Borte bra, men hjemme best.

Endelig har jeg tid til å skrive ferdig dette innlegget som jeg har begynt på for lenge siden og skrevet på litt og litt ved anledning. Nå er jeg akkurat kommet hjem fra jobb og det er helg!

Det ble ikke noe tur ut på byen i København. Jeg fikk heller ikke møtt de menneskene jeg hadde planer om å treffe og delvis avtaler med mens jeg var der. Jeg prioriterte å slappe av og komme meg til hektene etter den slitsomme reisen. Del to av reisen har også vært slitsom, men ikke så slitsom som del en. Jeg var hjemme i går rundt midnatt.

Om hotellet, Wakeup Copenhagen:

Jeg visste jo sånn omtrent hvor hotellet lå, siden jeg hadde sett på kartet og det var jammen bra, ellers hadde jeg nok blitt litt skuffet etter å ha kjørt forbi hotellet rett ved siden for det så jo virkelig ut til å høre til i Dubai eller noe, mens Wakeup Copenhagen var mer det jeg hadde forventet.


Hotellet sett fra toget da jeg var på vei til flyplassen.

Man får gjerne det man betaler for. Prisen på 625 (Storkpris) var jo ikke til å klage på, men da kom morgenmaten utenom til tres kroner (60). Hotellet og rommet var lekkert, stillig og rent. Heldigvis så var glassveggene inn til badet frostet, slik at man fint kan dele rom med en god venn her uten at det blir for intimt (kjekt å vite til en annen gang). Ellers var rommet mitt i andre etasje og vendt mot toglinjene. Så utsikten var ikke akkurat upåklagelig og heller ikke støyen fra togene som passerte hele tiden.


Hotelrommet


Utsikten fra rommet.

Så var det frokosten, ja eller morgenmaten da. Den var vel ikke det vi nordmenn kaller nydelig frokost, men bare helt grei. Der var det ikke stort utvalg. Av pålegg kunne man velge mellom; salami, skinke, en postei av noe slag, syltetøy, ost og sjokoladepålegg. Brød og rundstykker var det godt utvalg av også var det naturellyoughurt og forskjellig gryn og musli. Må si jeg savnet egg og noe mer varmt og sild eller noe annet spennende som kanskje noen flere oster.

Jeg satte meg ved et lite bord der jeg kunne sette meg i en sofa, for det synes jeg er behagelig. Det er litt ubehagelig å sitte alene til måltid sånn på en fremmed plass, så jeg var glad for at jeg hadde iphonen min og wifi-tilknytning, så jeg kunne sitte å lese Aftenposten mens jeg satt der. Men en ting som plaget meg var disse altfor små bordene som sto så nærme hverandre og alle de gangene jeg fikk en rompe rett i fjeset mens jeg spiste min morgenmad. Tipset her er nok å sette seg på et annet type bord. For alle mannfolka som kom og satte seg på hver sin side av meg hadde en lei tendens til å komme og gå ved bordet og hver gang vendte de seg mot sitt eget bord og stakk da de store rompene sine rett opp i maten og fleisen min. Sånn går det visst når det står mange altfor små bord litt for tett slik. Jeg måtte nesten le for meg selv der jeg satt og lurte på om disse mennene tenkte selv over at de stakk rompene sine rett opp i fleisen og maten min. Trur kanskje de ville smyge seg litt mer diskré om de tenkte over det.

Resten av turen:

Som sagt, så prioriterte jeg avslapning igår. Flyet mitt skulle gå 11.55, så jeg kunne ta det helt med ro etter at jeg våknet 06.30 (jeg hadde jo sovet nesten siden 15.00 dagen før, så da var jeg vel utvilt da). Deilig å ikke tulle til døgnrytmen. Egentlig så gikk hjemturen så smertefritt at det er lite å skrive om. Jeg tittet nesten ikke på klokken, for alt gikk som smurt og jeg var ved gaten ti minutter før boarding. Det slo meg hvor mye mer radig alt gikk på flyplassen i København og hvor enkelt og billig det var å komme seg til og fra København sentrum i forhold til Gardermoen.

Vel tilbake i Oslo, dro jeg til venninna mi igjen og hennes nydelige familie, slappet av litt mer og fikk middag før jeg tok fatt på hjemturen. Det ble litt seint å kjøre så langt, men det gikk helt fint. Jeg var hjemme rundt midnatt og jeg har nok vært litt sliten i dag, men nå er det jo helg så da er det greit.

Hvordan føler jeg meg nå?

Ja, det er jo det store spørsmålet. Jeg må helt ærlig innrømme at jeg kjenner ingenting. Ingenting er annerledes og magen føles akkurat som den alltid gjør på denne tiden i syklusen. Jeg er nesten hundre prosent sikker på at jeg skal reise på ny tur allerede om litt under en måned. Da har jeg forhåpentligvis akkurat hatt hsg-røntgen, så jeg er optimist og satser på en “rutsjebanebaby”. Jeg får se på denne turen som god læring og en erfaring rikere. Nå vet jeg at jeg fra og med syklusdag 10 skal reise på jobb med ferdig pakket sekk og nøkkel lagt ut til noen som kan ta seg av dyra. Slik at jeg kan reise direkte fra jobb, det korter ned reisetiden en time i forhold til om jeg skal reise hjemmom og enda mer tid går jo til å pakke og ordne med det praktiske dersom det ikke er ordnet med. Alt det må være i orden, slik at det bare er å bestille billetter og ordne vikaropplegg før jeg kjører fra jobb. Nå skal jeg ikke være så optimistisk at jeg bestiller noe som helst på forhånd før jeg vet helt sikkert. Det blir nok litt dyrere, men totalt sett så blir det nok ikke dyrere enn det koster å booke om reisen. Desuten blir det mindre stress for meg og det er jo også viktig oppi alt dette. Jeg kommer også til å satse på å reise tur/retur samme dagen, slik at jeg forhåpentligvis bare blir borte fra jobb en dag. Eventuelt at jeg sover og hviler ut gratis hos venninna mi og ikke på et dyrt hotell. Neste tur skal det spares og ikke brukes så sinnsykt mye penger som jeg brukte nå. Ombookingene av flybillettene kom på 1500 ekstra og avbestilling av hotell kostet meg litt over 200. Jeg fikk sjokk da jeg skjønte hvor dyrt det var å ta flytoget og fant ut at jeg sparer penger på å parkere bilen på Gardermoen istedefor å kjøre toget. Det er mindre stress også.

Jeg er nok ekstremt glad i å ha planene i orden og det stresser meg litt at jeg ikke vet hvilken dag jeg skal reise. Men nå har jeg iallefall lært at alternativet å booke om er enda mer stressende.

Om jeg er deppa for at jeg trur ikke dette gikk veien? Nei, jeg trur dette er en fin måte å forberede seg på at det kanskje ikke er noen spire der. Mest sannsynlig så trur jeg ikke det er det, og jeg er veldig forberedt på at det ikke er det. Det er ikke livets undergang. Livet går videre og jeg reiser da bare på nytt neste måned, det er ikke værre enn det tenker jeg. Det koster litt mer, men det får jeg bare finne løsninger på og satse på at dette ikke blir dyrere enn at jeg klarer det. På ett eller annet tidspunkt blir jeg vel tvunget til å ta en pause for å spare penger til å fortsette og det blir nok tøft, men det får jeg ta når den tid eventuelt kommer. Selv med naturmetoden må man regne med at det ikke går på første forsøk, hvorfor skulle jeg være så heldig at det er full klaff med en gang?


Lurer på om det er en liten spire inni der?

I tillegg til disse bildene har jeg begyntå ta en del bilder av meg selv, som skal inn i Scrapbookingalbumet jeg er i gang med å lage for hele “prosjekt baby”. Jeg vil gjerne lage en fin presentasjon for den lille om hele veien fra forsøk, unnfangelse, svangerskap, fødsel og oppvekst.

15 Replies to “Borte bra, men hjemme best.”

  1. Spennende det her! Jeg synes du er utrolig tøff som faktisk gjennomfører det. Ønsker deg masse lykke til og håper du snart får det barnet du ønsker deg:)

  2. Memoro: Takk for det. Ja, det er sikkert tøft, men det er etterhvert blitt en selvfølge sånn i det daglige for meg… men jeg skal innrømme at jeg følte meg kjempetøff som gjennomførte det mens jeg lå der 🙂 Det var en utrolig spesiell følelse. 🙂 Ja, spennende. Det hadde vært deilig om dette gikk fort. 🙂

  3. M-mm, 625 (DKR?) var jo ikke så ille. Slettes ikke ille. 🙂
    Men at folk ikke eier kultur og trykker seg rett opp i en er jo ikke så bra…
    Det er så godt og avslappende når alt går helt etter planen og på skinner. Det er bare elsk <3
    Og det er så godt å vite hvordan alt skal være til neste gang heller enn å irritere seg over hvordan det gikk. 🙂

  4. Andreas: Nei, det var absolut verd pengene, jeg fikk virkelig slappet av mye for de 🙂 He he… jeg bare lo jeg av de mannfolka, ble litt flau på deres veine, men det ble nok ikke de. Jeg setter meg et annet sted neste gang 🙂
    Jeg trur iallefall det er viktig for meg å tenke at det ikke er livets undergang om jeg må flere turer til Danmark. Man håper jo å slippe, men man lever like godt om man må flere turer og da er det også veldig godt å være forberedt på hvordan det blir og hvordan jeg skal gjøre det for at det skal bli en mest mulig allright opplevelse.

  5. Ah. Gleder meg å høre. 🙂
    Håper det går opp for deg etter hvert at jeg ikke mener menn er ille eller at jeg hater menn på noen måte… 🙁
    …men at det er kulturen menn vokser inn i på en måte som jeg reagerer på. Du skjønner når du har lest litt tror jeg. 🙂

  6. Andreas: Ja, men jeg trur nok jeg skjønner hva du mener, men jeg vet ikke om jeg er helt enig. Boken blir nok ikke lest før sommeren trur jeg desverre. Jeg har litt for mye rettebunker og studier fram til det.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.