Er barn blitt det nye assessoiret og er det Britney sin «feil»?

Spørsmålet gnager meg mer og mer. Er det blitt en trend å få barn? Jeg hører stadig om fler single jenter som ønsker seg barn og mange av disse er veldig unge. Noen velger å gjøre det i det skjulte og treffer en tilfeldig kar på byen, men stadig fler velger også å ta turen til Danmark for å «shoppe» donorsæd. Det finnes vel de som velger å gjøre «avtaler» med en bekjent også kanskje? Men selvfølgelig også ganske mange som velger å være sammen med barnefar, iallefall en periode.

Tidligere var assessoiret en chihuahua med klær i en matchende veske. Forbildene var kjendiser som selv hadde chihuahuaer i klær og matchende vesker, blant annet Britney Spears. Nå ser vi ofte bilder av kjendiser med barn (vi har vel alltid gjort det?) og det ser ut til at det begynner å bli trendy. Hva har barna på seg? Jo det skal jo selvfølgelig være merkeklær i stil med sine trendy mødre. Blir chihuahuaen nå byttet ut til fordel for babyer? Mitt neste spørsmål blir da: Er jeg en av disse kvinnene som har hoppet på en ny trend?

Britney var jo lenge en trendsetter. Britneyhysterien har kanskje lagt seg noe etter en del skandaler. Men dama har tæl og reiser seg opp gang på gang. Mitt neste spørsmål er; rakk hun å starte denne trenden mens hun enda var en viktig trendskaper?


Bildene er hentet fra Famouschihuahua.com og laist.com
Har Britney satt igang en trend der barn er blitt det nye assessoiret?

Hvorfor velger jeg å gå til innkjøp av donorsæd til fordel for en mann å dele livet med?  Er det fordi jeg kjeder meg og trenger et nytt leketøy fordi jeg er lei av katten i første omgang og deretter hunden min? Eller er det fordi jeg er et produkt av min samtid og er en selvstendig kvinne som velger å leve uten en fast partner, men som ikke ønsker at det skal være et hinder i å få barn?

Jeg hadde selvfølgelig aldri stilt slike retoriske spørsmål om meg selv, hvis jeg ikke følte meg trygg på at jeg har de rette hensikter med det jeg gjør og jeg kjenner meg ikke igjen i noen av beskrivelsene ovenfor. Jeg vet at jeg er klar til å ta i mot et barn og jeg vet at jeg kan følge dette barnet gjennom livet og være en god mor. Jeg vet at jeg har fått masse kjærlighet fra mine foreldre og jeg er klar for å dele den kjærligheten videre til mitt barn. Jeg vet at mitt hjem blir et godt hjem å vokse opp i og derfor synes jeg det ville være forferdelig trist om ikke et barn skulle få muligheten til å oppleve akkurat det. Dessuten er jeg ikke lei av hunden og katten min, men jeg gleder meg til å la mitt barn bli kjent med dem også og til at jeg kan gå masse turer sammen med barna og selvfølgelig hunden.

Hadde jeg fått det akkurat slik jeg drømmer om, hadde jeg selvfølgelig truffet en flott og snill mann som gjerne ville være pappa til mine barn, men desverre har jeg ikke funnet han enda og tiden begynner å bli overmoden. Kanskje han dukker opp når jeg minst venter det?

Allikevel har jeg en følelse av denne trenden. Jeg vet ikke om det er riktig, men for meg ser det ut til at stadig yngre jenter «går til anskaffelse av et barn fordi de er så søte», men utenom det er de litt mer ubevisst i forhold til valget. Nå trur jeg at det kan komme mange gode mødre ut av det også, men jeg får en dårlig bismak av det jeg ser. Er dette blitt en trend og litt show-off?

Ønskemor

 

 

 

 

27 Replies to “Er barn blitt det nye assessoiret og er det Britney sin «feil»?”

  1. Får ikke håpe det er sånn! Barn trenger trossalt mye omsorg og kjærlighet, og det samme gjelder dyr. De er ikke assesories!

  2. Jeg tror det kan være en type trend for noen lett påvirkelige mennesker, ja. Vet bl.a at da søsteren til Britney fikk barns sa noen unge at de også ville det og at det ville gå bra siden Jamie klarte det.
    Bra innlegg 🙂

  3. Iris: Jeg har vært på bloggen din og jeg synes du er veldig ung til å blogge. Jeg synes du bør vente noen år, eller iallefall gjøre den anonym. Jeg prøver å ikke kommentere eller lese for mange unge bloggere, for jeg synes det ikke er riktig at dere skal få så mye publisitet enda. Beklager, men det var en veldig fin blogg.

  4. Mari: Beklager… Chihuahua… Jeg fant det ut mens jeg skrev og glemte å rette det opp. Det bør da være lov å skrive feil uansett alder? Ingen er feilfrie vet du… Jeg er iallefall ikke det, sikkert ikke du heller.

  5. Jeg tror nok at det å få barn kan være veldig smittsomt for unge jenter, for de er jo veldig søte og man får ikke minst mye opmerksomhetnår man har med seg et lite barn, men da kan jeg være den første til å skrive under på at de er så mye mer enn det, og at man også må ta på seg den jobben det er å ha barn. I hvertfall er det slik for oss vanlige dødlige mennesker uten slott og tjenere. Men så tror jeg at når man blir eldre så melder det seg ett naturlig behov for mange barnløse kvinner å få barn. -Det er jo tross alt det kroppen vår er designet for. I en travel hverdag er det ikke alltid lett å finne den rette i tide, så da velger man kanskje å få barn på egenhånd. Jeg mener at sæddonasjon er ett bedre alternativ enn at jenter og kvinner løper ut på byen og lurer noen. Det er tryggere og mennene velger faktisk selv å donere sæd. Dessuten er det nødvendigvis mer gjennomtenkt ettersom det koster en del. Uansett, all ære til deg som skal bli mamma alene. Jeg tror at du har en fordel med den erfaringen du har, som ikke tjueåringer (som meg) har når du skal være alene, for jeg har ofte tenkt at hvis jeg hadde vært alenemamma, da hadde det gått rundt for meg. Lykke til

  6. thisfamily: Jeg kan ikke være mer enig. Det var en fin kommentar. For å være helt ærlig, så synes jeg ikke det koster mye. Men det kan jo fort bli dyrt dersom man må prøve mange ganger. Jeg vet jo ikke enda hvor dyrt det blir, men i snitt betaler nok kvinner på min alder ca 50 000. Da er reiser og alt med i det. Men dersom jeg får det til på første forsøk, så kommer det til å koste meg ca 11 000. Da er fly, to hotelldøgn, mat og alt regnet med.
    En inseminasjon kan vel koste ned i 4000 dersom man har anonym donor og gjør det på en offentlig klinikk. Jeg betaler 5900 for en inseminasjon for jeg har åpen donor og gjør det på en privat klinikk. Men som sagt, man vet aldri hvor dyrt dette blir når man begynner. Noen får det til på første forsøk, mens andre må opp i over ti forsøk før de får det til. Så; ja, det KAN bli dyrt. Men jeg må si at jeg var overrasket over hvor billig det egentlig var. Det er jo egentlig ikke penger å snakke om siden det gjelder et barn.
    Jeg vat inne på bloggen din også! Kjempefin, den vil jeg følge med på!

  7. Ja tror nok det du sier har noe sandt i seg, det er nok blitt «populært» å få barn. Og helst ungest mulig. I år og i fjor har det virket som alle har fått en baby uansett alder. Selv fikk jeg barn det året jeg fyldte 19 ble gravid det året jeg var 18 ikke en ønske situasjon. Men må si jeg har klart jobben med glans og nå som 22 åring planlegger jeg nr 2 med sæddonor i DK. som 23/24 åring. Jeg vet hva jeg går til med dette valget jeg har vært alenemamma de siste 4 årene.. og jeg gjør det ikke pga. alle andre gjør det, jeg gjør det pga. det er hva jeg føler er rett for MEG.. 😉
    Jeg tror ikke du har gjort dette pga. hva som er på «moten» eller ikke, det er faktisk ett stort steg fra å ønske seg ett barn til å faktisk ta steg å ta en tlf til DK for å gjøre dette.. Mine meninger i hvertfall -MARIE-

  8. veientilettbarn: jeg er glad for at du også har sett dette Marie. Du er ung og kan i større grad si noe om trender en hva jeg kan. Jeg har bare noen vage mistanker. Jeg følger jo med på deres blogg og synes dere er kjempetøffe. Det er så bra at dere har hverandre, at dere vet hva dere går til og at dere har tenkt nøye gjennom dette og har gode grunner. Jeg vil jo tru at det for deg også blir veldig godt å få et søsken til det barnet du allerede har. Iallefall tenker jeg slik at når jeg først setter igang, så kommer det ikke til å ta lang tid før jeg får et barn til. Jeg vil nemlig ha barn som ikke har for stort sprik i alder (hvis jeg er så heldig da).

  9. Ja det er en stor beslutning og det blir nok en del mere arbeid når man allerede har ett barn fra før, men visst alt går etter planen vil ikke jeg ha ett barn før min har begynt på skole. noe som vil si at jeg har en del tid på døgnet hvor jeg kan bare nyte den nye lille babyen i fred og ro. Så når min datter kommer hjem fra skolen er det hennes tid hvor jeg skal prøve å være mest mulig med henne. Det blir også viktig for meg å få inn alenetid med hver av barne spesielt for hun eldste da hun er vokset opp i så mange år med bare mamma..
    Derfor har jeg valgt å vente så lenge med nestemann, om jeg har rett i at det blir en del lettere enn om jeg hadde hatt to bleiebarn gjenstår jo å se. Det er posetive og negative grunner med begge deler.
    Jeg er ikke den personen som gjør hva alle andre gjør, men kan godt se at unge jenter blir mamma alt for tidelig, noen ser ikke konsekvensene med å få barn tidelig og alt skal være så rosenrødt noe som det nemelig ikke er.. se bare på unge mødre serien på kanal fem.. de fremstiller det å være ung mor alt for feil.. men det var no litt på sidelinja av hva vi snakket om hehe. Men håper du forstår hva jeg mener da =)
    -MARIE-

  10. veientilettbarn: jeg trur jeg forstår, ja, det er positive og negative sider med alt. Jeg for min del trur at jeg får mye igjen for den ekstra jobben det er å ha to med bleier senere når de blir så store at de kan ha felles rutiner, og lekekamerater og selskap i hverandre.

  11. Trenden fra foregående år har jo vært at kvinner venter med å få barn – helst skal både utdanning og fast jobb være på plass. Dette har gjort at mange har ventet for lenge – og det blir vanskeligere å bli gravid. Dette programmet tar for seg dette temaet http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/662146/
    Kan det kanskje være slik at dette har ført til en motsatt trend? Det er et spennende tema, og jeg vet ikke svaret på dette:) Jeg vet bare hva som føles riktig for meg 🙂

  12. min drøm: Ja, det er det jeg har en følelse av. Jeg også gjør bare det som føles rett for meg. Jeg har en følelse av at jenter/kvinner deler seg litt i to grupper. Det er nok fremdeles mange som er opptatt av å bli ferdig med utdanning og få kommet seg ut i jobb først. Men jeg synes det virker som at mange går rett ut i arbeid etter videregående (noen har selvfølgelig allerede en yrkesutdanning fra videregående) for så å få baby med en gang. Men det stemmer nok også at noen kan komme med kommentaren som ble nevnt lenger oppe: at klarer søstra til Britney det (eller hvem det var?) så skal vel jeg også klare det. Også glemmer de alle de som sliter skikkelig med å klare det. Disse kjendisene har jo også penger nok til å få den hjelpen de trenger.
    Nei, jeg vet ikke svaret jeg heller. Men det er spennende tema ja. Skal se på det programmet.

  13. Jeg har fått mer vemmelse over Michael Jackson og måten han behandlet barna sine på enn Britney Spears. Jeg tror for all del at hun er glad i barna sine.
     
    Du har helt rett i at det finnes mennesker som oppfører seg helt galt i forhold til barn. Jeg har møtt mennesker som forsøker å fremheve hvor fantastiske de selv er gjennom hvor flinke barna deres er, gjennom hvor fine klær barna deres har, osv. Hva er det de barna vokser opp og lærer seg? At de er elsket samme hva? Mnei… Det er nok heller det at kjærligheten krever. At de må prestere, være flinke, for at foreldrene deres skal være glade i de. Og hvordan blir de så selv når de går inn i forhold med noen? De tror jo at de kan kreve av kjærlighet…
    Hmh.

  14. Andreas:Jeg trur vel at både Britney er og Michael var glad i barna sine. Jeg har ingen som helst grunn til å tro noe annet, eller å mene noe om deres forhold til sine barn. Jeg har aldri sett hvordan de har eller har hatt det sammen med barna sine. Dette var vel mer en kommentar til enkelte unge jenter som kan være litt lett påvirkelige.

  15. Jeg er 18 år og fikk barn for 3 mnd siden. Det var ikke noe jeg og samboeren min ønsket,før jeg ble gravid. Men man blir fort gla i babyen man har i magen, og etter den er født. Hat du snakket med noen unge mødre, som har sagt at de får barn fordi det er in? Det tror jeg ikke, for de fleste er klar over hvilket ansvar det er, selv om man ikke er klar over hva man går til. Jeg er rimelig sikker på at jeg som 18, får barn av samme grunn som en på f.eks. 28.
    Du har fin blogg, og mange fine synspunkter. Masse lykke til i Danmark! Skal krysse fingrene for deg 🙂

  16. Connie: Takk for tilbakemelding om blogg og lykkeønskninger. Jeg trur nok desverre at det finnes en del unge mennesker som lett lar seg påvirke, bevisst eller aller helst ubevisst. Men jeg vet ikke hvor mange det er. Jeg jobber med unge mennesker til daglig så jeg kjenner mange godt. Og selvfølgelig er de fleste fornuftige. Men jeg har nok sterke mistanker om at enkelte blir mer påvirket enn de er klar over selv av venninner først og fremst, men også media i stor grad. Når jeg sier det, så vet jeg at mange unge jenter blir tidlig voksne og selvstendige mennesker også. Jeg har venninner som fikk barn veldig tidlig og de hadde et bevisst og reflektert forhold til det da, og angrer selvfølgelig ikke på at de fikk barn tidlig heller nå. Når jeg prater om tendenser i samfunnet, så er det ofte mange flere unntak enn de som passer til beskrivelsen.

  17. Jeg er enig i dine synspunkter på dette området igrunn. Og det er sikkert stygt å si det siden jeg selv ble mor som 19 åring: men jeg synes ingenting om folk som planlegger å få barn i en alder av 17-18, og de er mange. Da tror jeg på at det er lettpåvirkelige folk som har «en ting» for babyer – da gjerne gjennom venninner og media. Uplanlagte svangerskap er en annen sak, og jeg respekterer både de som velger å ta abort og de som velger å beholde. Ofte er det de som bestemmer seg for at de skal klare å takle den overgangen det er fra ungdomslivet til foreldre som beholder, og de som ikke er klar for den overgangen tar abort.

  18. foreldreverdenen: Ja, jeg trur det er slik for noen. Nå skal jeg si at jeg hadde skikkelig lyst på barn da jeg var 19, og hadde jeg hatt en kjæreste som også ville ha barn, hadde nok jeg fått det. Jeg passet to små den tiden og elsket det. Jeg har alltid vært veldig glad i barn. Jeg vet at man kan bevisst velge å få barn tidlig og samtidig være klar for det og være bevisst på hvor mye jobb og ansvar det er. Jeg var nok også veldig bevisst på hva morsrollen innebar. Men jeg trur jeg hadde blitt en veldig «riktig» mor, misforstå meg rett… jeg leste masse om barneoppdragelse og «visste» hvordan det skulle gjøres perfekt. Da ville jeg aldri godta «feil». Nå er jeg nok eldre og litt mer avslappet på akkurat det. Jeg vet hvordan det bør være, men jeg vet også at ingenting er perfekt og det trenger det heller ikke være. En mor som ikke kan godta feil hos seg selv, har også vanskelig for å godta feil hos andre og det er ikke sunt trur jeg. Hverken for barn eller mor.
    For å forklare hva jeg mener: Den gangen spurte jeg moren min hvordan hun kunne finne på å godta at vi som små spiste så mye brød med nugatti. Jeg syntes det var helt feil, fordi det var ikke sunt og hun burde jo vite det, at om vi fikk det en gang, så ville vi ikke ha noe annet. Da svarte moren min noe som jeg aldri glemmer og det var «Når alternativet er at barnet ditt ikke spiser i det hele tatt, så er nugatti et godt alternativ. Det fikk meg til å innse at man må selvfølgelig ikke være for rigid heller, selv om det er viktig å ha fornuftige regler.
    Oi, det ble et langt svar igjen… ja ja… ha en god fredagskveld 😀

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.