Enestående mor

Den tiende oktober starter jeg på Elonva og setter for alvor igang med ivf-forsøk nummer 3. Det blir fire uker på spray før jeg starter. Første forsøk hadde jeg to uker på spray og andre ble seks uker før jeg startet med stimuleringen. Denne gangen blir altså en mellomting. Jeg er veldig usikker på hvorvidt det gode resultatet jeg hadde sist kan takkes den lange nedreguleringen, eller om Elonva skal ha æren for alle de fine eggene som kom ut. Jeg spurte klinikken om dette. Første svaret jeg fikk at begge deler var viktig, men så ser det ut til at de hadde misforstått spørsmålet. Senere kom det nemlig fram at det ikke ville gjøre noen forskjell om jeg hadde to uker eller seks eller tre måneder for den sakens skyld. Jeg var jo veldig ivrig på å ha like lang stimulering som sist og gjerne lenger, siden jeg fikk så gode resultater, men klinikken mener det har ingenting å se. Vi ble enige om en middelvei på fire uker. Ja, det ble vel egentlig fire uker fordi jeg ikke hadde lyst til å starte opp på den ukedagen de foreslo. Egentlig skulle jeg gjerne startet på en søndag, for da hadde det blir minst stress for min del i forhold til hvilke dager som da ville bli aktuelle for DK-tur. Men det var ikke en dag de åpnet opp for at jeg kunne starte. Middelveien ble at jeg starter torsdag den 10.oktober.

I løpet av dagene før den 10.oktober må jeg kommer meg til gynekologen for scanning, for å sjekke at alt er i orden før jeg starter med stimuleringen. Første scanning av folikler for å se hvordan jeg responderer på Elonva+gonal-f blir den 18. oktober. Jeg regner med at uttaket blir rundt den 25. oktober og innsett da to dager senere. Det skal gå helt fint i forhold til andre planer. Og det blir ganske forutsigbart for meg, og jeg trur jeg skal slippe å plutselig måtte si at jeg er syk og at jeg heller kan levere en sykmelding i såpass god tid at det ikke blir noen krise.

Livet på spray er som det pleier. Jeg merker veldig lite til den, så det går helt fint. Nå har jeg sprayet så mye det siste halvåret at jeg snart ikke tenker noe over det. Jeg tenker iallefall ikke at det er en del av selve forsøket. Bare en forberedelse til det. Eller egentlig ikke det heller, men det føles bare som at jeg behandler en sykdom for å bli frisk, og med tanke på endometriosen, så er jo ikke det helt feil heller. Selvet forsøket starter når jeg setter Elonva den 10.oktober. Da starter jeg samtidig på prednisolon og går ned til to pust om dagen med synarela.

Denne gangen synes jeg faktisk at det bør lykkes. Jeg er så lei av å vente på suksess, og jeg er lei av at de største suksesshistoriene handler om en kjemisk graviditet og et uttak med mange fantastisk flotte egg. Det hjelper liksom så utrolig lite.

Klem fra Ønskemor