Enestående mor

Uke 5:
Jeg har tenkt mye på dette med å være inne i onde sirkler i det siste, og hvordan komme seg ut av dem. Jeg har virkelig stått på i en lengre periode for å komme i orden på alle områder. Men det har liksom ballet på seg. Det startet jo i fjor vår med at jeg fikk så mye smerter i nakken, videre var jo sommeren et eneste stort kaos i jobb, flytting og månedlige turer til Danmark for inseminering. Det var faktisk 7 insemineringer på et halvt år, og jeg vet ikke helt hvordan jeg fikk det til, med 28 dagers syklus og to eggløsninger uten inseminering.

Alt som har vært tungt og vanskelig i det siste, startet som sagt i fjor vår og sommer. I høst har jeg kommet tilbake i den gode, gamle jobben som jeg kjenner så godt, men leiligheten har tatt sin tid å få i orden, selv om jeg egentlig ikke flyttet på så mye møbler (jeg hadde jo leid leiligheten ut møblert det året jeg var borte). Den er ikke helt i orden enda, men det nærmer seg. Så er det nakken som har vært vond og vond og atter vond. Det har forværret alt og gått utover så mye i livet mitt. Smertene går utover hvordan jeg utfører jobben min og hvordan jeg kan leve livet mitt. Når jeg sliter med å utføre jobben tilfredsstillende og livet går litt på halvtolv, er det vanskelig å komme på rett kjøl. Når jeg kjenner at jeg ikke strekker til, begynner jeg å stresse og nakkeplagene blir værre. En ond sirkel som er vanskelig å bryte.

Jeg innså at det var nakkesmertene jeg måtte starte med. Jeg kom meg endelig, ved hjelp av jungeltelegrafen, til en kiropraktor som kunne hjelpe meg og som endelig kunne fortelle meg at han ikke kunne hjelpe meg med alt alene. Endelig kom ikke beskjeden om at JEG må begynne å trene for at det skal bli bra. Beskjeden var at jeg ikke skulle starte for raskt med trening, men at jeg måtte nok regne med å gå til massasje også.

Massasjen eller muskelterroren (muskelterapi) gjorde vondt, men godt, og etter noen ganger hos han, så fikk jeg beskjed om at jeg kunne begynne å trene forsiktig. Yoga ville passe fint. Som sagt så gjort. Jeg har begynt på treningssenter og der går jeg fast på yoga og en og annen gang på andre aktiviteter pluss at jeg har fått et eget treningsprogram. Jeg har lovet meg selv å trene minst to ganger i uken, og det har jeg klart å følge. Endelig; for første gang på veldig lenge kjenner jeg framgang. Jeg har mer overskudd, og jeg har mindre vondt. Jeg begynner å komme meg ajour på jobben og med andre viktige gjøremål i livet mitt. Det er så ubeskrivelig deilig.

På en måte er jeg nesten glad for at jeg ikke har vært gravid denne perioden. Jeg ser jo nå, at allle de grepene jeg gjør nå, er utrolig viktig å få på plass før jeg eventuelt blir gravid. Jeg må vite at livet mitt og helsa mi takler den ekstra påkjenningen det er å gå gravid. Det unner jeg både meg selv og den lille som skal inn i livet mitt.

I dag:
Det jeg skrev over, kladdet jeg på en god dag, og tenkte jeg skulle publisere. Det var forrige uke. Denne uken har vært et sant helvete. Det er vel sånn at det skal gå litt fram og tilbake selv om summen skal være positiv. Litt vanskelig å se noen ganger. På torsdag begynte jeg nesten å gråte da jeg fortalte om hvor vondt jeg hadde hatt siste uken til muskelterapeuten.

I dag er det ikke så verst faktisk. Jeg dro til fjells i helgen for å hente litt ny energi og puste med magen. En tur i et utendørs 40 graders boblebad i dag formiddag gjorde virkelig susen. Nå er jeg og hunden på vei hjem, klar for en uke til før vinteravspasseringsuke tettpakket med spennende innhold: tur til Finland og lapraskopi.

Ønskemor