lett det er å gå i fella og bare sitte med telefonen i hånda og “bare svare på en ting til” når det stormer som verst. Storkfrøken og tvillingene fortjener bedre enn det. Derfor har jeg bestemt meg for å logge av.

Jeg har skrevet et innlegg som ligger klart og som jeg muligens kanskje velger å dele i løpet av helgen. Hvis jeg har overskudd mens Storkfrøken sover. Men det er også det lengste jeg skal strekke meg tror jeg. Eventuelt så deler jeg det på mandag. Jeg får se hva jeg har overskudd til.

Så beskjeden min til alle dere som kommer innom her i løpet av helgen: Ta gjerne kontakt med meg. Jeg har e-post (onskemor@enestaaendemor.no), jeg har en facebookside og det er mulig å kommentere i bloggen. Jeg synes stort sett det er veldig hyggelig å få henvendelser, men jeg kommer nok ikke til å svare i helgen. På mandag, når jeg har levert Storkfrøken i barnehagen igjen derimot, da kan jeg ta meg tid til å lese og svare og fortsette diskusjonen. Det skal bli fint.

Jeg håper det blir fint. Det er opp til deg. I den forbindelse har jeg en viktig oppfordring og det er at du sier det du har å si om det er hyggelig og/eller konstruktivt. Men har du mest lyst til å spre eder, galle og sure oppstøt som går på person, så foreslår jeg at du dropper det. En slik debatt bør ikke bli stygg. Jeg vet at vi kan være uenig om mye og jeg tar gjerne diskusjonen så lenge den foregår i en hyggelig tone og med konstruktive argumenter. Heldigvis bor vi i et demokratisk samfunn med yttringsfrihet og vi har lov til å være uenige. Det fører med seg et stort ansvar på hver enkelt. Vær det ansvaret bevisst og vær et godt medmenneske. Respekter ulikheter i uenigheten. Da er jeg sikker på at vi kommer oss godt ut av denne runden med debatt også.

God helg! og klemmer fra Ønskemor

Oi, det hadde jeg glemt gitt – jeg er i kk

Når man våkner opp til meldingen: “Så fin artikkel om deg i KK” og man begynner å tenke grundig på saken… “hmmmm…. men det var da grangivelig Aftenposten jeg skulle komme i, var det ikke?” Så må man jo bare søke opp KK det første møtet er et bilde av seg selv. DA kommer man på at man skulle visst i KK også ja. Et intervju gjort over e-post før jeg ble bedt om å sende over noen bilder. Hastverk er lastverk heter det. Og ja, det så jeg med gang jeg så det bildet. Herlehet! Jeg har jo akkurat det bildet der i så mange, fine, eksemplarer. Hvorfor måtte jeg velge et bilde der jeg ser helt sløv ut i blikket da? Jo, fordi man har dårlig tid, er sliten, trøtt, kvalm, tvillinggravid alenemamma som også prøver å jobbe litt. Da klarer man å sende av gårde et slikt bilde. For, helt ærlig, i den store sammenheng spiller da et bilde så forsvinnende liten rolle, eller?

Artikkelen ligger iallefall her om du har lyst til å lese:

Fikk datteren ved hjelp av assistert befruktning – nå venter hun tvillinger

Hvem ialledager er moren min? … dah

Jeg leser med interesse en serie med artikler i Aftenposten om dagen. Det kan se ut som at Aftenposten virkelig har til hensikt å bidra i debatten rundt bioteknologiloven. Jeg anbefaler alle som er interessert i bioteknologiloven å følge med i disse artiklene.

Første artikkel kom ut på tirsdag og dreier seg om eggdonasjon. Tøffe Tina “Ønskemamma” bidro i den artikkelen og jeg er så stolt av jobben hun har gjort med bloggen sin og bidrag i media rundt assistert befruktning til enslige og om eggdonasjon. Og nå er hun faktisk gravid! Det er så herlig det. Jeg har fulgt og kjent henne lenge og heiet på henne. Nå har hun termin bare to uker etter meg (så det blir nok iallefall to måneder mellom barna, men håper ikke det blir så mye mer). Jeg gleder meg til at ungene våre skal leke sammen og jeg gleder meg til å treffe henne allerede til sommeren så vi kan byttelåne “bylter” littegranne.

I går kom enn ny artikkel i serien som tok for seg fertilitetsturisme og i dag har det kommet en fin “test” deg selv, hvor du kan gå inn og gi din stemme i ulike saker og se hva enkelte politikere mener i de samme sakene. Jeg synes det er utrolig interessant å se hvordan stemmene fordeler seg. I skrivende stund er det stor forskjell på hva politikere og hva leserne mener. Tidvis er det også mange flere av leserne som sier ja til surrogati framfor assistert befruktning til enslige.

Jeg vet at en av artiklene som kommer skal handle om meg, og om assistert befruktning til enslige, men jeg aner ikke når den kommer. Så jeg venter bare i spenning jeg.

Det som er så bra med at Aftenposten setter dette på dagsorden er at andre medier også tar opp dette temaet, så i dag ble det også diskutert på dagsnytt 18. Jøjemeg som jeg sliter med å høre på enkelte av argumentene. Jeg blir særlig forundret over dette utsagnet: “barn kan ikke lenger være trygge på at moren er dets mor”. Hæ? Skjønner hun ikke at vi lever i 2017 nå og vi har allerede kommet dit at barn blir fortalt fra fødselen at faren kanskje ikke har genetisk tilknytning til barnet, men at han er likefullt faren fordet? Slik vil det være i motsatt tilfelle også. Barn vokser opp i en annen virkelighet enn for 20 år siden og det er fullt mulig å ikke ha genetisk tilknytning til sin mor uten at det skal skape noen større forvirring. Det er jo ikke akkurat slik at man har noen hukommelse fra man kom ut av moren sin heller. Noen barn har to mødre og genetisk tilknytning til den ene eller to fedre og genetisk tilknytning til den ene. Noen har bare en mor og ikke genetisk tilknytning i det hele tatt. Men mange har allikevel et sterkt biologisk bånd via 9 måneder i magen, oppvekst og masse kjærlighet. Dette er ikke vanskelig for barn å forstå i dag. Vi vet til og med at adoptivbarn som har bodd hele livet hos sine adoptivforeldre anser dem som sine eneste foreldre. Det er kanskje litt vanskelig for oss å forstå som vokste opp i en annen tid. Det er ikke slik at barna tenker: “HÆ? er ikke hun som fødte meg moren min? I mitt forrige liv og alle liv før det, så kunne jeg faktisk vite med sikkerhet at hun som fødte meg var min biologiske mor. Og nå kan jeg liksom ikke det lenger?” Nei, sånn er det jo ikke. Vi vokser opp i dagens verden, i en opplyst tid, med dagens begreper og vi har lest og lært at åpenhet overfor barna gjør dem godt rustet til å forholde seg til den virkeligheten vi lever i idag. Disse barna får også vite hvor høyt de er ønsket og elsket. Det gir dem de aller beste vilkår for å leve veldig gode liv og med et godt og trygt avklart forhold til sin mor (og far også forsåvidt). Ja, det er IKKE noen tvil om at hun er moren hun som ER der hos barnet, som steller, trøster, pleier, tørker snørr og spy og renser sår og blåser på “au”, sørger for maten på bordet osv osv.

Sånn! Det var godt å få ut. Her er mer lagret, men det får vente. Jeg er nemlig sliten om dagen. Jeg hadde egentlig begynt å skrive på et innlegg om hvor himla tøft det er å være gravid med tvillinger og samtidig ta vare på en snart toåring. Men nå har jeg iallefall ikke resurser til å skrive ferdig det innlegget etter denne utblåsningen. I dag har jeg faktisk fått hvilt ganske godt ut da. Storkfrøken har blitt hentet i barnehagen av Ønskebestemor og blir levert av henne igjen i barnehagen i morgen. Torsdag er blitt deres faste dag sammen og de koser seg begge to med det. Da står det alltid bading på agendaen og Storkfrøken elsker at Ønskebestemor har badekar. Det har nemlig ikke vi her hjemme. Jeg bruker anledningen til å samle krefter til helgen.

Ønsker dere alle en god dag og engasjer dere gjerne!

Klemmer fra Ønskemor

VINNERE AV INSPIRA-BLOGGNETTVERKS JULEKALENDER 2016

Tusen takk for at så mange har deltatt i vår julekalender. Med så god respons får man virkelig lyst til å gjøre dette igjen. Så dette må absolutt gjentas til neste år.

Her kommer en oversikt over alle vinnerene av lukene:

1. Desember: Personlig almanakk: Louise
2. Desember – Lykkelig som liten: Birgitte Bjerkevåg
3. Desember – Ull fra Troll: Jannichen Rønning
4. Desember – Marielle Røren
5. Desember – Jack N Jill : Anne Linn Stene
6. Desember – En vakrere verden er mulig (bok): Louise
7. Desember – Anne Mari Sørlie
8. Desember – Termos fra Agent M: Anne Lise Haugsrud
9. Desember – Gavekort fra Netflix: Linn Omre Jakobsen
10. Desember – Brettspill : Linda Alkvist
11. Desember – Gavedryss:
Cosmica sett: Ronny Iversen
DvD bokser: Louise, Silje Bjorøy, Linn Nygaard
Badesalt: Wenche Carlsen
Tovede votter – Nina J.
Antisuper (bok): Linda Cathrine Hagen
12. Desember – Lene Bjerrelys: GERD KROKANN VESKJE
13. Desember – Rød kjole: Mari Johnsrud
14. Desember – Ullfavorittene til FruBeversHverdag: Rikke
15. Desember – Nuuna notatbok: Eva Nøstvik
16. Desember – Gavekort på Bare Flyt: Robert
17. Desember – Stripete, dobbelstrikkede votter: Laila Didriksen, Jorbærvotter: Silvana Eng og Pinnsvin votter: Solveig. The Circle (bok): Emilie
18. Desember – Gavedryss:
Skjerf fra Klingel: Barbro Roksvåg
Babygym: Daniel
CD (Kaptein Snabelbæsj og hjertetyven) – Trine Lise
Last Child in the Woods (bok): Ønskemor
19. Desember – Babyspeil og babyinstrumenter : Linn Nygaard
20. Desember – Ullsett 1: Fru Dahl Ullsett 2: Monica Karin Schultz
21. Desember – Ta vare på deg selv: Britta
22. Desember – Akeplate: Fru Dahl
23. Desember – Barfotapakker: Annelenemor, BjørnT, Armebånd fra Klingel: Wenche Sparegris: Trine Lise
24. Desember – Gavedryss:
Sengesett baby, sengebeskyttelse og nattlampe: Nina jentoft
GPS klokke: LinnTreningssett: Eia
Barnevader: Britta Klinkekulebane: Monica Bjerkelund
Netflixgavekort: Abelone fra Abelones Tastatur
Bokmerke: Abelone Byrkjedal
Fotokurs: Anja E Holt Recaro
Bilstol: Tina Nathalie Neste
The Fifth Sacred Thing (bok): Trine Lise Jacobsen
Damepakke fra fertil.no: Terese
Prøverpakke fra fertil.no: Britta
Babypakke fra fertil.no: ES

Følg gjerne alle inspira-bloggerne for å se hva annet morsomt vi kan finne på.

Klem fra Ønskemor og alle de andre inspirabloggerne

Ps: Jeg får komme tilbake med oppdateringer når jeg har overskudd. Juleferie uten åpen barnehage tar virkelig på en tvillinggravid alenemor.

Luke 24: Kjære ufrivivillig barnløse: Dere vil aldri bli glemt.

Endelig er den store dagen her. Jeg tør nesten påstå at det er den største dagen i året å få lov til å være mor. Det er en dag jeg virkelig tenker tilbake på alt jeg har vært gjennom for å få oppfylt drømmen min om å bli mor. En dag jeg kjenner på stor takknemlighet for alt jeg har fått og oppnådd. Tenk at jeg, alene, bare lille meg, er trebarnsmamma neste år. Det er så utrolig å tenke på at jeg må klype meg i armen. Jeg tenker på alle de julene jeg har savnet barn. Bare et eneste lite barn har jeg ønsket meg og nå får jeg ikke bare dobbelt opp, men trippelt av hva jeg alltid har drømt om. Det er stort og det er lett å ta til tårer på en slik dag. Jeg tør påstå at det ikke bare er hormonene som gjør at jeg er så lettrørt. Jeg har nemlig alltid vært det. I dag satt jeg og så på siste episode av snøfall med Storkfrøken på fanget og tårene rant i strie strømmer når Ruth fortalte Selma at hun var glad i henne. For en fantastisk vakker og spennende julekalender. Jeg gleder meg til å se den sammen med barna mine når de er store nok til å forstå hva som skjer. Herlehet så mange fine julefeiringer jeg har i vente.

På denne dagen vil jeg sende tanker til alle dere som fremdeles lurer på om dere noen gang skal få oppleve dette store underet. Mitt største juleønske i tillegg til fred i verden og slutt på all fattigdom og nød, er at hver og en av dere som ønsker dere barn, skal få den store drømmen oppfylt. Jeg glemmer dere aldri. Jeg glemmer aldri hvordan det var å være redd for å aldri få oppleve det. Husk det, hvis jeg en dag finner på å klage litt over livet og den slitsomme hverdagen med barn. Det ER slitsomt, men det er absolutt verdt det. Ikke tro at jeg noen gang kommer til å glemme det.

//sponset//

Jeg synes Christel som driver fertil.no og nettstedet jegvilhabarn.no, beskrev så utrolig godt hvordan det er å være barnløs i sin kronikk i aftenposten nå rett før jul. Dersom du aldri har slitt med å få barn bør du iallefall lese den. Den kan virkelig få deg til å forstå hvordan det er å gå og bare håpe og drømme om dette store underet. Den forklarer hvor vanskelig det er. Og aller vanskeligst er kanskje nettopp julen. Det er jo virkelig barnas og familiens store høytid.

Jeg ble kjent med Christel på min reise mot å bli mamma. Hun holder til i nabobyen min og siden hun driver med fertilitet og hjelper par med å få barn, så var det naturlig at våre veier skulle møtes på et tidspunkt. Jeg er så utrolig imponert over hva hun har fått til. fertil.no har blitt den norske nettbutikken det er naturlig å havne på når du ønsker å få barn. Men ikke bare det, hun har gått videre og utvidet med produkter for alle kvinner og for oss med barn også. Hun selger økologisk, biodynamisk barnemat for eksempel, og det er ikke så enkelt å få tak i overalt.

Siden det er julaften har jeg og Christel blitt enige om å gi bort en julegave. Først tenkte jeg at jeg ville gi en julegave til en av dere som sliter med å bli forelder men en liten pakke med tester. Men så fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde noe til alle dere andre. Så vi utvidet litegrann.

I dagens luke i Inspiras julekalender kan du ønske deg en av tre pakker: Prøverpakke, babypakke eller damepakke. De aller fleste kvinner skal få bruk for en av disse gavene. Hvis ikke er de fine gaver å gi videre til noen som trenger.

Prøverpakken består av: 10 eggløsningstester, 5 ekstra sensitive graviditetstester (for tidligtesting), 5 vanlige sensitive graviditetstester og en vaginalgel. Jeg har veldig god erfaring med testene som er fertil.no sine egne, norske tester. Vaginalgelen har jeg ingen erfaring med, men veldig fin for dere som er i parforhold.

Babypakken består av Woombie Original og Woombie kluter. Wombie Original er en sovepose/svøp til helt nyfødte. Jeg ønsker meg virkelig to slike selv til guttene når de kommer. Den er utrolig myk og god. Klutene virker også kjempe gode og er i økologisk bomull.

Damepakken er en ladycup med tilhørende utstyr. Jeg har enda ikke turt å prøve ladycup eller annen menskopp. Men tanken på å ikke bidra til mer avfall og det at de skryter så voldsomt av hvor renslig og praktisk det er, gjør at jeg er fristet til å prøve igjen når jeg kommer igang med syklus igjen. Dette er jo blitt utrolig populært og flere og flere jeg prater med, sverger til denne oppfinnelsen. De sier det er skummelt før du har prøvd, men så fort du kommer igang, så går du ikke tilbake til bind og tamponger. Jeg skal innrømme at det frister å slippe å bytte så ofte som man må med bind og tamponger for å unngå bakterievekst.

For å vinne en av disse legger du igjen en kommentar til dette innlegget og skriver hvilken av de tre gavene du ønsker deg. Og vil du gi meg en julegave tilbake, så følger du meg på facebook, instagram (@onskemor) og snapchat (se kode i høyrefelt) også.

Jeg trekker onsdag den 28.12 klokka 12

Til slutt vil jeg ønske dere alle en fantastisk julefeiring.

Hilsen Storkfrøken og Ønskemor

PS. siden det er julaften har alle inspirabloggene fine gaver i dag, så ta gjerne en tur innom de andre også: FruBevers Hverdag, Avdeling Holt, Klin-kokos, Livet i CasaDidriksen, Louises lille verden, Fru Jacobsen, Petrus & Petrine, According to Nienna.