Fødselsfotograf

image

Jeg visste tidlig at jeg ville ha med meg en god venninne for å ta bilder under fødselen. Det angrer jeg ikke på. Det gjorde at jeg slapp å tenke på å få dokumentert og tatt bilder av meg og Storkfrøken underveis og etterpå. Særlig etterpå var det godt å vite at det var noe jeg kunne legge helt til siden, slik at jeg fikk fokusere etthundre prosent på Storkfrøken. Fra det øyeblikket hun var ute, så eksisterte bare hun og jeg i vårt eget univers. Hensikten med å ha så mange bilder har først og fremst vært for min egen del og ikke for å dele på bloggen eller andre sosiale medier. Men det er selvfølgelig hyggelig å kunne plukke ut de fineste og ikke så intime bildene for deling også. Nå har jeg de å gå tilbake på å se og gjenoppleve de fantastiske og ekstremt slitsomme timene. Det eneste jeg angrer på er at klokkene på kameraene som ble brukt var litt feil i forhold til virkelig tid. Jeg skulle ha sjekket og stilt klokkene på dem først. Men det er heldigvis mulig å finne ut av hvordan jeg kan regne meg fram til riktig tidspunkt i ettertid.

Jeg har bittelitt dårlig samvittighet i forhold til jordmor og legene og alle som jobbet inne på rommet mitt på slutten. Det var snakk om at Storkfrøken måtte bli tatt med vakuum og utstyret til det lå klart. Da var de ikke særlig interessert i å bli foreviget på film og det skjønner jeg. Venninnen min hadde med seg sitt eget kamera, i tillegg så brukte hun to som var mine og mamma hadde med sitt kamera. Når iallefall ett av kameraene ble stående på stativ, så skjønner jeg at kameraene ble litt dominerende i rommet. Vel, for min del gjorde det ingenting. Jeg var i min egen boble og var fullstendig fokusert på alt jordmor og overlegen sa og gjorde. Jeg skulle bli mamma og det var det eneste som eksisterte for meg.

I ettertid har jeg tenkt litt på om det egentlig er vanlig å ha med seg to på fødselen? På barsel er de jo veldig strenge på hvem som slipper inn og ikke (kun en person). Jeg spurte aldri på sykehuset om det var greit å gjøre det slik. Jeg tok det bare som en selvfølge jeg. Vel, jeg ble iallefall ikke nektet og jeg var strålende fornøyd med hele opplevelsen. Jeg er veldig glad for at jordmor og legene tok det så fint.

Er det noen av dere lesere som har erfaring med å ha med en ekstra person på fødselen? Enten som fotograf, doula eller liknende?

Jeg følte iallefall ikke noe savn etter en doula. Jeg hadde med meg to damer som til sammen hadde født fem barn, så de hadde mer enn nok erfaring for min del. Det var også fint at venninnen min også hadde erfaring med litt langdryg fødsel når min begynte å strekke ut i tid. Hun visste jo veldig godt hva jeg var gjennom da, for det gjorde ikke mamma.

Her er flere bilder:

image

image

image

Ønskemor

2 Comments:

  1. For et vakkert blikk på den frøkna!! 😮

    • Tusen takk… ja, jeg må si meg enig. Øynene hennes fra de første timene etter fødsel er det jeg husker best faktisk.

Legg inn en kommentar