• Få nye innlegg på epost

Slutt å tenk!!!

Nå må jeg si til meg selv at jeg må slutte å tenke på det. Jeg er spent, det kiler i magen og jeg kan ikke vente. Jeg dagdrømmer om magen som vokser, om barnet som gråter eller ler og sover og…. alt…. og jeg planlegger detaljer… hver minste detalj tenker jeg på. Jeg tenker på det praktiske med jobb, økonomi, permisjon. Kunne ikke bare tiden gå litt fortere? Ventetiden er nesten ikke til å holde ut. En vakker dag kommer jeg vel til å angre på at jeg ber om at tiden skal gå fortere. Men bare nå… Kan ikke tiden gå litt fortere nå. Jeg er så spent! Om to uker gjør jeg meg klar til reisen, eller kanskje jeg allerede er på vei til Danmark? Jeg klarer ikke vente… ventetiden er uutholdelig.

Men ironien er at ventetiden også er god. De deilige kriblingene er gode å kjenne på også. Jeg er spent, men optimist. Jeg leser om kvinner som ikke klarer det eller som bruker masse tid, energi, følelser og penger. Men fremdeles har jeg ingen grunn til å tro noe annet enn at dette skal gå veldig greit for meg.

Mitt lille storkebarn, jeg venter på deg, for jeg vil kjenne deg og være sammen med deg for resten av lievet…

Din Ønskemamma

Fortsatt ikke svar!

… men jeg regner med at jeg får det som jeg vil, intill det motsatte er bevist. Jeg har ringt sykehuset i dag og fått prate med en sykepleier som skulle prate med doktoren, før hun ringte meg tilbake. Da hun ikke hadde ringt da jeg var ferdig på jobb, så prøvde jeg å ringe igjen. Hun hadde ikke fått pratet med doktoren enda, men hun skulle holde i saken for meg, så skulle jeg få beskjed.

Jeg har en nydelig utenlandsk kvinnelig lege som synes det er veldig spennende at jeg skal prøve å få barn på denne måten (hun er selv småbarnsmor). Jeg trur nok hun var veldig bekymret for at jeg ikke skulle bli tatt godt i mot på sykehuset og at jeg skulle møte noen der som var negativt innstilt til planene mine. Derfor var hun nok veldig forsiktig med informasjonen da hun henviste meg. Jeg trur nok hun bare skrev at jeg skulle utredes for infertilitet jeg. Mens jeg ba henne på mail om at hun måtte henvise meg til hsg på sykehuset for det hadde gynekologen jeg pratet med sagt til meg.

Siden sykehuset hadde fått så lite informasjon ringte de meg i romjula og lurte på å få litt mer informasjon. Så jeg forklarte jo så godt jeg kunne, men jeg husket vel ikke hva den undersøkelsen het… eller jo, for jeg husket at det var en røntgenkontrastundersøkelse. Også sa jeg at jeg skulle til Danmark, men at jeg ikke hadde vært der enda. Så da sa de at jeg skulle få en innkallelse i løpet av januar/februar. Jeg var inne 3.februar på forundersøkelse og da tok de en ultralyd. Slik jeg forsto det da, så alt fint ut og de forklarte meg hva som var hva, men jeg skjønte ingenting. De sa at det var noen syster der, men ingen som var noe farlige.

Etter ultralyden forklarte de litt om inngrepet og det var da jeg fikk sjokk over at det måtte “stikke hull i magen min”. Så jeg spurte for å være sikker om det var for å sjekke at det var pasasje i egglederne og at de brukte sånn kontrastvæske. Det bekreftet de, så da regnet jeg med at det skulle være slik da….

Jeg aner virkelig ikke hvor misforståelsen har oppstått, men jeg fortalte dem at jeg skulle begynne med inseminering nå da jeg var på sykehuset også. Jeg sa at jeg hadde ikke prøvd før, men at jeg skulle reise for første gang til Danmark egentlig samme dag, men jeg utsatte det en måned (og Gud som jeg angret på det siden). Det var først da jeg kom hjem fra sykehuset og leste om lapraskopien at jeg virkelig begynte å angre og lure på om det egentlig var nødvendig.

Da jeg pratet med sykepleieren i dag virket hun også overasket over at jeg ikke hadde prøvd å bli gravid en stund.

Nei! Jeg satser på at dette bare er en stor misforståelse og egentlig så satser jeg vel knallhardt på at jeg slipper hele sykehusturen. Neste gang jeg skal på det sykehuset blir det for å ta ultralyd for å se det lille nurket som vokser i magen min…. DÆRMED BASTA!!!

Jeg er så lykkelig!

Da regner jeg med at jeg slipper lapraskopi, takket være dere bloggvenner som kan fortelle meg det som legen min ikke kan.

Jeg har jo lest meg til alt og trudd at jeg har forstått sånn nogenlunde og når jeg kommer til fastlegen min, så må jeg diktere henne hva som skal stå på henvisningen for hun ante ikke hva slags undersøkelse jeg skulle ta. Jeg ba om henvisning til HSG iallefall.

Så kommer jeg på sykehuset og de forteller meg at jeg skal ta en lapraskopi og dumme meg trur at det er det samme som HSG siden det er det jeg har bedt om også er det et mye større og alvorligere inngrep som mest sannsynlig og forhåpentligvis er helt unødvendig.

Hva skulle jeg gjort uten dere? Nå blir det som jeg først trodde og som det hørtes ut som da jeg pratet med Storkklinik at dette er bare en enkel liten undersøkelse.

Det værste er at jeg for flere år siden sa til legen min  (en annen lege) at jeg var bekymret for alle de infeksjonene jeg hadde hatt og om det kunne ha gjort meg steril. Da ble jeg også sendt til gynekologisk avdeling på sykehuset for en ultralyd. Det var jo om egglederne var tette jeg var bekymret for, jeg burde jo ha fått en HSG allerede da etter min mening eller latt være. En ultralyd sier ingenting om det som egentlig bekymret meg hverken da eller nå.

Ok, jeg startet innlegget med å si at jeg var lykkelig, nå skjønner jeg at jeg kanskje er litt frustrert også.

Jeg er iallefall glad for at jeg har dere.  🙂 <3

Morgenstemning – slutt å klag!

Jeg har alltid vært glad i å stå opp tidlig og sitte og filosofere over livet før jeg går på jobb. Den deilige følelsen av å være den eneste som er våken gir ro. Hunden ligger og sover, og katten er kanskje den eneste som også våkner samtidig med meg, og trenger litt kos.

Da tenker jeg ofte på hvordan det er å bli vekt av en liten krabat som synes femtredve er en helt passende tid å starte dagen på. Jeg klarer ikke å tenke at det er noen uting. Så leser jeg på facebook om diverse venninner som klager over akkurat dette og nattevåk og mangel på søvn. Det er klart jeg forstår at det er frustrerende å sove lite og jeg som kanskje framtidig alenemor må regne med at akkurat det kan bli en skikkelig utfordring.

Men kjære mødre: Prøv å sette pris på det dere har. Det er så mange av oss som hadde gitt MYE for å ha det akkurat slik som dere.

En annen ting som mødre ofte klager over er kjæresten sin som er fullstendig udugelig (ihvertfall i følge dem)…. off…. jeg vet ikke om jeg har lyst til å kommentere det en gang. Men det er kanskje nettopp derfor jeg velger å bli alenemor. Jeg har enda ikke truffet den mannen jeg ikke hadde funnet udugelig på et eller annet vis. Eller jeg har vel truffet en og annen flott mann, men da har vel ikke han falt for meg da. Det har iallefall ikke funket.

Jeg trur kanskje at alternativet å få barn alene kan være vel så bra. Moren min sa til meg en gang at jeg burde egentlig få meg barn først for da kan jeg teste ut mannen jeg liker på barnet. Da finner jeg fort ut om han blir en god far eller ikke, mente hun. Jeg trur ikke hun regnet med at det skulle gå troll i ord den gangen. Men jeg er veldig glad for at hun støtter meg i dette valget.

Og til slutt vil jeg bare si en ting til: Jeg er så utrolig glad for at jeg begynte å blogge og får muligheten til å bli kjent med så mange andre blogger som er i omtrent samme siuasjon som meg. Jeg setter utrolig stor pris på dere og egentlig så håper jeg allerede på å få treffe dere en gang!!

Mange store morgenklemmer fra Ønskemor

Tips til deg som ønsker å bli gravid.

Jeg har snoket litt rundt og undersøkt litt, her er mine fullstendig ufaglærte tips for å øke sannsynligheten til å bli gravid.

Alkohol:

Sofie på Storkklinik i Danmark ba meg “leve som om jeg allerede var gravid” og det er nok et tips å ta med seg. Det som forundret meg var at det gjalt kosthold, men ikke alkohol. Vel, det skader ikke å holde seg unna alkohol da. Alkohol kan ødelegge søvnmønster og slite deg ut litt, og det er jo ikke gunstig, så jeg velger å la være å drikke.

Kosthold:

Ja, her kan man jo skrive en avhandling. Men det er vel ingen store overraskelser: Fem om dagen med frukt og grønt. Du bør spise fisk minst to ganger i uken. Begrense mengden med kaffe og sort te. Oi, nå holdt jeg på å nevne folat. Du bør få i deg minst 0,4mg folsyre, eller folat om dagen. Det er ikke for å øke sannsynligheten for å bli gravid, men det minsker sjansen for ryggmargsbrokk hos barnet. Du bør også fortsette med å ta like mye folat ca tre måneder ut i svangerskapet.

Akupunktur:

På Storkklinik prater de også varmt om akupunktur. Jeg har en fast akupukntør som jeg går til. Jeg har brukt akupunktur for mange forskjellige plager opp gjennom livet mitt og jeg er overbevist om at det funker. (jeg har mange bevis, blant annet katten min som ble kvitt eksem som vi hadde behandlet i årevis med vestlig medisin med dårlig resultat). Selv er jeg veldig var for hva som skjer med kroppen min når nålene blir stukket og jeg vet at det virker. Det jeg ikke vet, er om min akupunktør kan hjelpe meg å bli gravid. Det kan jeg kanskje få en viss ide om om en måneds tid. Framover nå skal min akupunktør hjelpe meg å modne egg og forberede kroppen på best mulig måte til å bli gravid. Jeg har vært til akupunktøren to ganger nå på to uker, så det jeg er redd for er at det kanskje ikke er nok. Første gangen turte jeg heller ikke å fortelle henne at jeg prøvde å bli gravid siden jeg kjenner henne veldig godt. Nå skal jeg fortsette å gå til akupunktur sånn ca en gang i uken fram til jeg er gravid, og jeg kommer sikkert til å fortsette så langt lommeboken klarer det gjennom svangerskapet (det koster meg 300kroner per gang).

Latter:

Ja, en god latter forlenger livet, sies det, og min allerede omtalte akupunktør ba meg nettopp le mye framover for å øke sjansene. Uansett så er jeg sikker på at det ikke kan skade.

Ikke stress:

Dette er et råd fra storkklinik igjen. Dette er ikke tiden for å prioritere karriere eller prøve å rekke mer enn du klarer. Partneren din og dine nærmeste bør ta ekstra godt vare på deg nå for at du ikke skal slite deg ut. Det viktigste er kanskje at du selv ikke krever for mye av deg selv.

Tren (normalt):

Ja, jeg fikk faktisk beskjed fra Storkklinik at det ikke var så farlig for meg (siden jeg har en bmi på ca 20). Men de allerfleste bør nok holde seg i form og fortsette å holde seg i normalt god form gjennom svangerskapet. Man skal gjennom en tøff fødsel og da er det best at kroppen er rustet for det. Det som er viktig her er at du skal ikke begynne å trene mye hardere enn hva du er vant med underveis i svangerskapet. Det bør være et veldig godt argument for å begynne å trene mens du enda ikke er gravid. Det blir tyngre og starte senere. Selv er jeg litt irritert på at hun på Storkklinik sa til meg at det ikke var så viktig, for det er uansett viktig for alle å holde seg i form og jeg sliter så med motivasjonen for å komme meg ut og trent. Det er godt jeg har en hund som trenger morsjon, ellers hadde jeg virkelig slitt.

Fast døgnrytme og nok søvn:

Dette er vanskelig for mange småbarnsmødre å få til, men for oss som ikke har noen, bør det ikke være noe problem. Det er snakk om prioriteringer. Mye eller iallefall nok søvn er viktig for at kroppen skal holde seg frisk.

Diverse kjærringråd: Beina i været,  ligge rolig i en time etter sex/inseminasjon, eller ut og bevege seg med en gang etterpå?

Her er det maaaaange kjærringråd ute og går og enda fler råd for om du ønsker deg gutt eller jente. Vel her er det like mange forskjellige meninger som det finnes eksperter virker det som. MEN Storkklinik sier at det ikke skader å bevege seg litt etterpå for å få opp temperaturen i underlivet. det gjelder jo inseminasjone. Jeg vil tru at det kan stemme. Man er vel rimelig heit i underlivet etter sex, så det bør jo være gunstig. Vi som skal insemineres bør vel da kanskje tenke litt på dette og holde oss gode og varme og kanskje heller gå ut å bevege oss framfor å ligge lenge og bli kalde.

Har du flere tips eller meninger om dette? Det vil jeg i tilfelle gjerne høre om 🙂

Ønskemor

 

Dag1: 56 lesere, dag 2: 91 lesere… så langt. En kan bli hekta av dette…. ikke bra….

Jeg som skulle studere og jobbe i helgen…. say no more…. 🙁 Får håpe det kommer noe godt ut av dette og jeg har jo et mål med denne blogginen, så får jeg til det, så er det jo verd det.

Målet mitt er å komme i kontakt med andre single eller lesbiske som prøver å bli gravid som meg og jeg mener at jeg har gjort meg en del tanker og refleksjoner rundt det å ha barn, som jeg trur mange andre også har glede av å høre om.

Så trur og håper jeg at det er mange fler som kan ha interesse av å lese om meg og min reise 🙂

Mange klemmer fra Ønskemor

Hva er poenget med morsdag?

Man kan fort tro at dette er en ensom dag for en dame som meg som prøver å bli gravid, men det er helt feil. Det er nok kanskje takket være moren min som fra tidlig har prentet inn i oss at hun IKKE er interessert i å markere morsdagen på noen som helst måte. Ifølge henne er morsdagen handelsstandens påfunn for å tjene penger. Akkurat det samme er det med Valentinsdagen (mulig “handelsstanden” planla dårlig når de la disse dagene så nærme hverandre). Jeg må nok si meg enig med henne, selv om jeg oppimellom har nok prøvd å gi henne en liten opmerksomhet på dagen. Det har jeg sluttet med for jeg bor et stykke unna og klarer knapt nok å få gjort mer enn å ringe på bursdagen hennes.

Så idag slo tanken meg: Hvordan vil jeg ha det med mine barn? Ønsker jeg at de skal sette pris på meg på morsdagen? Selvfølgelig gjør jeg det, men det vil jeg jo hver eneste dag! Jeg håper vel egentlig at mitt forhold til mine barn skal bli nokså likt det forholdet jeg har til mine foreldre. De er fantastiske mennesker begge to. Det er de jeg går til når ting er vanskelige og det er de jeg deler alle gode øyeblikk med, enten vi er sammen, eller om jeg ringer for å fortelle om hva som har skjedd. I perioder kan det gå litt tid mellom hver gang vi prates, men det gjør heller ingenting. Da vet jeg at de har det bra og de vet at jeg har det bra og vi slapper av med det.

Men så har jeg jo begynt å tenke litt i det siste da. Mine barn kommer til å vokse opp uten en far. Deres far vil være et nummer på et papir (knapt nok det). Det er utrolig mye jeg prater med pappa om som jeg synes er vanskelig å prate med mamma om og motsatt. Jeg har så utrolig mange fine opplevelser sammen med pappa som jeg virkelig unner mine barn å oppleve også. Mamma vil aldri bli pappa. Klarer jeg å være begge deler for mine barn? Selv om jeg håper at det skal dukke opp en fantastisk mann som vil være pappa til mine barn, så har jeg jo ingen garanti for det. Må jeg da være begge deler?

Ønskemor

 

 

Hvordan det hele begynte

Jeg kan ikke akkurat tidfeste når jeg begynte å tenke at det faktisk kunne være en mulighet med assistert befruktning for meg. Jeg trur kanskje at Hotel Cæsar kan ha noe av æren for at jeg begynte å tenke tanken. For en stund tilbake var det nemlig slik at “Julie”, en karakter i den kjente tv-serien, reiste til Danmark for å bli gravid. Hun var da singel. Hun fikk det ikke til, men det satte igang noen tanker hos meg.

Selvfølgelig skulle jeg gjerne truffet en flott og snill mann før jeg ble gravid og få barn med han, men jeg klarer ikke vente lenger. Jeg har hatt noen kjærester oppimellom, men det lengste forholdet har vart litt lenger enn et år og mesteparten av mitt voksne liv har jeg vært singel. Det har rett og slett ikke klaffet.

De siste årene vet jeg ikke hva jeg har vært mest opptatt av; å bli gravid eller få kjæreste. Jeg tok nok meg selv i å tenke at jeg måtte treffe en kjæreste FOR Å FÅ BARN MED!! På en måte var jeg mindre opptatt av å få en kjæreste, for jeg ville bare ha barn. Selvfølgelig ble det helt feil. Etter at jeg bestemte meg for at assistert befruktning var en god løsning for meg, har datingbehovet “normalisert seg”. Jeg ønsker meg fremdeles en kjæreste, men ikke nødvendigvis en som på død og liv må bli pappa i en fei. Nå kan jeg treffe og prate med menn igjen på en normal måte og det er mye mer behagelig enn å stresse med å finne en far. Men jeg slapper veldig av med det hele og nå konsentrerer jeg meg først og fremst om å bli mamma.

Ønskemor

Drømmen

Hei, jeg er ei jente (nei, i en alder av snart 34, bør man vel begynne å kalle seg dame) som drømmer om barn. Det er kanskje ikke så spesielt i seg selv. Det spesielle er kanskje at jeg er singel og jeg har ikke lyst til å vente lenger. De siste årene har jeg tenkt mer og mer på muligheten til å reise til Danmark for å få hjelp til assistert befruktning. Nå har jeg bestemt meg for å gjennomføre prosjektet mitt.

Jeg satt igang prosessen rett før jul 2010. Da hadde jeg allerede lest en del og visste hva jeg måtte gjøre før jeg kunne ta kontakt med Storkklinik i København. Nå har jeg tatt diverse prøver og jeg har hatt en telefonsamtale med en hyggelig dame på klinikken. Alt er i orden, så jeg kan reise til København når som helst. Jeg regner med at neste eggløsning kommer i begynnelsen av mars og at jeg reiser da.

Denne bloggen har jeg opprettet fordi jeg trur at det jeg nå skal gjennom kan være interessant for flere å følge med på. Kanskje du vurderer å gå gjennom det samme og ønsker noen å spørre og diskutere med. Kanskje du bare er nysgjerring eller kanskje du rett og slett er motstander av at single heterofile eller lesbiske kvinner kan få muligheten til å gjennomføre assistert befrukning.

Jeg velger å være anonym da det forhåpentligvis blir et barn en gang som jeg ønsker å beskytte litt. Jeg håper på forståelse for dette.

Hilsen ØnskeMamma