• Få nye innlegg på epost

Hcg-resultatet er klart

Da var det endelig kommet. Svaret på blodprøven. I går, på 13 dpo hadde jeg 256 i hcg. Det er jo veldig høyt sammenliknet med alle andre jeg kjenner som har målt hcg så tidlig. Høyere enn tvillingmammaer har hatt også. Jo, dette skal helt klart bli en spennende tid framover. Ingen tvil om det.

Jøjemeg :-O

Den som venter på noe godt.

Herlehet, nå skjønner jeg at dere virkelig er utålmodig på blodprøveresultatet altså. Det fikk jeg ikke i går. Selv om jeg var nummer to inne for å tappe blod på morningen. Jeg spurte om det var mulig å få svaret samme dag, og det var det ikke. Med mindre det hastet. Jeg prøvde meg, med et glimt i øyet, på å påstå at det hastet for hodet mitt, men det hjalp visst ikke. Hadde jo heller ikke regnet med, eller forventet det. Men det var ikke fritt for at jeg allikevel hadde et håp om at de kanskje klarte å rekke det. Så jeg stirret mange ganger og lenge på mobiltelefonen min i går i håp om at det skulle komme en melding. Som aldri kom.

Men da har jeg nytt håp i dag. I dag må den jo komme. Og forhåpentligvis, vil den komme ikke langt ut på dagen. Kjedelig at jeg da må regne med å måtte vente helt til mandag på å få vite stigningen. Men det får jeg ikke gjort noe med nå. Det viktigste er tross alt at det er stigning. Og det er jo uansett ingenting annet å gjøre fra eller til på dette tidspunktet. Går det skeis, så går det skeis uansett. Jeg må bare forsøke å gi litt slipp på mine bekymringer og slappe av og heller kanskje nyte dette litt akkurat nå. Jeg har en mistanke om at livet kan bli en god del mer hektisk om ni måneder 😉

Rart å tenke på, men dersom jeg er gravid, så er jeg faktisk 4+0 i dag. 14 dpo betyr 14 dager etter eggløsning og 28 dager etter siste mens. Og da teller man faktisk 4 uker gravid. Om tre uker vil det være mulig å se hjertets aktivitet, så da får jeg vite mye mer enn jeg vet nå. Om bare 8 uker kan jeg få ultralyd på rikshospitalet for å se om alt er bra der inne. Og etter det, kommer de leengste 6 ukene fram til ordinær ultralyd og jeg får vite enda mer om hvem som holder på å ta bolig i meg akkurat nå. Sprøtt å tenke på altså. Jeg krysser bare fingrene for at det faktisk blir sånn. At jeg kommer dit.

I forrige svangerskap syntes jeg de 14 ukene fra positiv test til ordinær ultralyd var de aller lengste og tyngste. Alt var så lite håndfast. Bortsett fra kvalmen og dottene i ørene, så vokste jeg ikke så mye, og det var ikke tegn til å kjenne liv i magen. Men fra ordinær ultralyd, forsvant kvalmen og jeg begynte å kjenne mer og mer spark og bevegelser fra Storkfrøken. Jeg visste også fra da at jeg ventet ei jente og jublet over det. Hele svangerskapet derfra og ut føltes som en eneste stor fest. Jeg føler meg heldig som kanskje, kanskje, skal få lov til å oppleve det en gang til.

Håper dere får en god dag, og takk for at dere krysser fingrene sammen med meg for blodprøveresultatet i dag.

Klemmer fra Ønskemor

 

Jeg MÅ vel bare?

Hadde disse testene tilhørt noen andre enn meg selv, så hadde jeg bare sagt: “WOW” hvor mange er det inni der tro? Å tro på det helt selv sitter langt inne, men nå er jeg på gli. Jeg tror ikke streken kan bli noe sterkere nå faktisk. Så det gjenstår bare blodprøve for å få den endelige bekreftelsen før helgen.

14199296_10155078114946002_6376388683040044477_n

Jada, nå jubler jeg bittelittegranne inni meg her jeg sitter. Jeg MÅ jo bare tro at dette kan gå veldig bra. Jeg ER faktisk et langt skritt videre og jeg har jo heller aldri opplevd at det er gått galt etter at det har kommet så langt, så nå BØR jeg vel senke skuldrene og bare slappe av, nyte tilværelsen og lille Storkfrøken så mye som mulig. Tiden kommer vel tidsnok til den dagen at hun ikke får fullt fokus alene lenger. Jeg tror dette kan bli veldig spennende, utfordrende, fantastisk, skummelt, fint og alt mulig på en gang.

Om halvannen time sitter jeg på venterommet på furstlaboratoriet og venter på å få tatt blodprøve. IIIIIIIIK!

Ønskemor

Jeg har ikke helt troa

Tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har fått siden sist. De betyr så enormt mye. Jeg er skikkelig livredd om dagen. Med hele min prøverhistorie, og særlig de to siste forsøkene friskt i minnet, så kan jeg liksom ikke tro på at jeg kan være heldig en gang til. Hva er oddsen liksom?

Så nå tester jeg hver morgen og hver morgen holder jeg pusten til jeg ser streken komme fram. I dag vistes streken med en gang det fuktige kom opp forbi testområdet. Så jeg trengte ikke holde pusten lenge. Men allikevel klarer jeg ikke helt å tro det. Jeg går liksom bare og venter på at den skal bli svakere igjen.

Sammenliknet med testene fra da Storkfrøken ble til, så er de milevis mye sterkere, så egentlig burde jeg kanskje ikke frykte noe? Hadde dette vært en av alle de andre prøverne jeg har og har hatt kontakt med oppimellom (som begynner å nærme seg 200 stk tenker jeg) så hadde jeg ikke vært det snev av tvil. DETTE er bare å si gratulerer med en gang, for det er jo ingen tvil. Og jeg ville sagt at jeg tippet det var tvillinger på vei.

Men når det kommer til meg selv, så klarer jeg hverken tro eller håpe på noen ting. Jeg tenker bare på opplevelsen jeg hadde i sommer når testene først ble sterkere, før de etter et par dager ble svakere igjen. Nå ble de testene aldri så sterke som dette, og de kom en god del senere, så jeg VET jo at dette ser mye mer lovende ut.

Jeg har aldri, aldri sett SÅ fine tester så tidlig noen gang. Jeg burde jo ikke være i tvil. Men jeg ER allikevel det.

Jeg har heldigvis fått ordnet med rekvisisjon til å få tatt blodprøve. To rekvisisjoner ligger hos furst i Sandefjord, så jeg kan bare komme innom når det passer. Jeg rekker det ikke etter jobb, så jeg må ta det før jobb. Og siden torsdagsmorgen alltid er så hektisk for meg (kunst og håndverk hele dagen krever litt ekstra forberedelse på jobb), så har jeg bestemt meg for å dra i morgen tidlig og fredagsmorgen. Da vil også hcg stige ytterligere og resultatet blir enda sikrere. Jeg vil også få vite resultatet før helgen om jeg er heldig. Herregud så spent jeg er. Jeg håper altså på ca dobling på to dager. Da kan jeg ta helg og juble litt inni meg og se fram til neste milepæl som er tidlig ultralyd om litt over tre uker. Tvillingspørsmålet får ligge til det.

På lørdag er det min offisielle testdato gitt fra klinikken, så da skal jeg sende dem en mail. Det kribler i magen når jeg tenker på hva som kanskje kommer til å stå i den mailen.

I går hadde jeg lite symptomer. Ikke så kvalm, men litt ligamentsmerter da.

Nå skal jeg forberede dagen. Ha en god dag alle fininger!

Ønskemor

Okei, så har jeg testet da.

Jeg klarte ikke la være. Ikke i går og ikke i dag. Jeg tenkte bare at jeg skulle holde testingen for meg selv litt denne gangen. Men nå er jeg altså sprekkferdig. Jeg klarer ikke la være å stirre på disse strekene. Jeg har aldri, så langt, tror jeg, sett noen tester ha sterkere streker SÅ tidlig. At den blir sterkere er det jo ingen tvil om. Jeg holder nesten pusten i spenning her. Har vært kvalm i hele går og i dag og allerede torsdag begynte jeg å kjenne ligamentstrekk. Det føles bare så altfor godt til å være sant. Regner med at jeg i løpet av uken daler ned på jorden med et brak igjen. Enn så lenge har jeg vel lov til å håpe?

14141536_10155069398861002_7359091088760855269_n

Forhåpningsfulle klemmer fra Ønskemor

De første dagene i ny barnehage

Nå har altså Storkfrøken vært to dager i den nye barnehagen. Det har gått veldig bra. Men jøjemeg, så sliten hun blir, og jeg også forsåvidt. Jeg merker jo det. I tillegg har hun vært litt småforkjøla disse dagene, så hun har sovet litt dårlig og generelt vært litt klengete. Så jeg er veldig glad for at jeg har en dag til med tilvenning før hun må få fulle dager der. Håper at hun får sovet godt og at forkjølelsen gir seg i løpet av helgen. Jeg føler meg heldig som får tre dager med velferdspermisjon for å gjøre overgangen bra for denne nydelige jenta.

Jeg må si at det er ingen fare med å bytte barnehage, når de menneskene man møter i den nye barnehagen er så imøtekommende og engasjerte. de er absolutt like flinke som på den gamle barnehagen er mitt inntrykk så langt. Og tross alt er menneskene i barnehagen det aller viktigste. Det er også deilig at hun kommer til en liten avdeling, slik at de ikke blir for mange mennesker å forholde seg til (både små og store).

Storkfrøken elsker også uteområdet i barnehagen. Selv om mammaen synes den andre barnehagen er mye mer sjarmerende, så er det ikke sikkert Storkfrøken er like opptatt av det. Hun elsker jo sklier og husker og lekeapparater, og det var det ikke like mye av, og ikke like fancy, i den andre barnehagen. Så kanskje mammaen bare skal slappe av og heller være flink til å ta henne med til steder med dyr og åker og eng. Jeg er jo veldig glad i dyr, og håper at det er en interesse hun og jeg kan dele i framtiden.

Huske er aldri feil.

Nå er det vel flere som lurer på hvordan det går med testingen min? Jeg er på dpo 9 i dag. Denne dagen begynte jeg å ane at jeg kanskje var gravid både med Storkfrøken og sist, når jeg hadde kjemisk graviditet. Denne gangen tok jeg meg i å begynne å grue meg litt til testingen, så jeg holder litt igjen. Jeg følte ikke det var feil å teste sist, men kjenner også at jeg ikke er helt klar for å oppleve det samme igjen. Så nå vurderer jeg faktisk å ikke teste i det hele tatt, men heller bare ta blodprøver. Testdato er ikke før neste lørdag. Mens fjorten dager etter eggløsning er til torsdag. Jeg kommer ikke til å ta noen blodprøve før dpo14 iallefall…. Så da venter jeg kanskje like greit til fredag og tar fredag og mandag. Jeg er ikke sikker enda…. eller kanskje jeg ikke klarer å dy meg med testingen. Jeg har kjøpt tester, så det kan være at jeg faller for fristelsen. Men akkurat nå gruer jeg meg bare til uken som kommer. Jeg er så forberedt på nok en nedtur. Da må jeg forsone meg med at jeg kanskje bare skal bli mor til en og det er en prosess jeg gruer meg til. Veldig faktisk, selv om det gir meg dårlig samvittighet å tenke slik. Jeg bør jo være ekstremt takknemlig for den ene jeg har. Og det ER jeg altså. Men jeg skulle bare så inderlig gjerne kunne gi henne et biologisk helsøsken.

Hva synes dere? Skal jeg teste eller vente?

Ønskemor

Den siste dagen

 

 
Gårsdagen var veldig spesiell for meg. En dag jeg både hadde grudd og gledet meg til samtidig. Hovedpersonen, Storkfrøken, aner ingenting tror jeg. Hun vet vel ikke hva “slutte” og “siste dagen” betyr. Men for meg betyr det mye og jeg er veldig spent på denne overgangen vi skal gjennom nå. På godt og vondt.Storkfrøken skal nemlig begynne i ny barnehage. Den barnehagen hun begynte i lå rett ved den forrige jobben min og det passet godt før sommeren. Men den ligger 25 minutter hjemmefra og min nye jobb ligger også 25 minutter hjemmefra, men i en helt annen retning. Så nå i august har jeg kjørt 50 minutter ekstra hver dag for å få henne i barnehagen og hjem. Det har vært utrolig hektisk og jeg er helt sikker på at det er en sterkt medvirkende årsak til at jeg har blitt så stresset og sliten nå.

Men i dag begynner hun i ny barnehage som ligger rett ved her vi bor og kort vei både til Storkfrøken sin onkel, tante, fetter og kusine og besteforeldrene. Det betyr jo også at det blir mye lettere for meg å be om hjelp til henting og levering om det skulle bli behov for det.

Jeg er veldig spent på den nye barnehagen. Barnehagen vi har hatt til nå har vært helt fantastisk. En gårds- og naturbarnehage med mye utetid. Storkfrøken elsker å være ute. Barnehagen har både hester, sauer, kaniner, høner og katter. De har dyrket sin egen mat og de ansatte har vært fantastiske. En liten barnehage med kun to avdelinger. En for de store barna og en for de små. Det har rett og slett vært rene idyllen.

Det er ikke det at jeg tror den andre barnehagen er noe dårlig for jeg har bare hørt positivt om den også og avdelingen til Storkfrøken blir faktisk enda mindre enn den hun har vært i nå. Men vi bytter ut åker, skog og eng med asfalt, alle dyrene med fancy lekestativ og lavvuen blir erstattet av et stort, moderne bygg. Det blir garantert veldig bra. Men veldig, veldig annerledes.

Det jeg gleder meg til er hverdagen med mindre kjøring og lengre åpningstid som gjør at jeg slipper å stresse for å rekke jobben om morningen. Ikke det at jeg tenker hun skal være noe lenger i barnehagen enn hun har vært nå. Men jeg er som sagt a-menneske og jeg jobber så effektivt om morningen. Så dersom jeg kan reise på jobb og være der tidlig, så får jeg gjort så mye at jeg får bedre tid og kan dra tidligere fra jobb på ettermiddagen. Det vil gi oss mer ettermiddag sammen før legging. Fram til nå har ettermiddagene egentlig bare handlet om mat og legging. Og det er ikke noe trivelig for mammahjertet. Sikkert ikke for barnehjertet heller selv om hun virker svært tilfreds.

Nei, alt i alt så tror jeg… eller egentlig vet jeg, at denne overgangen bare blir positiv. Det er bare så veldig vemodig å si farvel til hennes aller første barnehage som både hun og jeg har vært så glade i.

Klemmer fra Ønskemor

Hjemme igjen. DPO 5

Så var vi hjemme igjen. Det var så utrolig deilig å sove i egen seng. Og det var deilig å kunne sove ut. Storkfrøken sov helt til nesten ni og det gjorde jeg også. Normalt er jo jeg den som våkner først av oss. Jeg er veldig a-menneske og får alltid gjort så mye på morningen, så det er en tid jeg ikke liker å kaste bort på søvn. Da legger jeg meg heller tidlig, for på kveldene er jeg alltid så innmari trøtt at jeg aldri får gjort noe særlig fornuftig allikevel.
På søndagen var Storkfrøken hos besteforeldrene sine. En dag jeg skulle utnytte til fulle hadde jeg planer om. Men du, så sliten jeg var. Jeg fikk nesten ikke gjort noe av alt jeg hadde planlagt. Gikk bare rundt meg selv og var deppa og sint på universet. Jeg er nemlig så sikker på at dette forsøket ikke går, og jeg har definitivt ikke en krone til å bruke på å bli gravid. Med dette forsøket setter jeg den siste spikeren i prøverkista mi. DET er deprimerende det. Når man i tillegg er ekstremt sliten og har et lass av oppgaver som skulle vært gjort, er det lett at verden rakner litt. Jeg lot den rakne i et voldsomt raseriutbrudd på den teite oppvaskmaskinen på kjøkkenet. Jeg kunne jo tillate meg et raseriutbrudd synes jeg, siden ingen så meg. Hadde Storkfrøken sett det, så hadde hun nok blitt redd. Men hadde Storkfrøken vært der akkurat da, så hadde jeg bare gått rolig ut av kjøkkenet og “glemt” den hersens oppvaskmaskina til jeg hadde fått roet meg. Men noen dager er det litt godt å være alene og kunne slippe løs litt energi og frustrasjon på den måte.

I dag er jeg allerede kommet til dpo 5. Eller 5 “days past ovulation”. Eggene ble satt inn på dpo 2. Så nå er jeg allerede godt igang med ttww (the two terrible week wait). Jeg hadde somlet med å bestille tester, men fikk endelig gjort det på søndag, så nå er de på vei til meg i posten. Så snart er jeg i gang med min daglige testing, som faktisk roer meg ned. Mathilde, legen på Maigaard, skjønner nok at jeg frister til å teste før testdato siden hun så litt strengt på meg og sa at nå måtte jeg ikke falle for fristelsen og teste før tiden. Det er 10.september som er den offisielle testdatoen. Men det med testing gjør jeg jo akkurat som jeg vil med. Det kan jo ikke skade. Jeg venter definitivt ikke til testdato uten å teste.

Nå får jeg hive meg rundt å gjøre litt. Ny arbeidsdag kaller. I dag skal vi ha utedag på stranden med elevene. Jeg elsker slike utedager.

Ønsker dere en god dag.

Klem fra Ønskemor

Mitt aller siste forsøk 

Det var utrolig deilig å ha hotellrom i Hirtshals og slippe å stresse rett videre til Århus for å rekke timen på klinikken. Avreise dagen føre er absolutt ikke den dummeste ideen altså. Storkfrøken hadde ikke ligget lenge i sengen før hun sovnet. Deilig for henne og deilig for meg.

I dag fant jeg til og med ut at jeg egentlig hadde ganske god tid så jeg kunne ta det litt rolig fra starten også. Så deilig! Men det viste seg å være å gjøre meg selv en bjørnetjeneste. God tid ble plutselig veldig hektisk nok en gang og jaggu mistet jeg toget mitt og måtte ta et seinere tog, som ville være fremme på hovedbanegården i Århus bare 7 minutter før timen min på klinikken. Krise!

Jeg ble litt roligere etter at jeg pratet med klinikken på telefonen, men det er uansett ingen god følelse å få det så hektisk til en så viktig avtale. Så da ringte jeg og bestilte taxi fra hovedbanegården med barnesete.

Dere kan tro jeg ble irritert da taxien ikke sto der og de eneste som sto der hadde bare sånt sete for større barn som brukes med bilens belter rundt barnet og fremovervendt. Enda mer fly forbanna ble jeg da taxien jeg hadde bestilt endelig kom og han hadde et sete som ikke var stort bedre enn de som de andre hadde. Dette var også forovervendt og altfor stort. Hun satt med belte bare over magen. Jeg skal vedde for at det hadde vært tryggere å ikke bruke noe i det hele tatt. Men sånn ble det og takk og lov for at turen gikk bra. Vi tok buss til sentrum etterpå. Aldri mer taxi uten å være helt sikker på at setet er ok. Jeg hadde virkelig ikke noen god følelse i magen. Satt med den klumpen.

Så kom jeg på klinikken og fikk vite at de hadde tatt opp alle eggene jeg hadde igjen på frys. Fem embryoer opp fra frys altså.  Når de først sa det, så håpet jeg så inderlig at to var gode til innsett og i tillegg minst ett til å dyrke videre til blastocyst. Men dessverre så var det kun to til innsett og ingen flere som kunne brukes.

Det kjentes som et slag i magen å få vite at dette faktisk blir mitt aller siste forsøk. Iallefall aller siste fryseforsøk. Jeg tviler på at jeg får råd til flere forsøk i det hele tatt. Men det får jeg tenke på siden. Jeg prøver å se det positive i det og det er at jeg iallefall slipper å betale for mer lagring av embryoer. For det er jo en utgift det også. Og at jeg nå står mye mer fritt til å velge klinikk igjen. Om økonomien skulle ordne seg.

Etter innsett tok vi bussen ned til Århus sentrum. Når vi kom dit måtte vi bare prioritere det aller viktigste. Nemlig mat. Men hvilken stemning det var i Århus i dag altså. Jøjemeg. Der var det festival og det krydde av glade mennesker og musikk overalt. Det var så deilig og varmt også, så jeg fikk tilbake skikkelig sommerfølelse. Litt kjedelig å tenke på sommeren som er på hell hjemme. Selv om jeg egentlig er litt glad i høst også, så var det litt vemodig å kjenne på den varmen det er lenge til vi får hos oss igjen. Vi valgte den første og den beste resturanten, siden den hadde barnesete. Det er det ikke for mange av i Århus dessverre. Denne var til og med sånn koselig og gammeldags. Flaks at jeg hadde med seler selv, ellers kunne det bli mye å passe på for meg.

wp-image-1290775342jpg.jpg

 

Etter at vi hadde spist, gjaldt det å komme seg innom føtex food for å handle mat til Storkfrøken til resten av reisa og drikke til oss begge. Så bar det innom ganefryd som er en av mine favorittbutikker i Århus. Ganefryd er en helsekostforetning, med verdens beste daddelkaker. Jeg kjøpte 18 stk med lakrissmak… namm, har kost meg med noen på toget tilbake til Hirtshals. På toget herjet Storkfrøken rundt. Kun i små øyeblikk var hun i ro. Her er hun opptatt av skoene sine.

Tilbake i Hirtshals dro vi først på hotellet som vi bodde på i natt, for der hadde jeg satt igjen litt bagasje. Så kom vi over et utrolig kult lekerom og det var flaks for vi hadde litt tid å slå ihjel før vi skulle trille videre til båtterminalen.

Nå sitter vi atter en gang på båten hjem og Storkfrøken sover i vognen. Jeg skal også snart sove litt. Bare skrive litt her og ta en kjapp tur innom facebook. Nå er jeg SÅ glad for at jeg har tatt med meg pledd og pute. Da kan jeg legge meg litt på gulvet ved siden av vognen. I Larvik blir vi hentet av mamma, for jeg grudde meg sånn til å kjøre hjem alene midt på natten. Vi ankommer klokka 02.00. Jøjemeg, som jeg gleder meg til å sove i egen seng nå. Og i morgen skal Storkfrøken til mamma, så da får jeg brukt dagen til å komme meg litt til hektene etter turen.

Gikk forresten forbi Odd Nerdrum her på båten nå for litt siden. Jeg ble skikkelig starstruck altså… skulle bedt om å ta selfie med han, men jeg turte ikke. Jaja…. jeg har ikke planer om å gå rundt på båten å finne han igjen. Nå skal jeg nemlig snart sove.

God natt godt folk.

Klemmer fra Ønskemor og Storkfrøken.

Så er jeg på vei.

Herlehet! At jeg har kommet meg gjennom denne dagen altså. Helt utrolig. Det har vært så innmari hektisk. Og som jeg antydet i forrige innlegg, så glemte jeg faktisk å ringe til klinikken i dag. Men om jeg hadde husket det, så hadde jeg uansett ikke fått ringt. Læreryrket kan virkelig være så hektisk iblant. Det er ikke alle dager man egentlig rekker å sette seg ned. Ting skjer. I dag har jeg hatt med elever til en fantastisk fin forestilling i regi av den kulturelle skolesekken. Og det var forsåvidt planlagt det, men at vi skulle komme tilbake til skolen så sent, var ikke planlagt. Pausen min ble tatt på bussen hjem, så var det bare å få kommet seg direkte til neste undervisningstime. Etter det var det riktignok et langfriminutt. Men da oppdaget jeg en timeplanglipp og jeg skulle være to steder samtidig senere på dagen. Svømming med en klasse og undervisning i en annen klasse overlappet hverandre såpass at det ikke gikk. Så da ble friminuttet mitt brukt til å oppklare det. Phu. Og da ble jeg jo så stresset at jeg fikk iallefall ikke tenkt på at jeg skulle ringe til laboratoriet på klinikken for å høre om hvordan det gikk med eggene mine. De hadde ringt meg fra laboratoriet mens jeg var i svømmehallen og jeg oppdaget ikke det før jeg var tilbake til skolen og hadde passet på at alle elevene fikk kommet seg hjem. Da jeg så det, var klinikkens telefoner stengt og de var dratt fra laboratoriet.

Så hvordan hadde det da gått med eggene mine? Og skulle jeg reise til Danmark i det hele tatt? Og når skulle jeg da eventuelt være på klinikken? Jeg ble så stresset når jeg tenkte på alt dette at jeg holdt på å begynne å grine. Jeg hadde en time på meg til jeg måtte komme meg avgårde fra jobb for å rekke henting i barnehage før oppmøte på terminalen til ferga. På den timen hadde jeg en liste med gjøremål som MÅTTE være ferdig før jeg tok helg. Heldigvis hadde klinikken sendt meg en epost. Der sto det ingenting om eggene, men at jeg skulle komme til klinikken for innsett i morgen klokka 13.15. Så da blir det iallefall innsett da. Men hvor mange egg de har tatt opp, og hvor mange som har dødd på veien, det aner jeg ikke. Krysser fingre for at de har tatt opp to og at to har overlevd.

Resten av dagen gikk heldigvis bedre. Jeg rakk både barnehage og terminalen med god margin. Så nå sitter jeg på båten. Storkfrøken har sovnet og jeg har endelig fått satt meg ned for å puste litt. Snart er vi framme i Hirtshals og der tar vi rett inn på hotell til i morgen og tar toget til Århus på morgenen.

Gleder meg til søndag.

Klem fra Ønskemor.