9dpo… ikke lenger?

Det virker som om det er en måned siden jeg var i Danmark… men det er bare en drøy uke. Skal holde ut.. jada… jeg skal det.

 

Ville bare innpå en gang til i kveld for å fortelle hvor urettferdig livet er. Jeg har akkurat nevnt det i en kommentar til forrige innlegg, men så kom jeg på at dette var så urovekkende at det fortjente sitt eget innlegg.

 

Jeg har nemlig hørt om ei som plutselig har fått vite at hun er gravid… hold dere fast… i åttende måned!!!!! Her driver folk og reiser til Danmark, tar prøverør og alt mulig for å prøve å bli gravide. Og så er det folk som plutselig bare ER det uten å ønske det eller prøve å få det til. For noen er det den største sorg å BLI gravid!!!!

 

Argh…. for oss er det den største sorg å oppleve nok en negativ test eller å få besøk av tante rød. Mens andre…. ja… jeg skjønner ikke helt hvordan det går an en gang jeg å gå gravid så lenge uten å skjønne det selv. Det skal da ikke være mulig? Tydeligvis er det jo det da. Jeg har jo hørt om folk som har blitt lagt inn på sykehuset med akutte smerter også som kommer ut med en baby i armene uten å vite at man var gravid i det hele tatt.

 

Foresten… innlegget mitt til singelnett er nesten ferdig. Jeg skal sende det inn i morgen, bare korrekturlese litt til. Regner med at det blir publisert i morgen.

 

Ha en god søndagskveld!

 

Klem fra Ønskemor

11 Replies to “9dpo… ikke lenger?”

  1. Ja, livet er urettferdig, men for noen er det heller ingen glede å få vite at man er gravid. Jeg er gravid med tredjemann, og nå som det har gått opp for oss så gleder vi oss jo selvfølgelig selv om det ikke passer hverken med mine studier, økonomien vår eller mannen min sin jobb. Selv om dette ikke er helt det samme så forstår jeg dem som blir fortvilet over en graviditet fordi det stiller en i ett stort dilemma, og de som er 8 mnd på veg kan jo heller ikke gjøre noe med det. (Jeg forstår heller ikke at man kan gå åtte mnd. uten å vite noe, men godtar at det skjer.)For oss var det aldri aktuelt å ta abort, men jeg vurderer sterkt å sterlisere meg etter dette barnet fordi det er andre gang jeg blir gravid med prevensjon. Det er vondt å gjøre noe med kroppen sin fordi kroppen fungrer “for godt”, og jeg skammer meg over å gjøre noe med det fordi jeg vet at det er mange som har motsatt problem. Jeg skulle gjerne ha gitt min fruktbarhet til noen, men det er dessverre ikke mulig. Det posiive for deg er jo at kroppen fungerer som den skal så det er jo stor sansynlighet at du faktisk blir gravid. Mange har jo det problemet at de ikke kan bli gravide også.
    Fortsatt lykke til. Jeg er kjempespent på neste test hos deg.

  2. Ragnhild: Ja, du har så rett så rett…. Jeg ble jo gravid en gang jeg også… Det var stor glede med en gang… men da en del hendelser kom fram i lyset og jeg skjønte realitetene, så innså jeg at det var ingen vei utenom… det var en tøff tid, men det beste for den stakkars lille spiren som aldri fikk vokse seg stor. 🙁
    Tusen takk for lykkeønskninger.

  3. Ja, det er sånn livet er. Typisk. Jeg ønsker meg ikke barn, og blir gravid bare man ser på meg. Bruker prevansjon og prøver IKKE å bli gravid. Ikke så veldig kjekt for min del, da det er min største sorg/skrekk og finne ut at jeg er gravid.
    Synes det er rart at det er sånn, at de som ønsker seg barn mer enn noe annet, ikke klarer å bli gravid, og de som ikke ønsker seg barn blir gravid lett som bare det uten å prøve eller noe.
    Men synes uansett at å være gravid i åttende mnd og ikke vite at man er gravid er litt drøyt. Man merker jo det!
    Ønsker deg lykke til uansett 😀

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.