• Få nye innlegg på epost

17.mai-2019: Stress ned!

Guttene mine klatrer i vognen på vår uperfekte 17.mai
I år ble feiringen passe kaos og masse kos og glede. Helt perfekt i alt det uperfekte.

Vi kom oss gjennom i år også. Og som tidligere ufrivillig barnløs så skal jeg virkelig ikke klage. Men jeg er elendig på gjennomføring av slike dager.

Hvorfor er jeg så innmari dårlig på forberedelser til store feiringer?

Da jeg lengtet etter barn flyktet jeg unna slike dager. Jeg elsket å gå i tog de årene jeg jobbet på en skole som gikk i barnetog, men ellers har jeg gjort minst mulig ut av dagen. Jeg har ikke tall på hvor mange 17.maier jeg har sittet hjemme og rettet stiler. Da får jeg gjort noe fornuftig tross alt.

Nå tenker jeg at jeg burde brukt tiden annerledes og heller øvet meg på alt sånt en mor liksom bør være litt god på. Hvorfor lagde jeg aldri en fancy og god 17.mai-kake og dro på besøk til noen for eksempel? Nå kan jeg jo angre, men sannheten er nok at det ville vært for tøft for meg. Flukt var mitt beste forsvar.

Det blir hektisk, selv om jeg prøver å legge lista veldig lavt.

Nå har jeg hendene fulle med alt som må til av forberedelser. Klær skal strykes og gjøres klar? Bare det er jo et prosjekt i seg selv som jeg er elendig på. Her var det null plan og det var bare flaks at jeg fant noe som var både pent og rent på morraskvisten der før vi skulle rekke toget som gikk klokka 9 fra den lokale skolen. Vi rakk det og ungene var fornøyd.

Tidligere år har jeg glemt at barn gjerne skal ha 17-mai-gadgets også. I år var jeg klok av skade og hadde rukket en tur innom nille som hadde 3 for 2 salg på alt av 17-mai-ting. Jeg berget.

Men når planleggingen er dårlig, betyr jo ikke det at vi ikke kan kose oss glugg og spise masse is. Jeg hadde fryseren full av fjorårets is som må spises før vi kan kjøpe mer, så vi fikk tatt et skikkelig innhugg der. At isen var full av “snø” som Storkfrøken kalte det, gjorde ingenting. Ungene vet heldigvis ikke at det er litt “feil”. Så da koste vi oss og det er iallefall ikke feil!

Vår feiring

Vi ble invitert på middag til foreldrene mine etter at guttene hadde sovet duppen sin og jeg tok med kake. Nei, jeg hadde ikke bakt den selv og den var ikke veldig fancy. Den hadde til og med ikke de norske fargene på seg. Kaken var også fra fryseren og før den havnet der, sto den på kakebordet på navnefesten til ungene høsten 2017. Den var like god, om ikke bedre.

Moren min spurte oss på forhånd hva vi ønsket å spise på 17.mai og vi hadde kun et ønske og det var at de skulle ordne noe som var enkelt. For det viktigste for oss var å ikke slite ut noen på en sånn hektisk dag. Sånn ble det.

Rundt meg så jeg folk stresse. På facebook var det noen som spurte om det var greit å kjøpe kake til festen? Foreldre som spurte om tips og triks om alt mulig og alle hadde skuldrene oppunder ørene.

La oss bli enige om å ikke stresse mer enn nødvendig.

Jeg heier virkelig på de som jobber hardt for å få alt perfekt på slike dager altså. Og mange har stor glede av å styre på for å gjøre dagen helt perfekt. Og da tenker jeg at det er helt ok å bare kjøre på. Men kan vi ikke bli enige om en ting? Det viktigste er at alle har det bra og koser seg på den store dagen? Ikke at kaka er perfekt eller om bunadskjorta er helt krøllefri (den blir jo raskt rynkete allikevel). Det er selvfølgelig ingenting galt med at den er fri for krøller heller. Men om det glipper så går det helt fint.

Selvfølgelig skal dagen bære preg av høytid og respekt for Norge, vårt flotte land og freden. Men vi skal ikke være nødt til å bli sykmeldte etter en feiring heller. Vi har de resursene vi har. Vi gjør det beste ut av det og vi koser oss og spiser masse is. HURRA!

Senk skuldrene og kos deg på 17.mai.

Senk skuldrene, slapp av, bak kake hvis du vil, eller kjøp den hvis du vil. Ungene bryr seg ikke og de er tross alt de viktigste. De ønsker seg bare foreldre som gjør alt for at de skal ha det tipptopp den dagen. Og det skal ikke mye til. Mitt forsett til neste feiring er å gjøre akkurat som i år. Vi skal kose oss mest mulig og stresse minst mulig. Får jeg lyst til å bake en kake og har tid til det, så gjør jeg det. Hvis ikke, så finner jeg sikkert mer i fryseren.

Katinka

Fertilitetsutredning

Blodprøveglass. Blodprøver er alltid en viktig del av en fertilitetsutredning
Blodprøver er alltid en viktig del av en fertilitetsutredning

Jeg får ofte spørsmål rundt fertilitetsutredning. Jeg kan svare på veldig mye, men jeg må minne om at jeg ikke er en lege og en fertilitetsutredning bør selvfølgelig gjøres av en lege med fertilitet som sitt spesialfelt.

Når det kommer til hva som bør gjøres i en fertilitetsutredning, så råder det mye forvirring. Det er kanskje ikke så rart og det er fordi at ulike leger praktiserer litt ulikt og de vurderer litt ulikt med tanke på hvilke prøver og undersøkelser som bør taes rett og slett. Det er derfor ikke noen fasit her. Jeg skal gå gjennom de ulike tingene som gjerne blir sett på og vurdert av legen og litt om hvordan legen går frem. Dersom du lurer på om det er en av disse prøvene eller undersøkelsene du burde ta, så anbefaler jeg å diskutere det med din gynekolog eller fertilitetsklinikk.

Blodprøver som taes i en fertilitetsutredning

I en fertilitetsutredning er det nødvendig å ta blodprøve
minimum én gang. Noen ganger er det nødvendig å komme tilbake og gjøre en eller to blodprøver til på ulike dager i samme syklus som den første blodprøven. Dersom prøvene ikke taes i samme syklus, trenger ikke det bety noe, men helst skal de taes i samme syklus. Den viktigste er å ta en blodprøve syklusdag 2-3 siden noen av hormonene bør vurderes akkurat dette tidspunktet.

Følgende verdier bør vurderes på syklusdag 2-3:

  • Østradiol: Referanseverdi i folikkelfasen er 0,07 –  0,53 nmol/L. Østradiol er et østrogen og varierer gjennom syklusen. Østradiol bygger slimhinne og slimhinnen er viktig for at embryoet skal feste seg. Jeg kommer tilbake med et innlegg om sammenhengen mellom Østradiol og FSH og hvorfor det er viktig å se på disse i sammenheng.
  • FSH, folikkelstimulerende hormon referanseverdi i folikkelfasen er 2,5 – 10 IU/L. FSH forteller noe om kvaliteten på eggene, eller eggstokkfunksjonen. FSH stiger når man nærmer seg overgangsalderen og dersom denne verdien er veldig høy, så kan det bety at man nærmer seg det tidspunktet at man ikke lenger kan bli gravid med egne egg.
  • LH: Lutiserende hormon: Referanseverdi i folikkelfasen er 1,9 – 13 IU/L. Lutiserende hormon eller det eggløsende hormonet skal være lavt tidlig og sent i syklusen. Det stiger midt i syklusen for å fremme eggløsningen.

Følgende verdier er ikke avhengige av å taes på noe bestemt tid i syklusen, men taes som regel sammen med de som skal sjekkes på syklusdag 2-3.

  • AMH – Antimullerhormon: Forteller om eggreserven, men gir ikke et absolutt svar på om det er mulig å bli gravid eller ikke. Mange er veldig opptatt av amh, men den bør også vurderes sammen med det hele bildet. En annen måte å vurdere antall egg er å telle antrale folikler (se lenger ned).
  • S-FT4, referanseverdi: 10 – 22 pmol/L . Gjelder stoffskifte og skal alltid sees sammen med TSH.
  • S-TSH, referanseverdi: 0,40 – 4,0  x 10E-3 IU/L. Gjelder også stoffskifte. Jeg ser at denne referanseverdien er raus. Mange gynekologer og fertilitetsklinikker ønsker å gi behandling dersom man befinner seg i nedre del av dette området for å bedre sjansene til å bli gravid.
  • Prolaktin: Referanseområde er 59-619. Denne forklarer jeg ikke nærmere. Det viktigste er at den er innenfor referanseområdet. Denne prøven bør egentlig taes fastende og tidligst to timer etter oppvåkning om morningen fordi den er høy på natten. (men dette er noe jeg aldri har fått beskjed om, så jeg er usikker på hvor viktig det er. Kanskje det først og fremst gjelder når det er mistanker om at den faktisk er for høy)
  • Testosteron: Referanseverdi er <1,9 nmol/L. Testosteron er jo det mannlige kjønnshormonet og skal være lavt hos kvinner. Testosteron skal alltid vurderes sammen med SHBG.
  • SHBG: Referanseverdi er 18 – 114nmol/L for kvinner under 50 år. Denne vurderes alltid sammen med testosteron.

Følgende verdier taes noen ganger på syklusdag 14

  • FSH: Referanseområde midtsyklisk er 3,4 – 33.
  • LH: Referanseområde midtsyklisk er 8,7 – 76.
  • Østradiol: Referanseområde midtsyklisk er 0,23 – 1,3.
  • Felles for disse tre hormonene er at de varierer gjennom syklusen og har en topp omkring eggløsningen og det er vel det man ønsker å undersøke ved å ta denne blodprøven.

Følgende verdier taes noen ganger på syklusdag 22-24

  • FSH: Referanseområde i lutealfasen er 1,5 – 9,1
  • LH: Referanseområde i lutealfasen er 0,5 – 17
  • Progesteron: Referanseområde i lutealfasen er 8,4 – 67
  • Med denne blodprøven ønsker man å bekrefte eggløsningen og at de gule legemene produserer progesteron. Progesteron er helt nødvendig for at det befruktede egget skal kunne feste seg. Derfor ønsker man å se her at FSH og LH har gått ned og at progesteronnivået er økt til et nivå som er forenlig med at et embryo kan feste seg.

Antral folikkeltelling vs AMH

AMH går igjen som et tall mange kvinner henger seg veldig opp i etter en fertilitetsutredning. Men jeg vi med dette avdramitesere betydningen av AMH. Man kan ikke gjøre en vurdering av kvinnens mulighet til å bli gravid med AMH alene. Den MÅ sees i sammenheng med andre verdier. Så min anbefaling er i utgangspunktet å ikke sammenlikne hverandres AMH. Det er litt som å sammenlikne brød og fisk. Begge deler er mat, men har lite til felles sånn ellers.

AMH kan gi en indikasjon på eggreserven, men den er ikke absolutt og selv om den sakte, men sikkert går nedover gjennom livet, så er den ikke helt stabil. Dersom man måler AMH flere ganger, så vil man kunne oppleve at den både stiger og synker litt. Det betyr ikke at eggreserven blir større eller mindre. Eggreserven går uansett stabilt nedover gjennom livet.

En annen måte å anslå eggreserven på er å gjøre en antral folikkel telling. Det gjøres tidlig i syklusen og forteller hvor mange egg som er med i kampen om å bli den heldige vinneren denne måneden. Som regel er det jo kun ett, eller noen ganger to egg, som slipper under eggløsningen. Men dersom man blir stimulert av hormoner før IVF, så vil man kunne få mange flere egg i den aktuelle syklusen. Da vil antall antrale folikler si noe om hvor mange egg man kanskje kan klare å stimulere frem den aktuelle syklusen.

I neste innlegg i fertilitetsfredag vil jeg skrive mer om AMH og Antrale folikler.

Hvordan er kvinnens syklus?

Den viktigste delen av en fertilitetsutredning er samtalen med gynekologen eller fertilitetsklinikken som skal utrede deg. I samtalen vil det bli stilt mange spørsmål som er viktige for god fertilitet. Det handler om tidligere sykdomshistorie og her gjelder det å ikke utelate noe. Det som føles uviktig kan fort være viktigere enn man aner. La legen vurdere hva som er overflødig informasjon – ikke du.

Når kvinnen har regelmessig syklus av normal lengde, så er det normalt ingen grunn til å ta mer enn én blodprøve og allikevel ha gjort en god nok fertilitetsutredning. Da kan man med aller største sannsynlighet anta at kvinnen har eggløsning og at hormonverdiene er innenfor det som er forenlig med å kunne bli gravid.

Dersom kvinnen har uregelmessige sykluser derimot, så kan det være nødvendig å ta flere prøver for å undersøke hva årsaken kan være til det. Ofte gies da et hormon tidlig i syklusen for å hjelpe kvinnen i å få eggløsning, men ofte kan man også gjøre livsstilsendringer for hjelpe kroppen på vei selv. Her kan vekt, både overvekt og undervekt, spille inn for eksempel.

Har kvinnen fungerende eggledere?

Når det kommer til egglederundersøkelse, så er det en forholdsvis enkel undersøkelse, så mange kvinner foretrekker å undersøke dem uansett når de skal gjøre en fertilitetsutredning. Noen leger gjør dette som standard, mens andre leger mener at det ikke er nødvendig dersom man ikke har hatt noen kjente infeksjoner eller kjent årsak til at egglederne kan være tette.

Dersom du VET at du skal igang med IVF, så har det ingen betydning om egglederne er åpne eller ei. Da skal uansett ikke egget passere gjennom egglederen. Men dersom du skal bli gravid på naturlig måte med partner, eller ved inseminering, så er det viktig at de er åpne. Dersom du har forsøkt lenge på naturmetoden eller skal bruke masse resurser på IUI, så tenker jeg at det ikke er dumt å få huket av dette punktet først som sist. Det må være kjedelig å ha forsøkt lenge, for så å finne ut at en eller begge eggledere er tette.

Hva kan gjøre at egglederne er tette?

Dersom du har opplevd svangerskap utenfor livmor, så vet du kanskje om det allerede, men da vil du kanskje ha en tett/defekt/fjernet eggleder etter dette.

Andre årsaker kan være ulike infeksjoner i buken og underlivet, som for eksempel en ubehandlet clamydiainfeksjon. Endometriose kan være årsak til sammenvoksninger som gjør egglederne tette og andre infeksjoner i buken kan ha ført til skade på egglederne. Har du noen gang operert for betent blindtarm for eksempel? Da er det en god grunn til å sjekke egglederpasasjen.

Referanser og mulige mangler i dette innlegget:

I dette innlegget har jeg stort sett brukt referanseverdiene fra Unilabs laboratoriehåndbok. Unntaket er for SHBG som jeg fant her. Jeg vil også gjerne igjen minne om at jeg ikke er lege eller har noen fagbakgrunn på dette området. Derfor kan jeg ikke uttrykke sterkt nok at en fertilitetsutredning alltid skal gjøres av en lege med dette som spesialfelt.

Siden fertilitetsutredningene praktiseres litt ulikt fra lege til lege, så tar jeg gjerne imot tips om det er noe mer jeg kan ta med her.

Fertilitetsfredag

Dette er mitt femte innlegg i serien fertilitetsfredag. Jeg håper du liker dem og har nytte av dem? Jeg ser at jeg klarer ikke å være helt presis med innleggene og jeg klarer heller ikke å publisere nye innlegg absolutt hver eneste fredag. Men jeg prøver så godt jeg kan.

Andre innlegg i fertilitetsfredag finner du her:

Hva ønsker du at jeg skal skrive om fertilitet? Jeg er utømmelig på temaer nærmest, men jeg vil veldig gjerne skrive om det som dere lurer på. Så del gjerne med meg hva du ønsker å vite mer om.

Valg og kjøp av donorsæd

Ved kjøp av donorsæd fra en sædbank er det flere ting du trenger å vite.
Ved kjøp av donorsæd fra en sædbank er det flere ting du trenger å vite.

I dette innlegget skal jeg ta for meg problemstillinger man kan bli stilt overfor det kommer til valg av sæddonor og eventuelt kjøp av donorsæd. Skal du velge åpen eller lukket/ikke-kontaktbar sæddonor? Hva vil åpen/lukket si? Skal du la klinikken plukke en donor fra sitt depot eller vil du kjøpe selv i sædbanken? Hvor mye vil du vite om donoren? Det er mange spørsmål og jeg skal forsøke å svare på dem så godt jeg kan her.

Åpen eller lukket? Hva innebærer det?

I Danmark har man flere valgmuligheter når det kommer til valg av donor. Først og fremst trenger man å ta stilling til om man ønsker å bruke åpen eller lukket/ikke-kontaktbar donor.

Åpen donor vil si at barnet (kun barnet og ikke deg som forelder) har mulighet til å komme i kontakt med donoren når barnet er myndig. Da kan barnet ta kontakt med sædbanken og deretter vil sædbanken være behjelpelige med å etablere kontakt. Barnet vil også få tilbud om en dna-test for å få full sikkerhet for sitt genetiske opphav.

Dersom du velger en lukket/ikke-kontaktbar donor, vil kontakt mellom donor og barn aldri kunne etableres. Det vil si at den ikke kan etableres ved hjelp av sædbanken. Det kan allikevel være en bitteliten mulighet til å finne hverandre dersom både donor og barn søker aktivt etter å etablere kontakt. Verden i dag er liten og den krymper stadig. Det er også kjent at mange barn av samme donor finner hverandre ved hjelp av dna-tester og ulike nettsteder ved hjelp av donornummer. Som forelder kan du derfor aldri være trygg på at identitet holdes skjult hvis det er viktig for deg. Det kan jo være greit å tenke gjennom på forhånd.

Ved behandling i Norge er det påbudt med åpen donor slik at barnet kan få treffe han en gang i fremtiden. I dette innlegget skriver jeg først og fremst om hva som gjelder for behandling i Danmark.

Hva får du vite om donor?

Selv om du velger en lukket/ikke-kontaktbar donor, så trenger ikke det å bety at du får lite informasjon om han. Både åpne og lukkede donorer kan ha basis eller utvidet profil.

En basis profil betyr at man kun får basis informasjon om donoren. Det er høyde, vekt, øyefarge, hårfarge, blodtype, utdannelse/yrke, etnisitet og hudfarge. Mange ønsker ikke å vite mer enn dette om donoren. Noen synes til og med at basisinformasjonen er mer enn nok.

En utvidet profil betyr at man som kjøper får ganske mye informasjon om donoren allerede når man velger donor. Informasjonen er ikke identifiserbar, men man får gjerne et bilde av donoren som barn, helsehistorie, øvrig families helse, litt om donorens interesser og personlighet. Spermbankene har også et lydopptak der man kan høre donorens stemme.

Dersom du ønsker å bruke sæd fra klinikkens eget depot, så får du kun vite basisinformasjon. Men det trenger ikke bety at han ikke har en utvidet profil. Det må du høre med klinikken om når du velger eller lar dem velge for deg.

Klinikkens depot eller kjøpe fra spermbanken?

Det er en god del kostnader som skiller om man skal bruke en donor fra klinikkens depot eller om man skal henvende seg til en sædbank og kjøpe sæd derfra. Sæden er den samme siden klinikkene stort sett kjøper sin sæd fra en av de store spermbankene. Noen få klinikker har egen spermbank og rekrutterer sine egne sæddonorer, men de fleste klinikker har depot med sæd kjøpt enten hos European Sperm Bank eller Cryos Danmark.

I innlegget om kostnader nevnte jeg at prisene for sæd fra klinikkens depot kostet fra 2000 til 3000 for lukket donor og fra 3000 til 4500 for åpen donor.

Les mer om kostnader for assistert befruktning i Danmark her.

IUI-sæd eller ICI-sæd?.

Når du skal handle fra spermbanken må du først og fremst kjøpe riktig type sæd. Det finnes to typer, IUI og ICI. IUI-sæd kan benyttes til alle former for assistert befruktning. Den er renset så den inneholder kun de levende sædcellene tilsatt en spesialvæske for nedfrysningen. ICI er ikke renset og inneholder derfor alle de naturlig forekommende sædvæsker og celler.

ICI-sæd brukes kun ved hjemmeinseminering eller dersom klinikken ønsker å rense den selv.

Hjemmeinseminering foregår på en slik måte at spermen blir ført inn i kvinnens skjede og ikke inn i livmoren som ved en klinikk (IUI). Dersom ICI-sæd blir inseminert helt inn i livmor kan det oppstå en betennelse. ICI-sæd er naturlig nok litt billigere enn IUI-sæd. Dersom det kun er tilgjenglig ICI-sæd av din ønskede donor, så kan du høre med klinikken om de kan rense den. Det koster sikkert litt, men jeg har ikke funnet priser på det. Hør med klinikken. Kan hende det koster omtrent det samme som prisforskjellen i spermbanken.

MOT-hvafornoe? Litt om sædkvalitet.

Det neste du må ta stilling til er kvalitet på spermen. Den måles i MOT. MOT står for Motile Total og er et tall for hvor mange sædceller som beveger seg fremover i prøven. MOT måles i millioner pr. ml så MOT 20 betyr at det er minst 10 millioner levende sædceller i en dose på 0,5ml. (20 millioner pr.ml)

Ved inseminering er kvalitet særlig viktig og høy motilitet øker sjansene for å oppnå graviditet. Derfor skal du bestille MOT 20 eller mer ved inseminering.

Ved ivf foregår befruktningen i en skål og antall sædceller er ikke like viktig. Da kan det holde med MOT 10. Men det hender klinikken foretrekker MOT 20 også ved IVF, så det kan lønne seg å høre med klinikken før du bestiller.

Hos Cryos kan man spare penger på å velge sæd med lavere MOT. Men hos European Sperm Bank garanterer de at alle strå har minst MOT 20.

Hvor mye koster det å bestille sæd fra spermbanken?

Jeg har sett på hva det koster å bestille sæd fra European Sperm Bank. Prisene er oppgitt i DKK. Husk å sjekke valuttakursen for å gjøre om til NOK.

  • IUI åpen donor: 4760,55dkk
  • IUI lukket donor: 3047,05dkk
  • IUI åpen fra USA: 5505,55dkk

I tillegg til denne prisen må du legge til 25% i moms pluss frakt til klinikk, eventuelt også betaling for at sæden skal oppbevares i spermbanken. Depot i spermbanken: fra 298 (for 3mnd) til 6347,40 (for 10 år). Frakt til klinikk i Danmark koster 894 dkk og høyere priser om sæden skal sendes ut av landet (ulike satser gjelder).

Andre utgifter i forbindelse med kjøp av sæd

Andre ting som er viktig å vite før du bestiller sæd, er at klinikken som mottar spermen også gjerne tar seg betalt for å ta den imot og for å oppbevare den. Dersom du underveis i behandlingen velger å bytte klinikk, så koster det ytterligere. Klinikken som skal sende spermen tar en avgift for arbeidet med å klargjøre og sende spermen. Spermbanken som står ansvarlige for forsendelsen tar også et fraktbeløp som er på minimum 2607,50dkk og mottakende klinikk tar seg betalt for mottak og nytt depot. Ingen tvil om at her raser pengene. Så tenk nøye gjennom hvordan du går frem her.

Jeg er nok fristet til å anbefale å oppbevare kjøpt sæd i depot i sædbanken fram til den enkelte dose sendes til klinikk. Bakgrunnen for det er også at dersom du blir gravid og ikke ønsker å benytte deg av alle stråene du har kjøpt, så vil du få refundert 75% av beløpet du betalte for sæden dersom sæden har vært oppbevart i spermbanken hele tiden. Når sæden først er fraktet til klinikk, så kan du ikke sende den tilbake til sædbanken for å få penger tilbake.

Hvor mange strå bør jeg kjøpe?

European sperm bank anbefaler å kjøpe 5-7 strå pr barn. Jeg tenker det kommer litt an på hvor viktig det er for deg å benytte deg av en konkret donor. Dersom det er viktig, så er det greit å sikre seg. Dersom det ikke er viktig, så er det helt greit å kjøpe 1-3 om gangen. Dersom man går for en trepakning, så kan det være aktuelt å kjøpe tre strå og få fraktet til klinikken først som sist. Noen ganger får man anbefalt av klinikken å bytte donor i tilfelle det er dårlig match. Så kanskje greit å ikke binde seg opp til en donor ved å kjøpe for mange om gangen.

I dette innlegget har jeg tatt utgangspunkt i prisene og informasjonen på nettsidene til European Sperm Bank.

Den andre store Spermbanken i Danmark er Cryos International. Jeg vil tro at prisene ikke er helt ulike der.

Andre innlegg i spalten fertilitetsfredag:

Hvor mye koster assistert befruktning?

Klokke og stabler med penger. Tid er penger. Hvor mye koster assistert befruktning?
Det er ingen tvil om at det raser ut penger når man er i behandling for ufrivillig barnløshet. Men dersom du venter for å spare penger, så kan det koste deg dyrere enn om du setter igang med en gang.

Hvor mye koster assistert befruktning? Dette er et spørsmål jeg får veldig ofte. Det er egentlig helt umulig å svare på hvor mye det vil koste for hver enkelt. Men jeg skal forsøke å gi en viss pekepinn i dette innlegget. Jeg har sett på fem danske klinikker når jeg har sett på priser. Tre av klinikkene ligger i København og to ligger i Århus.

For min egen del, kan jeg si at jeg startet med et budsjett på 100 000kr. Jeg var relativt ung (34år) og hadde, så vidt jeg visste, ikke noe utfordring med fertiliteten. Da nærmere 90 000 var brukt opp uten en eneste positiv graviditetstest, så måtte jeg en runde i tenkeboksen og fant ut at jeg hadde endometriose. Jeg puttet nye 100 000 i potten. Til slutt endte jeg med å ha brukt totalt sånn ca 220 000 -230 000 kroner da jeg ble gravid første gangen.

Fertilitetsutredningen bør være utgangspunktet for ditt budsjett.

Før du setter igang med å sette et budsjett for assistert befruktning bør du gjøre en grundig fertilitetsutredning. Senere i fertilitetsfredag skal jeg skrive mer om hva en fertilitetsutreding bør bestå av.

Når utredningen er klar, bør du diskutere med gynekologen din om hva slags behandlingsvei du bør gå. Da tenker jeg først og fremst på om du kan starte med IUI (insemineringer), eller om du bør starte rett på IVF (in vitro fertilization eller prøverørsbehandling). Gynekologen bør også kunne gjøre seg opp en mening om hvor stor sjanse du har for å lykkes.

Ulike behandlingsformer

Dersom du har en god fertilitetsutredning og fremdeles er forholdsvis ung, så vil du bli anbefalt å starte med IUI. IUI står for “intra uterine insemination”. Det betyr omtrent livmorinseminering. Jeg bruker for enkelhets skyld bare IUI eller inseminering. IUI vil si at renset sperm blir sprøytet ved hjelp av et kateter helt inn i livmoren. I gjennomsnitt for en ung kvinne med gode hormonverdier og ingenting galt, vil man gi et sted mellom 15 og 20% sjanse for å lykkes ved ett IUI-forsøk. Etter flere forsøk vil sjansen også øke veldig mye (opp mot 80% etter 5-6 forsøk).

Dersom noe tyder på at du har reduserte sjanser for å lykkes med IUI, blir du anbefalt å starte med ivf. For en ung og fertil kvinne vil da sjansen øke til ca 40% pr forsøk. Ved tre forsøk er sjansen økt til ca 80%. Dette kan være greit å ha i bakhodet når du velger behandlingsform. Hvert forsøk koster jo ikke bare penger, men også tid og følelser.

Inseminering (IUI)

IUI er den billigste formen for assistert befruktning. I utgangspunktet kan den gjøres uten hormoner og kun ved bruk av eggløsningstester for å finne rett tidspunkt. Men greit å vite at selv om sjansen for å lykkes er mellom 15 og 20% så vil noen ha høyere sjans og andre har mindre sjans. Det kan man ikke vite. Derfor er det anbefalt å ikke gjøre veldig mange IUI før man går over til ivf.

De ulike klinikkene har ulike råd for hvor mange iui de anbefaler før ivf. Det varierer fra 4 til 6 forsøk, så det er jo noe å ha i bakhodet når du starter. Man kan gjøre iui med donor eller med partners sæd.

Priser ved inseminering.

Det er flere hensyn å ta når man skal beregne pris på behandlingen. Det er gjerne en pris på selve insemineringen og i tillegg kommer prisen for donorsæd. Dersom man har mannlig partner som er fertil, så bruker man selvfølgelig ikke donorsæd og man slipper den kostnaden, men noen klinikker tar et beløp for å forberede partners sæd (ca 500).

Prisene for kun inseminering varierer fra 2000 til 3500 DKK (2600 – 4600 NOK) ved de fem fertilitetsklinikkene jeg har sett på. Det kan se ut som at det generelt er 3500 ved klinikkene i København og 2000 i Århus. For mange kan de sparte kostnadene gå opp i opp med økte reiseutgifter eller mer tungvinn reise. Det kommer litt an på hvor man bor.

Reisekostnader

Dersom man bor i nærheten av en ferge som går til Hirtshals eller Fredrikshavn, så er det en billig og grei reisemåte fremfor fly. Men fly er ofte det enkleste og selvfølgelig det raskeste. Når du skal beregne reisekostnader for IUI, så kan du jo prøve deg frem ved å se på prisene et par dager frem i tid siden man ofte har så kort varsel på å komme seg avgårde. Dersom man velger IUI med kun eggløsningstest for å finne rett tidspunkt, så får man enda kortere tid. Da må du sjekke priser slik at du kan være ved klinikken til dagen etter. Det fordyrer reisen en del, særlig dersom man må reise med fly og det må man jo gjerne når man har kort varsel.

Jeg kan også tipse om at det er mulig å kjøre nattbuss fra Oslo til København. Det har jeg gjort en gang og kommer ikke til å gjenta. Det ble rett og slett for slitsomt når jeg skulle orke å jobbe dagen etter hjemkomst i tillegg. Men dersom du orker og trenger å spare mest mulig penger, så er det absolutt et alternativ å vurdere.

IVF – in vitro fertilisering (prøverørsbehandling)

Dersom man velger ivf som behandlingsåte, så vil prisene øke drastisk. Men det gjør også sjansene for å lykkes. Så til syvende og sist, kan det hende det lønner seg.

De aller fleste klinikkene gir deg mulighet til å skrive kontrakt på inntil tre forsøk til prisen for to forsøk. Så dette kompliserer beregningen noe. Da vil du tape verdien av ett forsøk dersom du lykkes på første forsøk (siden du ikke får tilbakebetalt noe av kontraktsbeløpet når du blir gravid), men dersom du trenger alle tre forsøkene i kontrakten, så vil du også ha spart et beløp tilsvarende ett forsøk. Medisiner blir også en variabel som vil være ulik fra person til person. Medisinkostnadene kommer utenom beløpet som klinikken skal ha.

For et enkelt forsøk med ivf, så varierer prisen fra 22 000 til 24 500 DKK (29 000 – 32 000 NOK. Noen klinikker gir et avslag når det ikke er første forsøk ved klinikken. Det er viktig å lese prislisten til klinikken nøye før du velger behandling ved klinikken. Jeg fikk litt sjokk over noen ekstrautgifter jeg ikke hadde regnet med.

I tillegg til det beløpet klinikken skal ha, så kommer utgifter til medisiner. Her er det umulig å komme med et fasitsvar som gjelder alle. Man kan spare en del penger på å reise til Sverige og hente ut medisinene. Men jeg vil anslå at man bør regne med en utgift på mellom 10 000 og 15 000 NOK til medisiner pr ivf-forsøk. Dersom man er over 40 år, kan det være at man må bruke enda mer til medisiner.

Trepakning vs enkeltforsøk

Jeg pleier alltid å anbefale å gå for en trepakning med en gang. Jeg skal forklare hvorfor: Enkelt og greit vil man normalt ha ca 40 prosent sjanse på å lykkes ved ett forsøk. Det er når alt er i orden med fertiliteten. Det vil si at det er større sjanse for å ikke bli gravid på det ene forsøket enn å bli det.

Det er størst sjanse for å IKKE tape penger dersom du velger en trepakning. Du vil tape ca 25 000 kroner dersom du blir gravid på første forsøk. MEN dersom du faktisk BLIR gravid på første forsøk, så har du allikevel lykkes og får premien til slutt! Da vil ikke de pengene være like bitre som dersom du må ut med dem til et tredje forsøk. Du slipper uansett å måtte ut med enda flere penger til medisiner, reiser, opphold, gynekologbesøk, kanskje fri fra jobben. Du sparer masse på å lykkes ved første forsøk uansett. De 25 000 er ingenting da.

Dersom du lykkes på andre forsøk, så går det i null. Du har verken tapt eller spart noe. Med unntak dersom du er over 40 år for da koster trepakningen litt mer enn to forsøk, sjansen for å lykkes på ett forsøk er dertil mye lavere, så jeg vil allikevel anbefale trepakning.

Dersom du må igang med et tredje forsøk er du selvfølgelig glad dersom du valgte en trepakning. Du må uansett ut med utgifter til medisiner, reise og opphold, så det å vite at man faktisk da får et gratis forsøk hos klinikken kommer godt med.

I tillegg er det greit å ha i bakhodet at 80% blir gravide på sitt første, andre eller tredje forsøk. En trepakning har økt sjansene dine drastisk mot 40% på ett forsøk.

Refusjon av medisinutgifter

Dersom du oppfyller kravene for assistert befruktning i bioteknologiloven, så får du tre gratis forsøk av det offentlige her i landet. Med unntak av medisiner. Du må selv legge ut for alle medisiner du trenger til assistert befruktning. Men når du har brukt mer enn 17 730 til medisiner, så vil du få ytterligere medisinutgifter refundert. Da er det viktig å søke innen fristen på 6mnd og legge ved en legeerklæring. Man må leve i et heterofilt eller lesbisk parforhold for å oppfylle kravene i bioteknologi loven.

Les mer om støtteordninger for ufrivillig barnløshet og infertilitetsbehandling på helsenorge her.

Andre tilleggsutgifter ved ivf

Ved ivf, kan det komme flere utgifter. Som ved inseminering, vil sæd komme i tillegg. Men også andre utgifter kan tilkomme. Det er derfor viktig å lese prislisten nøye. Da jeg hadde mitt første ivf-forsøk ble jeg overasket over en ekstra kostnad på 1500 dkk for at klinikken skulle bruke donorsæden som jeg allerede hadde kjøpt i en spermbank.

Neste innlegg i fertilitetsfredag vil jeg se nærmere på alle utgiftene og alle vurderinger som er greit å gjøre i forbindelse med bruk av donert sæd.

For det første trenger du å scannes av gynekolog i Norge i forbindelse med forsøket. Noen klinikker har et samarbeid med norske gynekologer og dekker disse konsultasjonene dersom du går til en av de samarbeidende gynekologene. Men ofte må man regne med å dekke disse selv. Da må man regne med 1000 NOK pr konsultasjon. Du vil behøve to til fem konsultasjoner pr forsøk.

Men så kan det også være ulike grunner til at et ivf-forsøk blir enda dyrere. Noen blir anbefalt noe som heter assisted hatching eller “assistert klekking”. Enkelt forklart vil det si at de lager en mikroskopisk rift i skallet til embryoet før det settes tilbake i livmoren. Det antas at det vil hjelpe embryoet i den videre utviklingen dersom skallet er litt hardt. Assisted hatching koster normalt 2000 DKK

Noen vil trenge ICSI – eller micro injeksjon. Det vil si at de plukker ut en sædcelle som ser perfekt ut og sprøyter den inn i egget. Dette gjøres som regel dersom mannen har få sædceller eller det er noe annet med sæden som gjør at den trenger litt “hjelp” for å trenge inn i egget. Jeg har også hørt om kvinner som har gjort ICSI med donorsæd dersom skallet på egget er hardt og vanskelig for sædcellene å trenge inn. ICSI koster normalt 3-4000 DKK.

Jeg valgte å gjøre en livmorscratching ved to av mine forsøk (faktisk de to gangene jeg ble gravid). Det har kostet meg ca 2000 i tillegg. Men jeg ser priser helt opp i 5000 for å få det gjennomført.

Pris for donorsæd

Jeg ser at jeg må skrive et eget innlegg om donorsæd. Det er jo en jungel av ulike alternativer og fallgruver man kan gå i her. Så er det jo greit å vite at hjertet er med på prosessen og at du velger det som du kan stå for i all fremtid for ungen din.

Det enkleste og billigste vil være å bruke sæd fra klinikkens depot. For lukket donor vil det koste mellom 2000 og 3000 fra klinikkens depot og for åpen donor, fra 3000 til 4500.

Når man skal bestille fra en spermbank og få det tilsendt klinikken blir det brått mer komplisert. Prisene er også litt vanskelige å forstå seg på og det vil komme tillegg både på frakt og en merverdiavgift. For lukket donor bør man regne 3750 DKK og for åpen donor 6000 DKK per strå (“dose”). I tillegg må man ut med ca 900 DKK i frakt.

Dersom man har fått stråene tilsendt en klinikk og så ønsker å bytte klinikk, så vil klinikken som sender stråene ta et beløp, mottakende klinikk skal også ha litt og i tillegg koster det enda mer til spermbanken å få en kureer til å frakte sæden.

En slags oppsummering

Kort fortalt, så kan et iui-forsøk variere fra 4000 DKK til 10500 for behandling og donor. Et ivf-forsøk vil kunne variere fra 38 000 til 60 000 DKK. I tillegg kommer reise og opphold i forbindelse med forsøket. Ved iui, kan man normalt reise frem og tilbake på samme dag, men ved ivf, trenger man 3 til 5 dagers opphold (eventuelt kan man reise frem og tilbake to ganger).

Lån eller refinansiering?

Det er ingen tvil om at dette koster penger. Så det kan være lurt å spare litt, men husk også at tiden du bruker til å spare, vil også kanskje gjøre at du vil trenge flere og dyrere forsøk. Noen ganger kan det faktisk forsvare å ta opp kortsiktig og dyr gjeld. Eller enda bedre: Prat med banken og vær ærlig. Kanskje det er mulig å gjøre noe med boliglånet?

Jeg var vel ikke mest fornuftig på det området. Jeg tok opp dyre smålån fordi jeg tenkte ikke at banken var mulig å prate med om dette. Men da jeg i ettertid sto i banken med lua i hånda og skulle forklare de dumme lånene, så var rådgiveren faktisk positiv. Hun mente at det var riktig å bruke pengene mens jeg enda hadde fertiliteten og det viste banken at jeg ikke levde et kostbart luksusliv som jeg egentlig ikke hadde økonomi til. Det var ikke vaner som måtte endres og det liker banken godt.

Les de andre innleggene i spalten fertilitetsfredag her:

Hvordan velge en fertilitetsklinikk som er rett for deg.

Valg av fertilitetsklinikk: Skriv sjekkliste
Skriv gjerne en sjekkliste med punkter som er viktige for deg før du skal gjøre ditt valg av fertilitetsklinikk

Valg av fertilitetsklinikk

Da jeg startet med fertilitetsbehandling i 2011 gjorde jeg en stor feil: Jeg valgte feil klinikk. I årenes løp har jeg veiledet utallige kvinner i samme situasjon som meg selv og jeg har administrert grupper for andre soloprøvere. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har snakket med som hadde gjort samme feil som meg. I dette innlegget vil jeg dele mine råd for hvordan du skal velge fertilitetsklinikk som er riktig for deg.

Ja, jeg sier det slik at du må finne den klinikken som er rett for deg. Du skal ikke finne den mest populære, den billigste eller den klinikken som har enklest mulig reisevei nødvendigvis. Du skal finne den klinikken som klarer å gjøre deg gravid med de midlene du har til rådighet. Du skal velge den klinikken som gir deg en god magefølelser. Rett for meg er ikke nødvendigvis rett for deg. Så enkelt og så vanskelig. Fasiten får du dessverre ikke før i ettertid. Men jeg har en advarsel: Ikke bli forelsket. Det skal jeg også forklare litt nærmere i dette innlegget.

1: Gjør grundig research

For de aller fleste er google det første stedet man leiter når man skal finne en klinikk. Mange har også fått anbefalt en klinikk fra en bekjent. Ingen av delene er noen sikker vei til å finne den rette klinikken.

Søk etter informasjon på Internett.

Jeg husker at jeg ante ikke engang hva jeg skulle skrive i søkefeltet for å finne en fertilitetsklinikk. Ordet “fertilitetsklinikk” falt rett og slett ikke ned i hodet mitt en gang tror jeg. Men jeg skrev vel noe om “enslig” og “sæddonor” og kanskje, muligens, “assistert befruktning”. Jeg skrev nok også Danmark, for Danmark var det eneste landet jeg visste det var mulig. Når det dukket opp en klinikk helt øverst på google, så valgte jeg den uten at jeg egentlig undersøkte nærmere med flere. Jeg tenkte slik at den klinikken som havner høyt oppe hos google må jo være skikkelig bra.

Sånn er det ikke. Den klinikken som havner øverst på google er den klinikken som er flinkest i SEO (Search Engine Optimising). Det sier selvfølgelig ikke noe om de vil kunne gjøre deg gravid.

Nå er ikke googlesøk helt irrelevant. De som kommer høyt opp er nok populære, og de populære klinikkene har nok mange fornøyde klienter også. Så du skal ikke se bort fra googlesøk, men leit andre steder også.

Lytt til andres erfaringer

Andre steder du kan søke kunnskap om fertilitetsklinikker er i ulike forum på nett. Spør gjerne om andres erfaring med ulike fertilitetsklinikker i ulike land. Åpne horisonten til andre land enn Danmark også. Mange reiser for eksempel til Spania, Østeuropa og til Rusland. USA skal også ligge langt framme med tanke på dette feltet. Det finnes også grupper på facebook du kan spørre. Send meg gjerne mail hvis du ønsker tips om slike grupper.

Begynn å lage en liste over klinikker du kunne tenke deg å undersøke litt nærmere.

2: Ta kontakt

Når du har gjort research på hvilke klinikker som kan være aktuelle for deg, så ville jeg tatt kontakt med dem. Jeg foretrekker å ta kontakt på e-post. Da vet jeg at de ikke er stressa og har tid til å svare meg når det passer dem (fremfor å ringe) og jeg slipper språkproblemer. Det er lettere å forstå alt som sies når det står svart på hvitt enn når du må konsentrere deg om å forstå hva de sier.

Dersom det er en norsk klinikk du vurderer (for dere som er i parrelasjoner), så kan det jo også fungere godt å ringe. Min erfaring er at det er ofte legene selv som besvarer mailene jeg har med spørsmål, mens det er sekretærer som tar telefonen. Hvem vil du helst snakke med? Det kan jo komme litt an på hva slags spørsmål du har, men jeg synes det har vært betryggende å komme i tidlig dialog med klinikkens lege.

Hvorfor anbefaler jeg deg å ta kontakt med klinikkene før du har bestemt deg? Jo, måten de tar deg imot og besvarer spørsmålene dine er relevant for hvordan du vil føle deg behandlet underveis i forløpet senere. Derfor synes jeg tidlig dialog er et viktig punkt å ha med i vurderingen når det kommer til valg av klinikk.

Vent litt med å bestemme deg

Du trenger IKKE bestemme deg for klinikk med en gang. Før du bestemmer deg helt 100% for klinikk, så ville jeg gjort en fertilitetsutredning i Norge. Noen av de utenlandske klinikkene foretrekker å gjøre en fertilitetsutredning selv og da trenger du å reise til klinikken for å få gjort en ultralydundersøkelse i forkant. Jeg ville ikke avskrevet en klinikk på grunn av at du trenger å ta en ekstra tur til klinikken før du egentlig er igang. Men jeg ville ventet så lenge som til at du føler deg rimelig sikker på at det er den klinikken du kommer til å velge.

Jeg gjorde selv en slik tur til en klinikk før jeg skulle gjøre forsøk. Selv om det ikke ble forsøk ved den klinikken, så angrer jeg ikke.

Gjør en fertilitetsutredning

Fortsett dialogen med klinikken helt til du har fertilitetsutredningen klar, slik at du kan høre litt med dem om hva de tenker om dine sjanser og hvor eventuelt dine utfordringer ligger. Her kan du faktisk også lære litt. Noen klinikker gir god informasjon, mens mange sier “alt er bra”. Jeg har opplevd at da er “alt bra” med tanke på din alder. Dersom du er i slutten av 30-årene betyr ikke det at du vil ha lett for å bli gravid. Det betyr at det ikke er noe annet enn alderen din som kan gjøre det vanskelig. Det er jo fint.

Når du er helt i startfasen kan det være vanskelig å vite hva du skal spørre om. Men deres mening om dine sjanser til å lykkes er en god start. Forhør deg gjerne også om priser og om hvordan forsøket gjennomføres praktisk og økonomisk. Noen klinikker har prislister som kan være vanskelig å tolke, så det kan være greit å få en god oversikt over kostnader før du setter igang også.

Les mer: Hvor mye koster egentlig assistert befruktning?

3: Sett opp hvilke kriterier som er viktige for deg

Så skal du velge da. Tenk gjennom hva som er viktig for deg. Ikke velg bare ut fra ett kriterie. Men se på flere og vurder dem mot hverandre.

  • Økonomi: Hvis du har en god fertilitetsutredning som tyder på at du ikke vil ha store utfordringer med å bli gravid, så kan økonomi være et viktig kriterie.
  • Reisevei: Dette blir litt som forrige punkt. Dersom alt er fint med fertilitetsutredningen, så kan reisevei være greit å tenke gjennom.
  • Tilgjengelige behandlingsmetoder: Det er ikke alle klinikkene som utfører ivf for eksempel. Dersom du skal igang med insemineringer, så trenger ikke dette være veldig relevant. Men dersom klinikken ikke har ansatt fertilitetslege, (jordmordrevne insemineringsklinikker), så kan det være at du trenger hormoner uten at de kan si noe om det. Min erfaring er at ivf-klinikkene har tydelig anbefaling på medisinbruk også ved insemineringer. For eksempel sier de gjerne maks to forsøk helt uten hormoner og deretter et par forsøk med hormoner. Dersom man ikke har blitt gravid etter fire eller fem insemineringer, så anbefales ofte ivf. Det vil ikke en jordmordrevet klinikk kunne si like klart og tydelig. Jeg gjorde hele 7 insemineringer uten at klinikken kom med noen andre forslag enn bruk av eggløsningstester. Hvis du ikke ønsker å bruke hormoner og vil ha en fin ramme rundt forsøkene, så kanskje det er rett for deg.
  • Kommunikasjon: Hvordan er din dialog med klinikken? Får du svar på det du lurer på? Ser de din sak individuelt? Ser de på journalen din og kommer med fornuftige innspill? Ser de DEG? Eller føler du at dette går litt fort og at du er en i rekka?
  • Nettsidene: Nettsidene bør selvfølgelig ikke avgjøre om du velger en klinikk eller ikke. Men gode informative nettsider kan gjøre deg tryggere i valget. Jeg vet at mange har valgt Dansk Fertilitetsklinikk på grunn av den gode og informative nettsiden, selv om de måtte reise til Danmark for en forundersøkelse. Jeg har aldri hørt noen som har angret på valget. Uansett om du velger dem, eller ikke, kan det være lurt å bruke litt tid på å studere nettsidene til de ulike klinikkene. Der er det mye å lære.
  • Andres erfaringer. Selvfølgelig er det ikke feil å høre om andres erfaringer. Søk i forum og spør i grupper og hør om andres erfaringer. Dersom du har en spesiell fertilitetsutfordring, så kan det jo lønne seg å høre med andre som har samme utfordring. Jeg har jo endometriose, og har fått enormt godt inntrykk av Jon Hausken som driver klinikk Hausken med tanke på endometriose. Hadde jeg hatt muligheten til å få behandling i Norge, er det ingen tvil om hvem som skulle fått gjøre meg gravid.
  • Den unike opplevelsen: Noen klinikker er ekstra opptatt av å ivareta den unike opplevelsen en unnfangelse bør være. Det kan være at du får ekstra tid på et hvilerom med musikk, levende lys og den stemningen du måtte ønske etter at behandlingen har funnet sted. Dette kan selvfølgelig øke prisene noe. Noen klinikker som ligger lavere i pris kan ta lettere på dette punktet og det gir fortere litt samlebåndsfølelse. Hva som er rett for deg, vet bare du.
  • Livet etter unnfangelsen: Ønsker du et forhold til klinikken også etter at barnet er født? Enkelte klinikker arrangerer treff for sine familier slik at de kan bli kjent med andre i samme situasjon når barna vokser opp.

4: Følg magefølelsen

Til syvende og sist er det magefølelsen som skal få bestemme. Ikke den første og den beste magefølelsen, men når du har sett og vurdert alle kriteriene og kjent godt etter hva som er viktig for deg, så lar du magefølelsen styre valget ditt. Hvis magen ikke er med, så er det mye større sjans for at du kommer til å angre på det siden. Men hvis magen er med, så vil du som regel ikke angre selv om du skulle finne ut siden at det fantes et bedre alternativ for deg.

Ikke bli forelsket i klinikken din

Dette høres kanskje ut som et merkelig råd. Jeg ville nok ikke innrømme det helt i starten, men jeg ble nok litt “forelsket”, eller iallefall betatt av den fine klinikken jeg brukte i starten. Jeg ble tatt i mot av så fine, varme mennesker, og jeg følte kanskje at jeg sviktet dem dersom jeg byttet klinik? Jeg hadde hatt med et tv-team til dem og jeg ønsket så sterkt at det var de som skulle gjøre meg gravid og at jeg kunne ta med barna mine på treff senere for å holde kontakt med den fine klinikken. Det gjorde nok at jeg holdt på litt for lenge uten å se etter andre alternativer. Nå vet jeg jo at jeg har møtt fantastiske og omsorgsfulle mennesker som jeg har blitt glad i, eller lett kunne blitt det, ved alle de fire klinikkene jeg har vært i kontakt med.

Bytt klinikk etter 3 mislykkede ivf-forsøk

Jon Hausken er en klok mann. Jeg var på et foredrag med han gjennom endometrioseforeningen for noen år siden og da sa han at at klinikkbytte ville øke dine sjanser for å bli gravid. Med det mener han at dersom en klinikk har gjort tre forsøk uten at du er blitt gravid, så skal du gå videre til en ny klinikk. Der vil det være nye leger og nye øyne på din journal og historie. De vil helt sikkert se noe som er oversett tidligere eller gjøre vurderingene litt eller helt annerledes enn den forrige klinikken. Derfor sier jeg at du ikke må falle så pladask for klinikken at du glemmer å vurdere andre muligheter etter en stund.

Ingen fasit. Hva tenker du?

Det er jo ingen fasit i hvordan man skal velge klinikk. Dette er mine tanker og erfaringer. Jeg hører gjerne fra deg om hva du syntes var viktig og kanskje det til og med er noen punkter jeg ikke har tenkt på, som burde vært med i denne oversikten?

Neste fredag kommer jeg til å skrive om økonomi. Hvor mye koster egentlig et forsøk?

Les de andre innleggene fra spalten fertilitetsfredag her:

Hva bør du tenke gjennom før du bestemmer deg for å bli selvvalgt enslig mor?

To hender. En voksen hånd som holder en barnehånd.

Lurer du på om du skal bli selvvalgt enslig mor? Er du usikker på om du klarer det? Hvordan livet som enslig med barn vil bli? Hva vil det si å velge bort barnets kontakt med 50% av sitt dna?

Jeg får veldig ofte spørsmål fra kvinner om akkurat dette. Kvinner som lurer på om det er rett valg for dem. Jeg kan selvfølgelig ikke svare for dem, men jeg kan skrive litt om mine egne tanker og refleksjoner rundt dette.

I forbindelse med oppstart av fertilitetsfredag har jeg satt opp noen punkter som jeg tenker kan være lurt å tenke gjennom på forhånd dersom du vurderer å bli selvvalgt enslig mor. Selv om dette kan virke overveldende og skremmende, så har jeg en god nyhet. Det meste går bra når man tar gjennomtenkte og reflekterte valg. Utfordringer vil man alltid møte på i livet. Men når du har tenkt nøye gjennom hvilke utfordringer som kan dukke opp, så finnes det som regel også løsninger. Utfordringer er stort sett til for å overvinnes og som regel kommer man ut av det som en sterkere og tryggere person.

Er jeg komfortabel med gå vekk fra plan a og satse på plan b?

Dette tenker jeg er det viktigste spørsmålet du må finne svar på. Barnet trenger en mor som er fornøyd med livet og situasjonen hun er i. For de aller fleste er det å bruke donor og få barn alene plan b. Plan a er for de aller fleste kvinner å få barn sammen med en mann. Det er en prosess å gå fra plan a til plan b.

For mange er det snakk om en sorgprosess og det er helt greit. Jeg tenker at det er viktig å forsone seg med denne tanken før man begir seg ut på denne ferden alene. Bruk litt tid på å bearbeide sorgen, men jobb deg gjennom det. Ikke ignorer og utsett det. Da kan det fort bli for sent. Og det kan bli en mye tyngre sorg å bære.

Før jeg ble gravid lurte jeg veldig på om jeg ville savne en støttende mann gjennom svangerskapet, fødsel og barseltid. Broren min ble pappa mens jeg var prøver, og jeg så hvordan han tok vare på og støttet henne. Jeg drømte også om den tosomheten de to hadde. Ville jeg føle på et savn etter det? Svaret var nei. Eller tja… at jeg ikke ønsket en støttende kjæreste i den tiden er feil å si, men det var ikke et tungt savn å bære. Jeg hadde det helt fint jeg. Jeg hadde med moren min og en fantastisk venninne på fødselen og akkurat da var jeg kanskje glad for at det ikke var en kjæreste der.

Slik ble det for meg, men det er jo ikke et fasitsvar som gjelder for alle. Du må kjenne etter om det vil gå greit for deg.

For mange er det vanskelig å prate om dette temaet. Mange kvinner velger å gå gjennom både tankeprosessen og gjennomføringen alene. Men jeg anbefaler sterkt å finne en eller flere som kan være din samtalepartner mens du går og vurderer å bli selvvalgt enslig mor. Fortrinnsvis bør du prate med noen som kjenner deg godt og som kan hjelpe deg og sortere tankene dine for å finne ut hva som er rett for deg.

Dersom du ikke har en god venn/venninne eller et familiemedlem som du kan prate med, så tenker jeg at det ikke er dumt å bruke litt resurser på å gå til noen som tar seg betalt og som har en kompetanse på å hjelpe til med slike prosesser. Jeg må si at jeg har følt det veldig godt å ha støttespillere på laget når jeg har gått igang med prøvingen.

Hvem er din landsby?

“It takes a village to raise a child” er et uttrykk som er veldig riktig og viktig å ha i bakhodet når man er alene med barn. En enslig kvinne er sjeldent helt alene i verden om å oppdra barnet sitt. Hun har familie, venner og naboer i tillegg til skole, barnehage og ulike fritidsaktiviteter. Hva slags relasjon man har er ikke viktig, så lenge den er god.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er et stort ansvar å få barn alene. Barn har behov for kjærlighet, trygghet, noen som sørger for at de får det de trenger. Barn blir syke og det koster en del å få dekket alle behov. Og ikke minst; foreldre blir også syke. Noen ganger alvorlig syke. Du bør tenke gjennom hvilke løsninger som finnes dersom noe skulle skje deg eller barnet ditt. Mitt inntrykk er at de aller fleste har tenkt nøye gjennom dette før de går igang med å planlegge å være alene med barn. Det tenker jeg er fornuftig.

De aller fleste alenemødrene jeg prater med er avhengige av hjelp fra familie og venner i større eller mindre grad. De fleste har familie og venner som stiller opp. Men i veldig varierende grad. Mange er avhengige av å kunne benytte seg av lønnet barnevakt. Det krever jo økonomi og derfor er det fornuftig å prøve å danne seg et bilde av hvordan det vil bli. Jeg var nødt til å låne penger når jeg skulle prøve å bli gravid. Når man låner penger er det viktig å være sikker på at gjelden ikke blir så stor at den blir uhåndterlig.

Jeg har pratet med selvvalgte alenemødre, som har funnet personer i sitt nærmiljø som har blitt som ekstra besteforeldre og ekstra tanter og onkler. Det er også en del selvvalgte enslige mødre som har gått sammen om et samarbeid der de hjelper hverandre i hverdagen. Slike samarbeid kan være gull verdt.

Hvordan blir det for barnet?

Dette tror jeg for mange er det vanskeligste spørsmålet. Hvordan blir det for barnet å vokse opp uten å kjenne 50% av sine gener? Det er ikke et valg noen tar lett på tror jeg.

Selv gikk jeg mange runder med meg selv før jeg ble helt komfortabel med dette. Når jeg endelig hadde bestemt meg, så gjenstod også det å velge åpen eller anonym donor. Jeg skal vie et eget innlegg til det å velge donor (eller ikke velge).

Både før forsøkene mine og etter at jeg begynte å forsøke å bli gravid, så har jeg brukt mye tid på å google etter informasjon om hvordan det er for barna som vokser opp uten å kjenne til mannen som står for 50% av genene sine.

Det finnes mange artikler der ute. Det meste av det negative jeg har kommet over er de barna som har blitt løyet for i oppveksten og fått vite sannheten om sitt donoropphav i voksen alder. De som har visst sannheten hele livet har virket mer komfortable med hvordan de ble til. Noen er nysgjerrige, mens andre bryr seg omtrent ikke.

Derfor har jeg alltid vært 100% sikker på at jeg skulle fortelle sannheten helt fra start. Datteren min vet allerede hvordan det henger sammen. Det er ikke alt hun kan forstå enda, men det kommer, så lenge vi prater om det mer eller mindre regelmessig.

Denne filmen husker jeg at jeg ble veldig imponert over. Jeg fikk se den rett før jeg skulle igang med første forsøk husker jeg. Selv om dette er en mann med to mødre, så føler jeg at han sier mye viktig om familie som også er relevant for enslige kvinner.

Zach Wahls snakker om familie (youtubefilm).

Nå i fjor fikk jeg også se den neste filmen jeg skal vise dere. Denne jenta fikk meg virkelig til å tenke over hvordan det er å vokse opp som barn unnfanget med donorsæd i dag. På mange måter ufarliggjør den en god del. Den viser hvordan de nye familiebegrepene kommer naturlig for generasjonen som vokser opp nå. Ikke helt problemfritt. Men med åpenhet og ærlighet, så kommer man langt. Det fikk meg også virkelig til å innse at det ikke lenger er noe som heter anonym donor. I dag er dna-testen lett tilgjengelig og mange lar seg teste, så selv med anonym donor, vil barna kunne finne andre barn av samme donor og i enkelte tilfeller også donoren selv.


Lizzy Forman forteller om hvordan det er å vokse opp som barn av donor og om viktigheten av åpenhet.

Har jeg råd? Hvor mye koster behandlingen og hvor mye koster det å ha et barn?

Senere i fertilitetsfredag skal jeg snakke mer om penger. Det er helt klart viktig å tenke gjennom økonomi før man starter med forsøk i privat regi. Man bør ha rimelig grei oversikt over hvor mye man kan bruke. Det må jo være forsvarlig for det kommer jo et barn forhåpentligvis som også har behov for at du har en ryddig økonomi.

Les mer: Hvor mye koster egentlig assistert befruktning?

Nå mener jeg at barn trenger ikke å vokse opp i et hjem med høy inntekt. Barn kan klare seg lenge med bruktkjøp og trenger ikke dyre ferier. Det viktigste for et barn er å bli elsket, føle trygghet og få dekket viktige behov. Men det er jo en fattigdomsgrense og barn bør få slippe å vokse opp i fattigdom.

Når jeg ser på min egen økonomi, så kikker jeg gjerne også på Sifo sitt referansebudsjett. Det er et stramt budsjett og det tenker jeg er et minimum av hva man trenger. Jeg klarer ikke å holde meg innenfor på matbudsjettet der iallefall. Så jeg tenker at det kan være fornuftig å ha litt mer enn det å rutte med som et minimum. Man bør også ha mulighet til å sette av et lite beløp hver måned til sparing og uforutsette utgifter.

Dette kan du lese mer om på fertilitetsfredag.

Jeg håper du likte dette første innlegget mitt i #fertilitetsfredag. Jeg har flere temaer på trappene i spalten fertilitetsfredag:

Kom gjerne med innspill om temaer du ønsker at jeg skal ta for meg i denne spalten.

Vil du fortsette å følge meg på epost? Da må du gjøre dette:

I dag avslutter jeg tjenesten jeg har brukt hittil for å sende eposter til dere med nye blogginnlegg. Jeg har erstattet den tidligere tjenesten med en ny tjeneste. Dersom du ønsker å fortsette å få innlegg på epost fra meg, så er det derfor viktig at du setter deg opp på den nye tjenesten. Rett over dette innlegget kan du ordne det.

Jeg håper du vil være med meg videre.

PS. Hvis du leser dette fra mobiltelefon så finner du ikke muligheten til å følge på epost rett over dette innlegget. Da må du rulle helt ned på siden og trykke på: “vis hele nettstedet”. Da vil du finne muligheten til å følge på epost helt øverst på siden.

Ny fast fredagsspalte: Fertilitetsfredag

Introduksjon til fast spalte: Fertilitetsfredag. Med bilde av en blomst og en bie.

Nå har jeg lagt bak meg 4 måneder som min egen sjef i mitt eget firma. Jeg har virkelig fått smake på de utfordringene en alenemor med små barn står ovenfor. Jeg tør ikke tenke på hvor sliten jeg hadde vært dersom jeg skulle ha arbeidstider å forholde meg til nå.

Hektisk hverdag

Jeg kan oppsummere med at jeg sender varme tanker til alle dere med små barn og som må rekke jobben hver dag til en bestemt tid. Uavhengig om dere er en eller to foreldre. Hvordan klarer dere det egentlig? Jeg har et par møter. De fleste på gunstige tidspunkt som jeg har mulighet til å rekke med god margin. Jeg sliter skikkelig med det møtet jeg skal rekke annenhver mandag klokka 8.30.

Jeg har arbeidet mye i det skjulte den siste tiden. Det har vært greit å få litt ro rundt etableringen av ny bedrift. Ting tar veldig mye lenger tid enn jeg først hadde trodd. Eller jeg vet jo egentlig at ting alltid tar mye lenger tid enn man regner med. Men med små barn kan man legge til mange dager med sykdom som man ikke regnet med. Jeg kjenner at det skal bli godt å legge det første barnehageåret til tvillingene bak seg.

Bloggen feirer 8 år

Jeg hadde store planer om å starte på ny frisk med bloggen den 12. februar. Da kunne jeg nemlig feire at jeg hadde skrevet blogg i 8 år. Den 12. februar i 2011 skrev jeg mitt første blogginnlegg. Bare noen uker senere gjorde jeg min første inseminering i København.

Les mitt aller første blogginnlegg her.

Men den 8. februar i år fikk et av barna omgangssyken. Vi hadde nettopp blitt friske etter en runde med heftig influensa og forkjølelsevirus (tror vi hadde minst to virus). Så den 12.februar var jeg temmelig sliten etter at alle fire hadde hatt spysjuka på tur. Det sier seg selv at en alenemor ikke prioriterer blogging da. Da er familien det viktigste.

Ny fast spalte på fredager: Fertilitetsfredag

Det er først nå at jeg kan si at jeg har hentet meg såpass inn at jeg er klar for å starte på ny frisk. Så derfor skal jeg introdusere min nye bloggspalte som jeg tenker å dele hver fredag fremover. Nemlig fertilitetsfredag.

Jeg vet at det er mange lesere innom her hver dag for å lære om fertilitet gjennom min reise til å bli mamma. Så nå tenker jeg at jeg hver fredag framover skal dele fra prosessen min og alt jeg har lært underveis.

Fertilitetsfredag vil gjenfortelle hele prøverhistorien min i korte trekk, og jeg vil skrive om utvalgte temaer underveis. Jeg skal ta for meg måned for måned fra og med februar 2011 og presentere alt innholdet på nytt. Så det blir en mer konsentrert og lesbar oppsummering enn om du skulle lese deg gjennom alle innleggene på nytt. Jeg skrev masse unyttig svada underveis som er lite relevant for dere som er mest opptatt av å lære av min historie. Jeg skal se på historien min i etterpåklokskapens lys slik at jeg forhåpentligvis kan avverge at dere går i de samme fellene som jeg en gang gjorde.

Det var ikke alle innlegg jeg skrev i starten av min bloggkarriere som var like viktige nå i ettertid. Jeg bøy på alt jeg tenkte… uten filter:

Jeg kommer etterhvert til å samle alle fertilitetsfredaginnleggene under en fane med undertemaer slik at de blir enkle å finne tilbake til.

Gleder meg til fertilitetsfredag i morgen. Vi ses her da.

Katinka

PS. I mellomtiden kan du jo nyte den nydelige filmen som zacapa film laget av tvillingsfødselen min sammen med fødselsfotografen Eva Rose.

Her kan du gå direkte til innleggene i fertilitetsfredag:

Vil bli gravid!

Endelig nytt år og nye muligheter. Jeg synes egentlig det er en floskel, men i år er det virkelig sant for min del. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne med å fortelle om alt som har skjedd siden sist. Jeg tror jeg bare gyver løs på det som sitter forrest i pannelappen min. Nemlig min nye jobb. Jeg har startet prosjektet Vil bli gravid. Jeg trenger vel ikke gå nærmere inn på hva det handler om?

Jeg er endelig min egen sjef

Sist gang jeg skrev noe her på bloggen, skrev jeg om at jeg vurderte å bli gründer og skape min egen arbeidsplass og det har jeg nå altså gjort. Det er deilig å vite at jeg er min egen sjef. OK, så er jeg avhengig av dagpenger en stund til. Men med støtte og godkjenning om å starte min egen virksomhet. (se mer om dagpenger under etablering her, en unik mulighet for arbeidsledige gründerspirer som megselv. Det var mye jobb å få det godkjent og ikke mindre jobb nå, men himla moro er det.)

I mitt forrige innlegg var alt veldig usikkert og vagt. Men det har vokst fram en stor idé, som jeg virkelig har fått mye støtte og gehør for. Alle jeg snakker med jubler for meg, heier på meg og sier at de har virkelig troa på at jeg er rette personen til å drive en slik virksomhet.

Det burde ikke komme som en stor overraskelse at virksomheten handler om fertilitet? Jeg jobber med å lage et nettsted for alle som går i tanker om å bli gravid og som aktivt prøver å bli det. I går startet jeg for fullt i sosiale kanaler som Snapchat, Instagram og Facebook. Til uken kommer mitt første nyhetsbrev. Jeg gleder meg til tiden fremover. Nettsiden er ikke ferdig til publisering enda. Men jeg jobber på spreng for å få den ut.

Følg Vil bli gravid

Jeg blir kjempeglad for alle følgere jeg kan få. Først og fremst vil jeg nå fram til alle som prøver å bli gravid, men jo flere som vet om meg og det nye nettstedet, jo bedre er det. Så i dag er min oppfordring til deg å like siden min, følge meg på instagram og snapchat og melde deg på nyhetsbrevet mitt. Og ikke minst: tips alle du kjenner som vil bli gravid til å gjøre det samme.

Vil bli gravid på facebook
Vil bli gravid på facebook
Vil bli gravid på instagram
Vil bli gravid på instagram
Vil bli gravid på Snapchat
Vil bli gravid på Snapchat

Veien videre – er jeg en gründer?

“Når en dør lukker seg, åpner det seg alltid en ny”, sa en gang en god venn til meg. Det var helt riktig den gangen og jeg har erfart at det alltid gjelder. Det har jeg tatt med meg videre i livet på mange områder. Det kan ofte være litt vanskelig å se, for ofte fokuserer vi så veldig på hva vi ikke kan få eller oppnå, at vi glemmer å se etter andre muligheter. Mange dører kan også virke skumle eller uoppnåelige. Nå er jeg kanskje iferd med å åpne en ny dør jeg frykter. Det er rett og slett litt skummelt.

Arbeidsledighet og forventninger

Livet handler jo om mer enn familie. Det nest største området i livet for de aller fleste er vel jobb (eller studier). Man MÅ jo ha noe å leve av. Jeg er for tiden arbeidsledig og kikker på flere ulike dører. Jeg føler en sterk forventning fra alle rundt meg om at det er lærerdøra som står der vid åpen jeg bør gå inn igjen nå. Den lover meg stabil og god inntekt og fine kolleger og elever. Alt dette er ting jeg setter stor pris på og lengter tilbake til på mange måter. Men rettebunkene lengter jeg ikke til. De har brent meg ut én gang. Det skal ikke få skje igjen.

Utfordringer

Jeg har nemlig spesifikke lesevansker som gjør at jeg leser mye saktere enn de aller fleste. Jeg leser iallefall mye saktere enn andre med tilsvarende høyskoleutdannelse som jeg har selv. Jeg kom dit jeg er kommet med knallhard jobbing og følte egentlig aldri at jeg møtte på noe hinder på veien bortsett fra at jeg generelt sett måtte bruke mer tid på det meste som handlet om skole. Fag som norsk og engelsk tok jeg greit… ok, jeg slet en god del med eldre litteratur da. Det ble heavy å komme gjennom. Men dagsaktuell litteratur med moderne språk koser jeg meg med. Det tar tid, men jeg klarer det og liker å lese. Så lenge jeg synes fagene er spennende så har jeg kost meg med å bruke mye tid på skolearbeid. Jeg lengter på mange måter tilbake til skolebenken.

Rettebunkene er det verre med. Det går bare ikke. Om det så var det mest interessante i verden, så kan jeg ikke bruke så mye tid på en jobb som jeg må om jeg skal være lærer. Da ville det gått ut over tiden med barna. Jeg skulle gjerne jobbet som ren kunst og håndverkslærer, men slike stillinger finnes ikke lenger. (jeg er faglærer i formgiving, kunst og håndverk og har fem års høyere utdannelse innen det).

Muligheter

Jeg må rett og slett kikke på andre dører. Det er mange dører og jeg vet rett og slett ikke hvilke muligheter jeg har bak hver og en av dem. Det er det som opptar dagene mine for tiden. Jeg skal bestemme meg for hva jeg vil bli når jeg blir stor. Jeg har gründerdrømmer og ambisjoner samtidig som jeg er usikker på om det kan gi familien en trygg nok framtid ved å gå den veien. Jeg har også lyst til å bruke andre ferdigheter og kunnskaper jeg har enn å undervise i grunnskole.

De siste ukene har jeg vært i flere møter som har gitt meg masse inspirasjon. Jeg har vært i kontakt med StartiVestfold som har gitt meg inspirerende veiledning, kurs om markedsføring og om oppstart av bedrift, og jeg har vært i kontakt med Karrieresenteret i Vestfold for karriereveiledning. Fra neste uke har nav satt meg opp på jobbsøkerkurs.

Kan bloggen og sosiale medier bli en levevei?

I en av veiledningstimene med StartiVestfold ble bloggen trukket fram som positivt. Der har jeg funnet min nisje og skaffet meg et godt nettverk på sosiale medier. Det ble stilt spørsmål om jeg ikke rett og slett kunne skaffe meg annonseinntekter så jeg kunne begynne å tjene penger på den. Tanken er besnærende og veldig fristende. Men jeg vet at det eventuelt vil ligge mye jobb bak. Vil jeg kunne klare det tro? Jeg ble iallefall satt på tanken om ikke jeg kunne komme i kontakt med ulike aktører for mulige samarbeid i framtiden. Er det mulig?

Da vil jeg få jobbe med det jeg synes er det aller mest spennende, nemlig markedsføring, sosiale medier, og ikke minst, fertilitet og bioteknologi som har vært mitt brennende engasjement helt siden min spede prøverstart i 2011. En helt ny verden av fagkunnskap har åpnet seg opp for meg. Kan dette brukes til noe? Jeg er jo ingen fagperson, men allikevel sitter jeg jo både på erfaring som kunde/pasient og kunnskap jeg har skaffet meg ved hjelp av google. Jeg sier jo gjerne litt flåsete at jeg har min fertilitetsutdanning ved høgskolen google. Det er jo faktisk et snev av sannhet.

Jeg trenger innspill fra dere!

Hva tror dere? Er det en mulig vei å gå? Og hva vil dere lese om på bloggen? Jeg tenkte kanskje at fertilitet IKKE skal overta helt. Men kanskje innføre en fast spalte som heter “fertilitetsfredag” eller noe slikt? Så grubler jeg videre. Kanskje jeg også skal ha temadager på instastories eller snapchat om temaer som engasjerer dere? Hva slags temaer kunne dere i tilfelle tenke dere å lese/lære mer om? Eller hva med en egen youtubekanal? Eller podcast? Fertilpoden (HAHA, jeg må nesten le litt også.)

Dere skjønner at min kreativitet tar ingen ende om dagen. Det bobler! Men for det første må jeg jo finne ut om noen har lyst til å lese og følge meg i ulike kanaler, og for det andre så må jeg finne ut om noen som vil sponse meg. Jeg kan jo ikke leve av knapper og glansbilder. Så er jeg igang med å lage foretningsplan og markedsundersøkelse.

Hva vil dere ha?

Så har jeg tenkt at siden det er så mange som egentlig IKKE ønsker å bli forbundet med noe som handler om fertilitetsbehandling i sosiale medier (det er jo ikke alle som er så offentlige om akkurat den interessen), så bør jeg også dele andre temaer slik at alle kan ha gode unnskyldninger for å følge meg. Hvilke temaer ville dere da vært interessert i? Jeg er jo ei dame som egentlig interesserer meg for VELDIG mange områder. Her er noen av de: interiør, diy (kunst og håndverk), familie, foto, mote, sminke, hage, mat, kaker, politikk og samfunn, oppvekst, skole, helse og livsstil, aktiviteter med barn.

Hva kunne du tenke deg å lese/høre/se mer av og i hvilke kanaler?

 

 

 

Litt mer fakta om:

Karrieresenteret i Vestfold

Karrieresenteret Vestfold er et partnerskap mellom NAV Vestfold og Vestfold Fylkeskommune, og ble opprettet i 2009. De tilbyr gratis, individuell karriereveiledning til voksne og ungdom over 19 år. En karriereveiledningssamtale skal være med på å bevisstgjøre deg på din kompetanse og dine muligheter. Fokus ligger på å hjelpe deg til å bli klar over hvilke evner og interesser du har, og hvilken kompetanse du har eller kan utvikle for å nå dine mål i arbeidslivet. Karrieresenteret Vestfold ønsker å bistå deg til å ta kompetente yrkes- og utdanningsvalg, og kan være en nyttig sparringspartner for deg i denne prosessen.

 

StartiVestfold

START er et etablerernettverk i Vestfold, som skal bistå nyetablerere og de som har tanker om å starte egen bedrift. Hos oss møter du en koordinator som blir din egen veileder, diskusjonspartner og døråpner i kommunen. START er ett tilbud til deg som planlegger å starte egen bedrift, er i startgropa eller allerede har startet egen bedrift.