Barnets historie

De siste dagene har jeg tenkt mye på hvordan jeg skal fortelle til barnet mitt om tilblivelsen hennes. Og da jeg våknet opp i dag, hadde jeg hele historien klar i hodet. Jeg måtte bare skrive den rett ned. Tanken er at jeg kommer til å lage en scrapbook med bilder fra hele prosessen min og med tekst til, som barnet kan forstå.

Jeg vet at mange lurer på nettopp dette, og som trenger ideer. Dette er en historie som ikke kan brukes av andre enn meg, men jeg deler den til inspirasjon for andre som skal fortelle om barnets tilblivelse uansett hvordan familien ser ut.

Dette er et førsteutkast, så det er nok mye mulig at jeg kommer til å redigere den mange ganger før den kommer inn i barnets bok, som jeg skal lage til jenta mi. Men til å være et førsteutkast, som jeg har skriblet ned i full fart her på morgenkvisten, så er jeg ganske så fornøyd. Jeg trur det blir en fin bok.

Jeg har valgt å fortelle hele historien slik den er. Men jeg vet ikke om jeg kommer til å lese all teksten for henne i begynnelsen, men at mer kommer til etterhvert som hun blir eldre og forstår mer. Uansett blir bildene det viktigste bærende elementet i historien og teksten et supplement som kanskje blir viktigere etterhvert som forståelsen til barnet modnes.

Du er herved advart om et langt innlegg. Håper du koser deg med historien og bildene.

(bildene er hentet fra den tiden teksten handler om)

Ønskemor og barnet

Det var en gang en mamma. Eller, hun var ikke mamma – på ordentlig – enda. Men hun ønsket veldig å bli mamma til et lite barn.

Meg paa Carbiden (2)

Men for at en mamma skal kunne bli en mamma, så trenger hun en pappa som kan bli pappa. Det hadde ikke denne mammaen. Så hun visste ikke riktig hvordan hun skulle kunne bli mamma til et lite barn.

Derfor tenkte hun at hun heller kunne bli mamma til en liten katt, og en dag fant hun en liten kattunge som trengte et hjem. Mammaen var veldig glad for at hun kunne gi den lille kattungen et hjem. Så kunne mammaen leke mamma til den lille kattungen.

Josefine på Scharning

Men mammaen fant etter hvert ut at den lille kattungen ikke ville være med på alt det mammaen hadde lyst til ta henne med på. Den lille kattungen ble en voksen katt som ville ut å jage mus på egenhånd. Mammaen elsket den lille kattungen så høyt og lot selvfølgelig katten få lov til å være katt. Når katten var inne, koste de masse og mammaen elsket katten veldig høyt.

IMG_0008

Men mammaen savnet noen som hun kunne gå på tur med. Hun tenkte at dersom hun hadde et lite barn, så kunne de gå ut i verden og oppleve den sammen og hun kunne lære barnet alt hun visste.

Men mammaen hadde fremdeles ingen mann eller kjæreste som kunne bli pappa til barnet hennes. Så hun visste ikke helt hva hun skulle gjøre.

Til slutt bestemte mammaen seg for at hun ville ha en hund som hun kunne gå turer sammen med. Mammaen var veldig glad i å gå på tur i skog og fjell og tenkte at en hund ville bli en perfekt turkamerat.

IMG_0986

Hunden kom og vokste opp og ble etter hvert en perfekt turkamerat for mammaen.

IMG_7370

Nå elsket hun både hunden og katten veldig høyt og de hadde det veldig fint sammen. Men hun savnet fremdeles et lite barn. Hun tenkte mye på alt hun kunne gjøre sammen med barnet sitt som hun ikke kunne gjøre sammen med hunden og katten.

Hun tenkte at de kunne lage mat sammen, de kunne tegne sammen, de kunne dra på stranda og bade sammen om sommeren og de kunne ake og gå på ski om vinteren og de kunne reise på ferier sammen. Mammaen ville lære barnet sitt alt hun visste om den store verden og når barnet begynte på skolen, så ville mammaen hjelpe barnet med lekser.

Men mammaen hadde fremdeles ingen kjæreste eller mann som kunne bli pappa til barnet hennes og hun visste ikke hva hun skulle gjøre for å kunne bli mamma til sitt eget barn.

Det gikk mange år, og ingen pappa dukket opp i livet til mammaen. Mammaen visste at hun måtte bli mamma før det var for sent, for damer har mammafrø og hvis hun blir for gammel, så kunne mammafrøene bli for gamle og vanskelige eller kanskje umulig å lage babyer av. Mammaen begynte å bli redd for at hun aldri skulle kunne bli noen mor på ordentlig.

Etter hvert fikk mammaen vite at det var en måte mammaer kunne bli mamma på uten å ha en pappa der. Hun kunne gå på et sykehus og få hjelp av en lege.

For at mammaer skal bli mamma, så trenger mammaen et mammafrø og hun trenger et pappafrø. Mammafrø var ikke noe problem, for mammaen var ikke blitt for gammel, så hun hadde fremdeles mammafrø igjen. Men hun hadde ikke noe pappafrø.

Men legen på sykehuset hadde et lager med pappafrø som noen snille menn hadde gitt bort til sykehuset slik at de som manglet pappafrø, skulle kunne få det de manglet for å få barn.

Mammaen ble veldig glad da hun fikk vite dette. Endelig hadde hun det hun manglet for å kunne bli mamma til sitt eget barn. Hun gledet seg veldig sammen med hunden og katten sin. Endelig skulle de bli en familie. De tre og et lite barn.

Selv om mammaen visste at hun kunne reise til et sykehus i nabolandet, Danmark, så visste hun ikke at det fremdeles kunne være ganske vanskelig å finne både et mammafrø og et pappafrø som var helt perfekt slik at det kunne bli til en liten baby.

Hun reiste syv ganger til Danmark. Hver gang gledet hun seg like mye til å bli mamma. Men det kom aldri noen baby i magen til mammaen. Etter de syv turene til Danmark, begynte mammaen å lure på om det var noe galt med henne eller mammafrøene hennes. Derfor gikk hun til legene på sykehuset for å få dem til å se om de fant noe galt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her er bilde av mammaen på hotelrommet på den først turen til Danmark. Hun er spent og lykkelig, for hun tenker at hun snart skal få sin største drøm oppfylt.

Legene fant til slutt ut at mammaen trengte masse medisiner for å kunne bli mamma. Det var fremdeles ikke sikkert at hun kunne bli mamma, men de ville hjelpe henne så godt de kunne.

20120304-192022

Mammaen spiste masse sunn mat, og tok masse medisiner og reiste flere ganger til for å prøve å bli mamma. Etter tre nye turer til de flinke legene i Danmark, var mammaen sliten og lei seg. Hun trodde kanskje at hun aldri kunne bli mamma på ordentlig. Hun tenkte kanskje at hun måtte gi opp.

IMG_0826Mammaen på den åttende turen til Danmark. På tivoli i København.

Legene skulle også ha masse penger for å hjelpe mammaen og hun visste ikke om hun hadde nok penger til å prøve en gang til. Heldigvis hadde mammaen sin egen mamma og pappa som hadde veldig lyst til å bli bestemor og bestefar til mammaens lille barn og de gledet seg veldig til det. Derfor ville de hjelpe mammaen med en siste tur til de flinke legene i Danmark.

20140704-IMG_4503

På den siste turen til Danmark så mammaen flere storker sammen med barna sine. Noen tror at babyene kommer med storken.

Denne gangen skjedde det noe fantastisk. Både mammafrøet og pappafrøet som mammaen hadde fått fra legene var perfekte! Og sammen ble de to frøene en liten spire som begynte å vokse, sakte, men sikkert, inne i magen til mammaen.

7+3kontroll1beskjaert

Mammaen var veldig lykkelig, for endelig visste hun at hun snart skulle bli mamma på ordentlig, til sitt eget lille etterlengtede barn. Den lange ventetiden skulle snart være over. Hun kjente at hun allerede elsket dette lille barnet høyere enn alt annet i hele verden.

Det gikk ganske mange uker før man kunne se på magen til mammaen at det vokste et lite barn inne i henne. Men hun visste hele tiden at det vokste noe inne i magen hennes som skulle bli til et lite barn. Hun var svært lykkelig.

wpid-20140902_140440.jpg

I begynnelsen, mens magen enda var ganske liten syntes mammaen at det var slitsomt å ha en baby i magen. Babyen tok masse krefter fra mammaen og gjorde at hun følte seg mye syk. Men det gjorde ingenting syntes mammaen, for hun visste at det ofte var slik for mammaer som har babyer i magene sine.

20141010-IMG_5108

Etter mange uker, så kunne mammaen kjenne at det sparket inne i magen hennes. Mammaen ble kjempeglad, for da visste hun at babyen levde og var frisk.

Mammaen lurte veldig på om det var en liten gutt eller en liten jente som lå inni der og sparket og som hun skulle bli mamma til.

IMG_5195

Mammaen gikk på sykehuset og lurte på om legene kunne se med et spesielt kamera om det var en gutt eller jente. Det kunne de. De kunne fortelle at det var en jente og mammaen ble veldig lykkelig, for hun hadde allerede bestemt seg for noen fine jentenavn hun likte veldig godt. Så nå måtte hun bare bestemme seg for ett.

Ordinær ultralyd

Legene kunne også se at alt sto bra til med barnet i magen. Det gjorde mammaen enda mer lykkelig.

Da mammaen kom hjem fra sykehuset, begynte hun å kjøpe klær og utstyr til den lille jenta si som snart skulle komme ut av magen. Hele huset måtte bli klart til at det skulle bo en liten jente der sammen med mammaen og hunden og katten.

IMG_5217

Hun kjøpte barneseng, barnevogn, barnestol, bilbarnesete, bamser, leker, bøker og massevis av klær og alt annet som en liten baby trenger når den er liten. Mammaen gledet seg veldig til den lille jenta skulle komme og magen til mammaen ble større, og større og større og større.

20141010-IMG_5130IMG_5228

IMG_5296

IMG_5317

IMG_5339

IMG_5349

IMG_5334

IMG_5439

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mammaens mamma og pappa gledet seg også. De ville bli bestemor og bestefar til den lille jenta som skulle komme. Bestemoren strikket klær til den lille, og bestefaren hjalp mammaen med ting som måtte gjøres klart i huset.

Mammaen hadde også to brødre som gledet seg til å bli onkler. Den ene onkelen hadde en kjæreste som gledet seg til å bli tante. Onkelen og tanten hadde to barn som gledet seg til å bli fetter og kusine til den lille jenta. Tenk hvor mye moro de tre skulle få det sammen.

 

… Fortsettelse følger…

 

Håper dere likte historien min så langt. Del den gjerne til inspirasjon for andre «annerledesfamilier», men teksten er min og skal ikke kopieres. 🙂

Husk å stemme på meg dersom dere synes jeg fortjener å bli med videre i kåringen av årets mammablogg:

23_bred

Mange klemmer fra Ønskemor

 

24 Comments:

  1. Så utrolig flink du er Kathinka. Nydelig skrevet, som et spennende lite eventyr barnet ditt kommer til å elske å lese ♡

  2. Veldig fin historie! 🙂 Spennende og lese dette.

  3. For en vakker fortelling <3 🙂

  4. Dette var en rørende og hjertevarm historie. Jeg ser for meg en 2-3-4åring som sitter godt i armkroken og blir fortalt dette av mammaen sin, om og om igjen, maaaange ganger. Faniastisk… Spennende med fortsettelsen….
    -Lisbeth-

  5. *rørt* herlig å lese! Gleder meg til fortsettelsen 🙂

  6. Helt enig med de andre her, flink er du! Det var en fantastisk fin måte å fortelle det på. Men åh, så god du er til å være kreativ! Nydelig historie. 🙂

  7. For en herlig historie! Tårene lurer i øyekroken… Du er superflink!

  8. Du blir en aldeles herlig mamma <3 du er det jo allerede! For en flott historie å fortelle veslejenta di, hun kommer til å elske den 🙂

  9. For en nydelig historie. Du blir en fantastisk mamma!

  10. Oj vad fint och inspirerande du skriver, verkligen något som flera kan ta del av och få glädje av. Det kanske kan bli en bok till och med – som riktar sig till oss som förhoppningsvis snart är i din situation 🙂 klem från Sverige

    • Tuusen takk…. ja, da jeg våknet og hadde denne historien i hodet mitt i går, ble jeg så glad, for jeg har ventet på den. Jeg vet jo at det finnes flere slike bøker (men ingen på norsk), og jeg har vært redd for å lese dem fordi jeg vil ha min egen fortelling som er bare min og ikke påvirket av andre. Det skal iallefall bli en bok som jeg lager her hjemme. Drømmen er å få tid til å lage illustrasjoner til en helt egen bok som jeg kan gi ut.
      Håper du også snart er i min situasjon Sandra. Kräm fra Norge 🙂

  11. Nydelig historie! Jeg er sikker på om at du forteller den akkurat slik så kommer veslejenta di til å ville høre den om igjen og om igjen.

    • Åja, det skal jeg. OG jeg håper du har rett. Jeg gleder meg til å lese denne historien for henne om kvelden før hun legger seg, så jeg håper hun blir veldig glad i den. <3

Legg inn en kommentar