• Få nye innlegg på epost

Uke 19. Kanskje jeg er halvveis allerede nå?

Nok en uke er passert i graviditeten min. Formen er bedre, men ryggen er verre og jeg ER kjempesliten. Regner med at tvillingene har det bra i magen for jeg kjenner mye bevegelse. Det er rart å tenke på at jeg kanskje har halvgått svangerskap nå. Det er ikke mange tvillinggravide som går lenger enn til uke 38 og dit er jeg kommet halvveis nå faktisk. Om en uke er jeg halvveis til termin.

Etter ultralyd i uke 18 er det vel obligatorisk med en liten facebookoppdatering med avsløring av kjønn? Dette bildet laget jeg. Jeg prøvde virkelig å finne noe blått. Men jeg liker vel ærlig talt ikke blått så veldig godt, så det ble deilig brunt. Jeg eeelsker naturtoner.

I løpet av den nærmeste måneden så bør jeg begynne å få ting på plass. Iallefall tvillingvogn, fødebag og bilseter. Bilseter har jeg nesten klart. Må bare reise til ei venninne i Moss for å hente det ene. Det henter jeg i romjula. Bør vel komme meg opp på loftet og hente det jeg har fra den første tiden til Storkfrøken også.

Synes du det er for tidlig å gjøre ting klart allerede nå? Når det gjelder tvillingsvangerskap, så er det så mye som kan skje, at jeg tør ikke la være. I beste fall blir jeg bare så sliten på slutten at alt er et ork. I verste fall blir de født veldig for tidlig. Eller kanskje noe midt i mellom som at jeg blir innlagt over lang tid eller iallefall ikke får lov til å gjøre så mye. Da er det veldig greit med alt som er gjort. Målet mitt er at alt skal være klart til uke 25. Jeg tenker at jeg kommer til å være glad for det siden uansett. Bedre føre var enn etter snar er det noe som heter og det tror jeg er et godt motto i disse dager.

En viktig ting jeg IKKE er tidlig ute med, er julegaver. Jeg har faktisk bare kjøpt én eneste som skulle sendes. Men har jeg fått sendt den? Nope. Mottager er varslet om at den kommer i romjula. Sånn er det bare. Har ikke rukket eller orket alt jeg hadde ønsket. Det er kanskje noe av grunnen til at jeg nå begynner å stresse med alt som må være klart til fødsel også. Jeg VET jo nå at jeg ikke har ressurser til å få til alt jeg gjerne skulle få til. Knapt nok alt jeg MÅ få til. Så jeg kjenner virkelig presset.

Derfor har jeg ikke tid til å sitte her og skrive mer. Jeg må ut og handle og komme meg innom posten og få sendt noen julekort og den pakken. Viktigere enn blogg akkurat nå.

I dag har inspiras julekalender en finfin kalenderluke hos Petrus og Petrine. Jeg har så lyst til å vinne at jeg egentlig ikke håper noen andre vil delta i trekningen… neida… (joda)

I morgen skal vi ha gavedryss igjen. Da er ikke jeg med, men du kan besøke Klin Kokos, Louises lille verden og Fru Jacobsen for å være med i trekning om fine gaver.

Og hvis du tror det ikke er noe vits å delta i slike trekninger, så er det bare å tenke om igjen altså. Det er virkelig ikke SÅ mange som deltar og jeg har allerede vunnet en bok fra According to Nienna i denne julekalenderen. Jeg har vunnet i en slik julekalender tidligere.

Jeg gleder meg til julaften, for da har jeg en suuuuuuperfin gave å dele ut. (egentlig vil jeg beholde den selv… neida…. joda… 😉 )

Er du i rute til jul?

Store førjulsklemmer fra Ønskemor

 

Luke nummer 20: Ull er gull!

Hei alle sammen og tusen takk for alle de fine navneforslagene! Dere er knallfine altså. Jeg fikk plenty av nye, fine, norske, korte navn på lista mi. Og mange av dere av truffet på navn jeg allerede har tenkt på. Men jøjemeg, så vanskelig det er. Særlig når jeg prøver å finne et passende navn nummer to også, som da nødvendigvis kanskje blir litt lenger for å klinge fint. Plutselig begynner jeg å tvile veldig på det ene navnet jeg nesten hadde bestemt meg for også. Det er bare å fortsette å komme med forslag. Jeg bestemmer meg ikke med det første. Det er iallefall sikkert og det er mange navn som blir vurdert fram og tilbake i lang tid enda.

Det er kanskje dumt å si at det føles som et sjokk å få gutter når sjansen for det faktisk er så stor som den er. Men det var faktisk litt sjokk. Tanken begynner allikevel virkelig å vokse på meg og jeg kjenner at jeg gleder meg mer og mer til et liv med gutter i familien. Jeg har jo selv to brødre, så jeg vet at det blir kjempefint for Storkfrøken å få to brødre. Selv om jeg vet at hun kommer til å savne å ha en søster også. Det har iallefall jeg gjort ofte. Men sånn er jo livet. Et savn TRENGER ikke å være vanskelig å leve med når man savner noe man aldri har hatt og aldri kommer til å få. Det er jo slik jeg tenker om det å ha en far eller ikke også. Jeg skrev TRENGER fordi jeg vet selvfølgelig at det kan føles problematisk også. Kanskje heller det med far, enn det med søster. Det må jeg bare være åpen for å møte når og dersom det kommer. Men jeg håper at det å ha søsken vil hjelpe på savnet etter en far.

//sponset//

Men hallo! Jeg har enda en premie å dele ut før jul og i dag skal jeg få gi bort ULL. Jeg er over middels glad i ull til Storkfrøken. Ull er jo et fantastisk materiale og er varmt uten å bli for varmt. Ull holder på varmen selv om det blir vått. Det er genialt. Jeg har vært heldig og har arvet en del ull til Storkfrøken. Men noe har jeg vært nødt til å handle også. Da har jeg stort sett handlet på Cubus. Det handler først og fremst om økonomi for meg. Cubus har flotte ullklær til veldig gode priser synes jeg. Og ullklær fra Cubus er det jeg skal gi bort i dag. To fine ullsett i str 74/80 (body og longs) ett sett i grått (ull og bomull) og ett i off white (ull).

 

Hva gjør du for å være med i trekningen? Jo, du etterlater deg en kommentar til dette innlegget før klokka er 12 i morgen, for da trekker jeg vinneren. Dette er en fantastisk barselgave dersom du ikke trenger den til egne barn (husk at de fleste nybakte foreldre blir neddynget av nyfødtstørrelser og ender opp med å ikke få brukt alt, mens de raskt må begynne å handle inn i de større størrelsene. Jeg hadde iallefall blitt kjempeglad for en slik gave.

I morgen, i luke nummer 21 bør du ta turen innom Casa Didriksen for da skal Laila gi bort en finfin gave.

Lykke til!

Luke 18: Kaptein Snabelbæsj og Hjertetyven

//Annonse//
Endelig er det tid for gavedryss hos Inspirabloggene. Storkfrøken, magen min og meg skal på familiejulebord i dag. Åååh som jeg gleder meg.

Når det er sagt, så må jeg si at jeg går med en stadig voksende klump i magen om dagen. Det er jo så mye vondt som skjer i verden. Alt som skjer i Syria og særlig Aleppo er så utrolig grusomt. Jeg tenker mye på høytiden vi skal inn i og på alle pengene vi bruker på oss selv mens hjelpearbreiderne er desperate for ikke å snakke om alle de gjenlevende. For en kontrast. Bildene av barn i sjokk og foreldre som har mistet sine små ruller ikke bare over facebook-feeden min, men i revy over netthinna ellers også. 

Så sitter jeg og observerer min lille skatt og kjenner to skatter til i magen min. Her, i vår trygge, lille boble av et land. Kontrastene blir så store at jeg kan rett og slett ikke tenke for mye på det. Jeg kan ikke gå her og være en stadig gråtende mamma.

Derfor blir det viktig for meg å gjøre ting med Storkfrøken som får opp humøret litt. Den aktiviteten som aller best får tankene mine over på her og nå og våre hverdagsgleder er å høre på musikk. Det finnes så utrolig mye morsom barnemusikk som virkelig får meg til å smile, le og synge med. Både Storkfrøken og jeg eeeeelsker å danse og bevege oss til musikk. Da koser vi oss virkelig.

En av favorittcd’ene våre skal jeg få lov til å gi bort i dag. Etter at jeg fikk den for noen uker siden har den stadig gått på repeat og Storkfrøken hadde nesten spist opp coveret før jeg skjønte at jeg måtte gjemme den litt unna. Heldigvis har jeg et helt uåpnet eksemplar til som en av dere skal få. Så dere slipper vårt opptygde eksemplar.

Cd’n heter Kaptein Snabelbæsj og Hjertetyven og er laget av Maria Solheim og Silje Sirnes Winje. Den er supergøyal og vi digger den.

Om plata skriver kirkelig kulturverksted:

“Silje Sirnes Winje, Maria Solheim og Odin Odin Staveland (produsent) har satt sammen fargesprakende 60-tallspop, snurrende 70-talls psykedelia, et snev av samtidsmusikk, 80-tallsestetikk og singer-songwritermystikk i en moderne produksjon.”

“Og dette skal være barnemusikk”, tenker du kanskje? “I aller høyeste grad”, svarer Ønskemor. Barn eeelsker jo all slags musikk. Og jeg ønsker å introdusere mine barn for mange ulike sjangre fra tidlig. Og slik tenker nok de som har laget plata også. For videre skriver de:

“Vi har hatt et mål om å lage en annerledes barneplate som byr på noe nytt musikalsk. Musikk som treffer hele familien, både små og godt voksne barn.”

Du kan lese mer om plata og lytte til låtene her hos kirkelig kulturverksted og der kan du også kjøpe ditt eget eksemplar.

Men hvis du ønsker deg denne plata kan du jo også være heldig å få den av meg. Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å legge igjen en kommentar til dette innlegget.

Jeg trekker i morgen, mandag, klokka 12 så bli mer før det.

Klemmer fra Ønskemor

Ps: Du! Ta gjerne turen innom de andre inspirabloggene for flere gaver idag:

Petrus og Petrine

Fru Jacobsen

According to Nienna

Louises lille Verden

Magebilde 18+0

Før jeg viser dere magebilde, så vil jeg minne om according to nienna sin kalenderluke i dag. Den glemte jeg helt å minne om i forrige innlegg.


Siden jeg også glemte å legge ut magebilde i forrige innlegg (gravidtåka?), kommer det et her. Dette er ikke det beste, tatt med et ødelagt mobilkamera på torsdag, 18+0, men det er det jeg har og det får duge.


Plutselig er magen virkelig blitt synlig altså. Akkurat sånn den er nå skulle jeg ønske at den kunne være lenge. Jeg nyter å ha en mage som viser at jeg er gravid. Uten at jeg er størrelse flodhest. Nå føler jeg meg uansett nesten som når jeg var høygravid sist. Det er jeg ikke. Det føles nok bare slik siden den har kommet så fort.

Klemmer fra Ønskemor

Avsløring av kjønn på tvillingene mine

 

I dag er jeg kommet 18 uker og 2 dager på graviditeten min. Jeg har savnet de tydelige bevegelsene fra de små. Jeg har tenkt at det skulle komme mye tidligere enn sist, men det har vært utrolig vanskelig å tolke om det er luft eller virkelige bevegelser fra dem. Fram til 17+0. De siste dagene før ble det mer tydelig, men på torsdagskveld når jeg var 17+0 var det som en eksplosjon av liv i magen og det var virkelig ikke lenger noen tvil. Dette var mine små. Jøjemeg så deilig! Det tok laang tid før jeg fikk sove den kvelden. Jeg var bare helt yr av glede over det fantastiske jeg opplevde. Jeg er så avhengig av mye søvn, så den sene kvelden satte sine spor i de påfølgende dagene. Jeg kommer nok til å bli vant med å leve med lite søvn framover, men jeg merker det har gått utover en del gjøremål. Skikkelig sliten har jeg vært altså.Nå har jeg endelig passert uke 18 som har vært en milepæl for meg. I forrige svangerskap markerte det en stor endring i mitt humør og lysten til å begynne med nesting kom omtrent over natten. Jeg må si at det kjennes som at det samme skjer nå. Jeg har handlet en del brukt nå: dobbel ammepumpe av typen medela swing maxi, og noen bodyer. Så gikk jeg på en smell og kjøpte noen flere tøybleier til nyfødt også. DET trenger jeg jo egentlig ikke. Men kom over noen jeg vet er veldig gode, så jeg blir nok veldig glad for dem. Så har jeg avtale om kjøp av en baby breeza. Den vet jeg vel egentlig ikke om jeg kommer til å trenge. Det er jo de som klarer å fullamme tvillingene sine, men jeg må vel kanskje regne med å bruke litt morsmelkserstatning også? Iallefall; babybreeza er en slags kaffetrakter som trakter mme. Genialt på natten vil jeg tro. Men jeg har hørt at noen har slitt med doseringen på sin. At den doserer feil. Så jeg får nesten være litt ekstra opmerksom på det og dobbeltsjekke at det blir riktig.

Det er mange meninger om det å vite kjønn før de kommer. Noen sier at det ikke er naturlig å vite det, andre ønsker bare å bli overasket. Av de som ønsker å vite det, så handler det som oftest om innkjøp har jeg inntrykk av. For min del prøver jeg å holde meg til mest mulig kjønnsnøytralt uansett og tenker at gutter kan fint ha på seg litt rosa og jenter kan ha på seg blått. Så mitt argument handler ikke om det. Grunnen til at jeg ønsker å vite kjønnene er ene og alene fordi det gjør dem så mye mer virkelig for meg. Det gjør at jeg kan begynne å fantasere mer om hvem de skal bli. Dermed kjenner jeg også at jeg gleder meg mer. Alt blir mer virkelig. Det føles tryggere å kjøpe utstyr også. Jeg begynner jo faktisk å nærme meg den grensa for at de faktisk forsøker å redde de små dersom noe skulle skje så altfor tidlig. Det er utrolig deilig å vite at den grensa nærmer seg skritt for skritt.

Sist jeg kjørte hjem fra ordinær ultralyd med Storkfrøken dukket navnet hennes opp i bilen på vei hjem. Hun har dobbeltnavn og det første av de to navnene har jeg “visst” om i minst ti år før hun kom. Jeg hadde bestemt meg for lenge siden om at dersom jeg noen gang fikk en jente, så ønsket jeg at hun skulle hete det. Men på vei hjem fra ultralyden dukket det andre navnet opp. Det kom ikke helt ut av det blå, men nesten. Jeg lekte litt med dobbeltnavn i hodet og dermed fant jeg dette andre navnet. Ideene til navn nummer to, kommer av at mamma interesserte seg litt for slektsforskning på den tiden og da var det en dame langt tilbake av mine formødre som hadde det navnet.

Før ordinær ultralyd hadde jeg allerede to dobbeltnavn på blokka mi. Et guttenavn og et jentenavn. Jeg var 100% sikker på jentenavnet og mitt mer usikker på guttenavnet. Dersom det viste seg å være to jenter i magen, så skulle det ikke være vanskelig å finne et jentenavn til. Men om det viste seg å være to gutter der inne, så visste jeg at jeg kom til å slite noe voldsomt.

I går hadde jeg ordinær ultralyd og jeg fikk med så og si hundre prosent sikkerhet vite at det var to gutter i magen. Litt sjokk, men samtidig ikke, fordi det var det jeg også fikk beskjed om på ultralyden i uke 12. Jeg hadde nok bare gått og håpet at det skulle vise seg å være en av hver. Men jøjemeg. Det blir fantastisk med to gutter i familien også. Fram til nå har det bare bodd jenter under mitt tak. Først var det meg, så kom det en jentepus for over ti år siden og et år etter det, kom det en jentehund. Så kom altså Storkfrøken i 2015. Vi har godt av litt mer balanse. Nå blir menneskene i huset iallefall like mange av hver. Hunden blir nok mest sannsynlig omplassert når fødselen nærmer seg. Hun har bodd hos naboen min fram til nå. Men jeg er veldig usikker på om det er en varig løsning og nå skal hun være hos meg på uviss tid.

Så dersom dere har noen gode ideer til guttenavn, så er det bare å fyre løs. Jeg er opptatt av at navnene skal være norske og gjerne et kort og enkelt navn foran et litt lengre navn nummer to.

I morgen har inspira bloggnettverk gavedryss og opptil flere av bloggene våre gir bort gave på kalenderluke nummer 18. Jeg skulle egentlig være med å gi bort noe i forrige gavedryss som var forrige helg, tredje søndag i advent, men jeg hadde rett og slett ikke tid og overskudd til å skrive det innlegget. Jeg kommer sterkere tilbake med gave i gavedrysset i morgen (håper jeg) og i luke 20 og 24. Det blir gøy.

Gravid med tvillinger uke 16+0

Før jeg starter med oppdatering så husk at du har enda litt tid på å bli med i trekning om en personlig almanakk. Jeg trekker i morgen (fredag) klokka 12.

Nå har også Inspira bloggnettverk åpnet sin andre luke i adventskalenderen. Her går det unna og snart er det jul! Ta en titt innom Louise for å se hva hun vil dele ut i sin luke for 2.desember.

Herlehet, så deilig å ha kommet så langt som uke 16 allerede. Eller… “allerede” var vel ikke egentlig ordet jeg følte passet best for noen uker siden. De siste to månedene har vært slitsomme, tøffe og laaange. Men etter de tøffe månedene, er det virkelig godt å komme så langt at kvalmen er på retur, formen stiger, og energien er på vei tilbake. Endelig! Nå håper jeg bare dette vare leenge. Men jeg er forberedt på at siste del av svangerskapet også blir slitsomt. Men, DET skal jeg ikke bekymre meg for nå. Nå skal jeg bare nyte at jeg er svanger med to skatter og at det er snart jul som skal nytes med min første skatt! Jeg gleder meg som en unge til alt julen har å by på.

Det er blitt lenge siden siste oppdatering, så da synes jeg det passer fint med en i anledning at jeg passerer 16 uker i dag. Hurra!

Litt info fra babyverden:
Fra 16 uker og 0 dager til 16 uker og 6 dager av svangerskapet.

Om babyen:
Vekt: 135
CRL: 11,5 cm
Full lengde: 16 cm

appetite-1238257_640

Nå er tvillingene mine omtrent så store som to avocadoer sto det i appen min i dag. Tenk det da. Jeg synes det er utrolig at de har blitt så store og er perfekte små mennesker allerede.

Termin: 21.mai

Igjen til termin: 24 uker

Kjønn: Jeg fikk en anelse fra ultralyd i uke 12. Hun sa 70% sjans. Men jeg holder det for meg selv så lenge.

Navn: Jeg har to navn på blokken, men de er hemmelige enda.

Aktivitet i magen: Jeg har faktisk så vidt kjent noen små bevegelser i de siste ukene… ikke mye, men litt. Jeg vet at den ene, som er bittelitt større enn den andre, ligger oppe til høyre og den til venstre er litt mindre og ligger litt lenger ned.

Søvn: Jeg har sovet godt jeg. Men har slitt i det siste med at jeg blir trøtt leeenge før Storkfrøken på kveldene. Men endelig har leggingen og rutinene til Storkfrøken begynt å stabilisere seg igjen etter en lang periode der hun slet med å sove på kvelden. Meditasjonsmusikk fungerte magisk. Nå er jeg heller ikke like sliten som jeg var.

Humør: Jeg skal innrømme at humøret har vært dårlig i den tiden som har gått. Jeg har vært så dårlig form at jeg i de mørkeste tankene nesten har lurt på om abort ville være det beste (med tanke på at jeg også skal være der for Storkfrøken). Men DEN tanken har jeg ikke latt slippe til altså. Jeg vet jo bedre enn som så. Jeg skrev et innlegg om hva som kunne være årsaken til at jeg hadde noe som liknet en depresjon på denne tiden i forrige svangerskap også. Og er man i dårlig form og konstant kvalm så er det kanskje ikke rart at man tenker mørke tanker. Bevisstheten rundt dette, erfaringene fra sist, og fornuften i meg har vært god å ha. Jeg har bare holdt ut og fokusert på en dag om gangen med viten om at det BLIR bedre. Det er ganske utrolig at jeg hele siste delen av forrige svangerskap tenkte at plager med rygg og halsbrann var INGENTING og hadde absolutt ingen innvirkning på humøret mitt. Allikevel har jeg ikke klart å se det når formen har vært dårlig. Jeg har bare gruet meg til halsbrann og ryggvondt. Nå som begge deler begynner å komme smygende og kvalmen er på retur, så er jeg allikevel tilbake der at så lenge jeg slipper kvalmen, så tåler jeg ALT.

Utstyr på plass: Jeg har ikke kjøpt noe nytt enda. Men tatt vare på alt fra Storkfrøken. Så jeg har alt til én. Jeg kommer til å la dem sove i lekegrinda den første tiden. Dessuten gikk jeg visst litt amok på tøybleieshopping til Storkfrøken i forrige runde, så det trenger jeg ingenting av… (men eh….. har VELDIG lyst til å handle litt… det tillater ikke økonomien min nå).

Utstyr som mangler: Jeg satser på å arve litt mer klær fra andre selvvalgte enslige mødre og trenger vel i første rekke å handle tvillingvogn og et babysete til i bilen. Utenom det, så tenker jeg at det ikke er noe som haster veldig. Jo, jeg lurer litt på om jeg trenger en ammepute denne gang og en bedre brystpumpe og flaskevarmer. Sikkert lurt å ha slikt på stell. Jeg kan ikke bruke like mye tid på ammekos denne runden som jeg gjorde med Storkfrøken. Jeg må nok iallefall lære dem å ta smokk og flaske også, så jeg har muligheten til det.

Vektøkning: 6 kilo gitt. Halvparten av hva jeg la på meg med Storkfrøken allerede og jeg er bare to kilo under den vekten jeg hadde da jeg fødte henne. Jeg kommer til å bli DIGER.

Neste kontroll: 16.desember skal jeg på oul (18+1). Neste time hos jordmor er på nyåret.

Melk i brystene: nei, men jøjemeg som de har vokst og er ømme. Jeg kan ikke huske noe særlig av det i forrige svangerskap. Men DET er et godt tegn.

Plager: Kvalmen er på retur og halsbrannen på vei inn i livet… ryggen er ikke helt god. Ellers er alt i orden. Jo, trøtt da.

Strekkmerker: Ikke enda. Men når magen vokser i dette tempoet, så er det vel ingen vei utenom. Jeg klør på magen for huden strekker seg ut.

Kynnere: Ja, jeg har kjent kynnere en stund allerede. Merket dem første gang når jeg var 11 uker på vei.

Barnerom: Bare et roterom foreløbig. Storkfrøken sover sammen med meg og har lekene sine på stua. Men planen er å få lagt gulv på loftet slik at jeg kan få alt rotet mitt i bedre system der oppe. Da har jeg to vegger å male på barnerommet før jeg kan begynne å innrede der. Det må bli ett rom til alle tre barna. Det må bare gå i mange år enda.

Tanker om fødselen: Jeg er helt rolig med tanke på fødselen. Jeg kan uansett ikke gjøre noen forskjell annet enn å la det skje det som skjer. Med en gang jeg fikk vite at jeg ventet tvillinger, så tenkte jeg at jeg nesten var garantert å få premature barn tatt med keisersnitt. Men siden de er toeggede, har jeg funnet ut nå, kan jeg like gjerne føde vaginalt og at det starter av seg selv nesten helt framme ved termin. Å gå helt til termindatoen er nok lite sannsynlig. Men får jeg gå til uke 38, så skal jeg være fornøyd. Jeg er ikke redd for hverken vaginal fødsel eller keisersnitt. Men håper selvfølgelig jeg får føde vaginalt igjen. Storkfrøken sin fødsel var mitt største kick ever og jeg kunne gjerne født mange ganger igjen, om ikke det var for alt annet som følger med.

Oppegående: Ja, må si det, selv om jeg trenger en del hvile. Jeg jobber 50% og har 50% svangerskapspenger og det går greit.

Sulten: Som normalt

Dilla på: ikke noe spesielt

Høygravid: Det føles som om det ikke er så lenge til jeg er det sammenliknet med forrige svangerskap. Men jeg vet jo at jeg er på langt nær høygravid enda. Jeg har skjønt at jeg må forberede meg på over dobbelt så lang tid som høygravid enn om det var bare én i magen.

Utålmodig: Nei, ikke nå.

Hodet festet: Nei, for tidlig

Sykehusbagen: Det er utrolig rart å tenke på at det faktisk ikke er så veldig lenge til jeg bør begynne å tenke på den.

Tungt: Jeg kan vel ikke si det. Men synes det begynner å bli slitsomt med alle klærne som må av og på Storkfrøken. Denne vinteren kommer til å bli tung og lang. Jeg må mye ned på gulvet for å hjelpe henne og det er jo ikke like enkelt lenger. Det er heller ikke like enkelt å ta på sokker og knyte lisser lenger… herregud, og jeg er ikke halvveis i svangerskapet en gang.

Mer informasjon fra babyverden:

16weeks980

OM BARNET:

I begynnelsen av denne uken er fosteret 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken.

Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.

Fosteret svelger fostervann og tisser det ut igjen i fostervannet. Noen av avfalls-stoffene begynner å samles i tarmen. Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg?

TIL FORELDRENE:

Det nærmer seg tid for ultralydundersøkelsen. Som regel foretas den mellom 17. og 19. uke av svangerskapet. Vil dere benytte dere av tilbudet? Ønsker dere å vite kjønnet? Mange forteller at de både gleder og gruer seg til ultralydundersøkelsen. Av og til hender det at man får dårlige nyheter.

Ofte oppleves barnet i magen mer virkelig etter man har sett det på ultralydundersøkelsen, særlig for partneren som ikke har kjent svangerskapet på kroppen på samme måte. Tenk at dere får et bilde av babyen! Framover blir det kanskje enklere å forestille seg den lille, begynne innkjøp og diskutere navn?

Ikke glem hverandre i denne navlebeskuende tiden. Et kyss, en klem og noen gode ord gjør godt – for begge parter.

Opplever du at svangerskapsplager gjør det utfordrende å være i jobb, og tenker at sykemelding er løsningen? Det er kanskje mulig å gjøre endringer på arbeidsplassen slik at du kan fortsette å jobbe? Snakk gjerne med jordmor og din nærmeste leder om dette – helst før sykemelding blir en løsning. Er det ikke mulig å tilrettelegge, kan du ha krav på svangerskapspenger i stedet for sykepenger.

Ønsker dere en alle tiders natt og morgendag. Hilsen Ønskemor

15094304_10209935445437051_1513690184331499365_n

15193445_10209935445477052_8762769149251091324_n

 

 

 

 

 

 

Husk de to pågående lukene: Luke 1 hos meg og luke 2 hos Louises lille verden.

Inspiras julekalender luke 1: Personlig almanakk

m__no_collageus1

//sponset innlegg//

Endelig er det desember og tid for julekalender. I hele mitt voksne liv har jeg gledet meg til å lage pakkekalender til mine egne barn. Nå er tiden inne. Storkfrøken er stor nok og skal få sine pakker denne måneden på ettermiddagen når vi kommer hjem fra barnehagen. Hun er b-menneske deluxe, og jeg er i litt dårlig form enda, så å bruke tid på morningen til å åpne kalenderluke utgår. Vi bruker heller litt ekstra tid på å kose oss på ettermiddagen vi.

Men Storkfrøken sin kalender er ikke den eneste kalenderen jeg bidrar med i år. Som jeg skrev litt om på søndag, så skal jeg også bidra til Inspira bloggnettverk sin adventskalender i år. Det har jeg gledet meg stort til. Jeg har fått noen finfine sponsorer. Så fire dager denne måneden blir det mulig å vinne en luke hos meg.

En av dere skal få en personlig almanakk av meg!!

Den aller første luken i kalenderen vår er det jeg som får dele ut. Det er ikke første gangen jeg har delt ut almanakk fra personligalmanakk.com og jeg håper virkelig ikke det blir den siste. For jeg simpelthen elsker disse almanakkene. For hvert år synes jeg også de bare blir bedre og bedre. Det nye i år er at de har fått en større størrelse og det har jeg faktisk savnet. Så jeg trooor det blir a4- på meg i 2017….. tror… ikke sikker enda…

Det gøyeste med personligalmanakk synes jeg er at jeg kan designe mitt eget cover. Jeg kan sitte i timesvis og flisespikke for å få coveret akkurat slik jeg ønsker. Almanakken for 2016 ble perfekt:

minalmanakk2016

Jeg er sikker på at jeg får like fin i 2017… minst. Men jeg gleder meg som en unge til jeg skal lage 2018-almanakken og jeg kan få med tvillingene mine på coveret også (jeg må enda klype meg litt i armen når jeg snakker om “tvillingene mine”). Det blir så stas! Hele den lille familien min samlet… alle skattene mine. Sukk. Jeg får jo en tåre i øyekroken bare jeg tenker på det…. (ja, jeg ER hormonell og lettrørt om dagen).

Hvis du ikke er som meg og gjerne slipper å bruke masse tid på å lage eget cover, så er det selvfølgelig mulig. Personlig almanakk leder deg gjennom så du kan velge og vrake blant masse fine bilder og design. Alt ned i minste detalj kan du få almanakken din akkurat slik du ønsker. Bakerst i boken får du også en bolk med sider som passer deg og dine behov. Er du lærer, så kan du til og med få innhold tilpasset jobben din (det eneste jeg angrer på at jeg ikke har i år) og ellers kan du velge blant annet sudoku-sider, tegneserier, linjerte sider, blanke sider, prikkete sider og årskalendere for å nevne noen muligheter.

Og du: Hvis du egentlig bare trenger en notatbok, så MÅ du ikke bestille deg noen almanakk i det hele tatt. Men en bok full av blanke, linjerte eller prikkete sider for eksempel med ditt eget designede cover. Jeg har lurt litt på om jeg skal kaste meg på trenden med “bullet journaling” og har lekt meg litt i en annen notatbok med å lage min egen almanakk. Jeg har dog kommet fram til at jeg tror det blir alt for mye jobb med det dersom jeg skal bli fornøyd. Jeg har rett og slett ikke tid til slikt akkurat nå. Men på den annen side, så kunne det være en alle tiders rekreasjonsaktivitet. Jeg skal tenke litt til på det.

Lurer du på hva en “bullet journal” er for noe? Det kan være veldig mye, men kort sagt er det din egen notatbok der du samler alt du trenger å ha for hånden og lett tilgjengelig til enhver tid. Det kan være en hjelper til å systematisere, optimalisere og strukturere alle deler i livet, både jobb og privat. For inspirasjon så anbefaler jeg å søke på “bullet journal” på pinterest. Jeg har fått dilla altså… men har bare ikke helt tid til å gjennomføre det riktig enda.

Men nå: kalenderluken!

Hva må du gjøre for å bli med i trekningen av et gavekort på en personlig almanakk?

For å være med i trekningen av din egne personlige almanakk fra www.personligalmanakk.com så skriver du en kommentar til dette innlegget og fortell meg hva du vil bruke gavekortet til. For eksempel om det skal være gave eller om du vil ha din egen almanakk, og jeg vil gjerne vite om du kaster deg på bølgen med bullet journaling.

Mens du venter på å få vite om du har vunnet eller ikke, så kan du jo gå inn på www.personligalmanakk.com og drømme deg bort i alle mulighetene du har der.

Vinneren trekker jeg i morgen klokka 12. Så sørg for at du har lagt igjen en liten kommentar under dette innlegget før det.

Vinneren blir kontaktet av meg, så sørg for å ha riktig e-postadresse i kommentaren din (den blir ikke publisert). Vi publiserer alle vinnerne i kalenderen samlet den 29/12.

I morgen er vi klare for luke nummer to, og den er det Louises lille verden som skal ha. Så følg med der i morgen for å få muligheten til å vinne mer. Følg Louise på facebook (link) for å få med deg neste luke og gjerne også på instagram (@louiseslilleverden)

Masse store førjulsklemmer fra Ønskemor

Pssssst…. du…. følg personlig almanakk i sosiale medier så dukker det stadig opp et og annet godt tilbud fra dem:

Facebook

Instagram: @personligalmanakk
Edit: Trekningen er nå gjort (klokka 12) og det er ikke lenger mulig å komme med.

Inspira julekalender

 

I dag er det første søndag i advent, og i går ble julegaten og juletreet tent. Her i storkeredet er det ikke mye som minner om advent og jul enda. Men jeg har allikevel flere gode nyheter. Den beste nyheten for min egen del er at kvalmen er på retur og jeg kjenner at jeg begynner å makte litt mer igjen. Storkfrøken skal få gavekalender og jeg håper jeg orker å skrive litt om den en av dagene. Målet  mitt er også å få fram litt adventspynt før første desember. Her i huset pyntes det nemlig ikke til jul før de siste dagene før julaften.

Her på bloggen skal det også bli advent. Og siden vi er så nære, vil jeg dele en liten teaser på det som skal bli min første blogg-julekalender med dere. Takket være at jeg slipper å være alene om den, så får jeg det faktisk til i år. Jeg gleder meg til å få være med å dele ut masse fine gaver i førjulstida.

Her vil dere finne premier fra bla: Personlig almanakk, Barfota, Jollyroom, Klingel, Villheim, Disney og Netflix for å nevne noen. Så her finner man premier for liten og stor.

Når et nettverk av bloggere som oss i Inspira, slår hodene sammen blir det masse gøy for dere som følger oss.

Jeg er så heldig å få være en del av et flott bloggnettverk som kalles Inspira. Vi er 11 bloggere i ulik sjanger, og for å være med og være sikker på at dere får med dere alle lukene så vil jeg anbefale dere å følge alle de andre bloggerne også:

Du kan lese mer om bloggerne i Inspira her.

Kalenderen starter 1. Desember så følg med. Her er virkelig noe for ALLE!

Skal du følge kalenderen til Inspira ?

I magen gjemmer det seg…

Hei på dere… og takk for sist… sist ble plutselig så altfor lenge siden. Men sånn måtte det bare bli med tanke på formen min.

Som mange vet, var jeg på ultralyd på mandag som var. Det var fantastisk å se begge to igjen. De var ikke lenger to reker, men to små fostre som hadde det kjempefint og sprellet rundt og hadde perfekte mål… eller jeg tror de hadde perfekte mål…. det var litt vanskelig å måle, for den ene lå og strakte seg så lang den var og ble målt til litt lenger enn den skulle vært med tanke på befruktning. Den andre var umulig å få seg til å rette seg opp og den lå utrolig krøllet. Med bue over hele ryggen og nakken. Den ble målt til litt kortere enn den skulle være så langt i svangerskapet. Jeg har valgt å tro at det har sine naturlig forklaringer på grunn av hvordan de lå og at de egentlig er nokså like store og riktig lengde med utgangspunkt i befruktningen.

Her er de:

Dagene mine har gått til å holde hodet over vann… eller holde kvalmen mest mulig på avstand. Det er ikke lett. En hel haug med oppgaver blir nedprioritert, slik som denne bloggen. Det koster nok å holde huset sånn nogenlunde i orden og selvfølgelig at Storkfrøken skal ha det bra.

Jeg har vært 100% sykemeldt i en måned og det har føltes helt nødvendig. Men på tirsdag var jeg i møte med arbeidsgiver og en jordmor ansatt i kommunen for å tilrettelegge for gravide i arbeid. Vi kom fram til at jeg skal over på svangerskapspenger og skal begynne å jobbe 50% fra mandag. Det blir veldig spennende. Jeg har fått litt andre arbeidsoppgaver som skal være bedre for meg. Jeg er forsiktig optimist. Jeg får det iallefall ikke til om jeg ikke prøver.

Nå skal jeg prøve å være flink og blogge litt oftere. Jeg er jo allerede godt over 13 uker, så det er virkelig på tide med en gravidoppdatering. Det har skjedd mye med graviditeten, så jeg skal prøve å komme snart tilbake med det. Når jeg har resurser til det. Kan ikke love noe.

Mange klemmer fra Ønskemor.

Gravidoppdatering 8+0

Magen har ikke blitt noe større nå. Dette er mammamagen fra sist svangerskap.

  • Uke: 8+0 (starter nå på min niende graviditetsuke!)
  • Termin: 18.mai (21.mai etter min beregning)
  • Antall barn: 2 !! (himmel, hvordan skal man klare å venne seg til den tanken tro? Det er fremdeles HELT surrealistisk)
  • Kjønn: Håper på en av hver.
  • Navn: Har tenkt på en del navn, men heldigvis er det lenge til jeg trenger å bestemme meg for noe som helst.
  • Aktivitet i magen: For tidlig, men jeg er spent på hvor tidlig jeg kommer til å kjenne noe denne gangen. Blir nok mye tidligere enn med Storkfrøken iallefall.
  • Søvn: Jeg har begynt å merke at jeg sover dårligere på natten allerede. Må stort sett opp minst en gang for å tisse, dessuten begynner jeg tidlig å kjenne at jeg gruer meg til morgenkvalmen og tenker at jeg burde stå opp og spise. Men samtidig er det veldig deilig å bare bli liggende. Ellers er jeg veldig trøtt og legger meg sammen med Storkfrøken på kvelden. Noen ganger kommer jeg meg opp før henne, men ofte ligger jeg også helt til hun også må opp.
  • Humør: Jeg kjenner at kvalmen virkelig tærer på psyken min. Hverdagen blir ganske tøff da altså.
  • Utstyr på plass: Dersom det bare var én baby i magen, så kunne jeg trygt si at jeg hadde alt utstyr klart. Jeg har bevisst tatt vare på alt jeg har brukt til Storkfrøken, så om jeg hadde ventet én, så hadde det ikke vært noe problem i verden. Det eneste jeg kan si med hånden på hjertet at jeg har nok av, er tøybleier. Gikk litt amok på tøybleieshopping til Storkfrøken, så jeg har mer enn nok til to faktisk.
  • Utstyr som mangler. Herlehet. Jeg aner ikke hvor lang lista er egentlig. Men det første jeg har kommet på at jeg vil/må ha på plass før de melder sin ankomst er: ny og stor bil, bilsete til nyfødt, tørketrommel, tvillingvogn med søskenbrett. Det MÅ jeg ha klart før de kommer iallefall og litt mer klær i de minste størrelsen, siden jeg bare har tatt vare på det jeg faktisk brukte og trengte til en. Jeg hadde altfor mye klær, men jeg har gitt bort alt som ikke har vært i bruk. Kanskje jeg bør handle inn litt i størrelse 44 også? Til slutt tror jeg at jeg vil ha et babynest med plass til to. Jeg kommer nok ikke til å kjøpe noen seng. Siden de kan ligge i sengen jeg allerede har til Storkfrøken og som hun ikke bruker. Storkfrøken sover sammen med meg og det kommer sikkert tvillingene også til å gjøre en del. På stuen har jeg lekegrind, som kan settes helt opp, så der har jeg allerede plass til to sovende babyer på dagtid.
  • Vektøkning: Ingenting enda. Men jeg ligger fem kilo over det jeg gjorde når jeg ble gravid med Storkfrøken. Så nå har jeg litt bedre utgangspunkt. Det er bra. Jeg var nemlig altfor tynn før jeg ble gravid med Storkfrøken.
  • Neste kontroll: Jeg har ikke fått noen innkalling enda, men jeg venter på innkalling til rikshospitalet for duotest. Det blir nok dermed en ultralyd på RH i uke 12. Rundt den tiden skal jeg også til fastlegen for å ta blodprøve.
  • Plager: JA. Jeg er først og fremst veldig kvalm. Hele døgnet. Ikke kom her og snakk om morgenkvalme. Det er heletidenkvalme. Iallefall så lenge jeg er våken. Hvis jeg ligger helt stille, så kjenner jeg det ikke så voldsomt.
  • Barnerom: Leiligheten min har to soverom. Det ene er mitt og det andre er tenkt som barnerom. Der står garderobeskapet til Storkfrøken. Og i det skapet må jeg få plass til klærne til tvillingene sammen med Storkfrøken sine klær. Ellers må jeg male to vegger i rommet som fremdeles ikke er malt (det er tapet der som jeg bare overmaler). På dette rommet er det ellers bare en reiseseng og et leketelt som knapt blir brukt. Storkfrøken sover hos meg, og ved siden av min seng står det også en seng klart til tvillingene. Stresser ikke med barnerom. Storkfrøken leker helst i stuen og slik kommer det nok til å bli med tvillingene også. Så barnerommet blir ikke prioritert på mange år enda.
  • Tanker om fødselen: Jeg fikk skikkelig kikk av å føde. Det er det RÅESTE jeg noensinne har opplevd og en vanvittig boost for selvtilliten min. Klarer man seg gjennom en slitsom fødsel, så klarer man ALT! Etter at jeg skjønte at jeg venter tvillinger, så har jeg helt klart endret litt tanker om fødselen. Hadde jeg ventet bare én, så hadde jeg gledet meg til fødselen. Nå kjenner jeg at jeg er veldig spent. Jeg håper i det lengste at jeg skal være så heldig at jeg få lov til å føde vaginalt igjen. Men gjør jeg ikke det, så er jo det aller viktigste at vi alle tre kommer oss trygt gjennom. Jeg er ikke redd. Bare veldig, veldig spent.
  • Oppegående: Knapt. Kvalmen sliter. Heldigvis har jeg høstferie denne uken og kan ta det litt rolig. Fullt trøkk til uken, det gruer jeg meg til.
  • Sulten: Rart det der. Sulten er jeg ja, men eier ikke matlyst, så det blir å tvinge i seg mat litt jevnt og trutt for å holde kvalmen mest mulig på avstand.
  • Dilla på: I den grad jeg kan kalle det for dille, så er det egentlig alt som døyver kvalmen litt: Alt som er syltet, ingefær, pickles, jalapenos, i tillegg til søte ting som cola og sjokolade. mmmmm…. og tyggis. Jeg er ikke noe tyggismenneske, men det hjelper litt på kvalmen og da blir det litt tyggis. Jo, forresten; jeg har litt dilla på pickles… i dag i allefall. Men så lenge jeg er kvalm er det ikke mange diller som holder seg lenge.

Informasjon fra babyverden (om den kommende uken):

uke8_980

Fra 8 uker og 0 dager til 8 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 0,5 g
Lengde: 15-22 mm

OM BARNET:

I begynnelsen av denne uken er embryoet seks uker gammelt. Hjernen vokser raskt, og hjernedelene avgrenses og blir tydeligere. Hypofysen, som er et viktig organ som styrer hormonproduksjonen, dannes. I løpet av uken begynner fingrer, tær og albuer å formes. Kroppen blir rettere og hodet rundere. Embryoet begynner å ligne et lite menneske, men det er ikke større enn et kirsebær!

Spiserør og luftrør dannes, og små lungeknopper dukker opp. Tarmen begynner å vokse, og danner etter hvert store sløyfer. Disse er for store til å få plass i embryoets buk, og skyves derfor ut i en utposning på navlestrengen. Mellom 11. og 12. uke vil de flytte inn i buken igjen.

Nå overtar embryoets lever produksjonen av blodceller. Plommesekken, som har stått for denne oppgaven, trengs ikke lenger, og skrumper inn. Ørene er nå tydelige, men langt fra ferdige. Samtidig som det dukker opp en antydning til nese, dannes luktesansen i hjernen. Det er fremdeles ikke mulig å se om det er gutt eller jente.

TIL FORELDRENE:

Det er slitsomt å lage et menneske, man bør derfor lytte til kroppen, og hvile når man kan. Det er lov å si at man ikke føler deg helt bra, når man ikke orker å være sosial – det vil bli bedre. Når en er trøtt og sliten, er også lunta ofte kortere.

Husk at humørsvingningene er frustrerende også for mor selv. Dere har verdens beste grunn til å ta vare på henne – for det som gjør henne godt, kommer babyen i magen til gode!

Når livmoren vokser, kan det kjennes som stikkende smerter i magen. Dette bekymrer mange, fordi de tror noe er galt. Trøst dere med at det er normalt og ufarlig.

Føler mor seg svimmel av og til? Det er bare blodtrykket som faller et lite øyeblikk. Det er ikke farlig. Å reise seg forsiktig, evt holde seg i noe, hjelper. Noen blør også neseblod, årsaken er økt blodmengde i kroppen din, og mer følsomme slimhinner.

Noen har allerede lagt litt på seg i svangerskapet, andre har kanskje gått ned ett kilo eller to. Begge deler er normalt.

 

Tenk, nå har jeg altså delt min aller første gravidoppdatering i denne runden.  Med TVILLINGER. HIMMEL ALTSÅ! Jeg klarer virkelig ikke vende meg til tanken. Det er helt sjukt surrealistisk.

Klem fra Ønskemor