Ambivalent i forhold til videre strategi.

Jeg er ekstremt ambivalent i forhold til hva jeg skal gjøre videre nå. Jeg trudde jeg hadde bestemt meg for å høre på akupunktøren og leve sunt nå i en lenger periode og med akupunkturbehandling fram til jeg gjør et fryseforsøk når akupunktøren mener jeg er klar for det, mest sannsynlig til sommeren.

Men… så blir jeg jo usikker. Tenk om jeg gjør tre fryseforsøk (eskimoene mine er fryst ned i tre doser, så det er tre forsøk jeg har å gå på der) og alle de forsøkene også mislykkes? Da står jeg tilbake der jeg var før jeg startet med ivf i det store og det hele. Jeg orker ikke den tanken. Det er mange som sier at fryseforsøk gir dårligere odds enn ferskforsøk. Jeg har hatt 3 ferskforsøk med 6 innsatte embryoer uten hell og nå er det jo det tilsvarende jeg har igjen av fryseforsøk. Jeg liker ikke tanken på å ikke få maksimalt ut før jeg begynner med fryseforsøkene. Jeg har så god tid med fryseforsøkene. Med dem står liksom tiden stille. De er like gode om to år, som de er nå. Det spiller ingen rolle når jeg bruker dem, så lenge jeg får satt dem inn før det har gått fem år (for da må de destrueres i henhold til dansk lovgivning).

En annen ting jeg tenker en del på, som akupunktøren ikke er enig i, er at jeg lurer på å ta en lengre behandling med injeksjoner for endometriosen. Det er et preparat som virker litt som synarela, men det holder med en injeksjon i måneden og den kan jeg gå på i 6 mnd før forsøk. Jeg håper det kan gi meg enda bedre uttak. Mitt beste uttak hadde jeg jo den gangen jeg hadde gått på synarela i 6 uker før stimulering.

Dersom jeg tar en lengre behandling for endometriosen og deretter et siste skikkelig uttak, så trenger jeg jo ikke sette inn i stimulert syklus, men fryse alt. Så har jeg jo all tid i verden etter det til å høre på akupunktøren. Da kan han få god tid til å friske meg skikkelig opp før jeg går igang med fryseforsøk. Dette innebærer en prosess som gjør at et eventuelt barn mest sannsynlig ikke blir født hverken i 2013 eller 2014. Kanskje til og med det blir 2016…. men de sier at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Og det er jo tross alt det viktigste. Selv om jeg er utålmodig på å bli mamma, så er det aller viktigste at jeg faktisk blir mamma. Jeg skulle helst allerede vært det for mange år siden, men har jeg ventet så lenge, så må jeg da klare å vente enda lenger. Det viktigste er at jeg til slutt lykkes.

Jeg skulle så ønske jeg kunne se inn i framtiden og at jeg visste hva som skulle til for å lykkes. Da hadde jeg jo gjort det med en gang. Men det er jo slik livet er, og egentlig er vel ikke det noe bra å vite for mye heller…

Nå skal jeg sette igang med å pusse opp soverom. Jeg hadde som mål å bli ferdig med soverommet før jul, men jeg må nok innse at det ikke går. Kanskje jeg blir ferdig i løpet av de første dagene etter julaften da? Jeg har iallefall ikke begynt enda. Det som er bra, er at jeg er ferdig med nesten alle julegavene. Har bare en gave igjen å kjøpe og den skal ikke kjøpes før julaften eller dagen før på grunn av holdbarhet. Så noe er jeg iallefall ajour med.

Håper dere ligger godt an i julestria?

Klemmer fra Ønskemor

10 Comments:

  1. Kjøpte den siste gaven nå nettopp, så da er vi ferdige vi også! Deilig å slippe mer av det styret der 😉
    Vanskelig når man ikke vet ja. Hadde man visst at det kom til å klaffe på det n’te forsøket hadde man bare bitt tenna sammen og kjørt på, men det er jo usikkerheten og muligheten for at det aldri skal gå som er så vanskelig. Men det er vel dette som er livet; man kan ikke se rundt neste hjørne.
    Pusse opp soverom hørtes jo faktisk deilig ut da, ålreit å holde på med sånt syns jeg 🙂 Kos deg masse i jula!

    • Ja, jeg elsker å ha slike oppussingsprosjekter på gang. Her er ikke plass til å få noe besøk i jula da, men så har jeg hele familien i nærheten, så får heller jeg komme på besøk til andre.

      God jul!

  2. Om jeg personlig hadde hatt økonomisk mulighet til det ville jeg kjørt på med egguttak, befruktning og nedfrysing mens eggsentralen fortsatt holder oppe, men dette er jo helt og holdent noe du må bli enig med deg selv om.

    Julestria, hvilken julestri? Her går alt på skinner og i mitt eget tempo, jeg nekter å la meg stresse. Ha en så grei julaften som mulig, så ses vi i romjula en gang 🙂 *alveklem*

    • Ja, hvis jeg får igjen mye på skatten så kan det se ut til at jeg faktisk kan klare en runde til med medisiner. Det er jo eneste utgiften i tillegg til reise neste runde. Om jeg bare skal ha uttak og ikke innsett, så sparer jeg jo endel siden jeg bare reiser fram og tilbake på dagen og ikke trenger å bli i Århus i tre dager.

      Og ja, det er bare jeg som må bli enig med meg selv. Noen ganger frustrerende at man må gjøre alle de store valgene i livet alene. Kunne ikke noen bare komme og fortelle meg hva jeg skulle gjøre og gi meg en god forklaring, (eh… ja, så hadde jeg vel mest sannsynlig gjort det motsatte allikevel.) Nei, jeg får gruble litt videre og bestemme meg og stå for det selv denne gangen også… slik livet er.

      ja, jeg lovet meg selv da jeg ble utbrent i våres/sommer at jeg skulle slutte å stresse, og det synes jeg at jeg har fått til ganske greit. Noen ganger kan litt stress være positivt også, for da får man gjort litt og det er jo tilfredsstillende. Jeg har nok stresset litt i minste laget, og ikke fått gjort så mye som jeg har ønsket, men jeg har hatt klar prioritering, og fått gjort det som er viktig og slått meg til ro at det er like viktig å slappe av også, så da lever jeg veldig godt med alt som ikke er gjort.

      Stor klem tilbake og god jul til deg også!

  3. Hei, kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Kort fortalt (begynte sommeren 2009) har jeg hatt 4 insm på Stork og 4 insm på CFC. Deretter 9 prøverørsforsøk på CFK (6 vanlige forsøk (2 pakker) og 3 fryseforsøk). Fikk aldri positiv test 🙁 Tilslutt dro jeg til Serumklinikken i Athen for EA. Ble gravid på første forsøk, men exu (utenfor livmoren). Nytt forsøk med EA i Athen resulterte i en jente som nå er et halvt år 🙂
    Dimple 🙂

    • Åh…. herlehet… jeg bøyer meg i støvet, for en vanvittig lang prosess du har vært gjennom. Jeg har heldigvis mange, gode egg, så jeg trur og håper jeg skal slippe å være nødt til å måtte gå over til EA. Det blir iallefall veldig langt framme i tid.

      • Jeg hadde også mange egg som ble befruktet og som delte seg fint, men ingen festet seg 🙁
        I Athen fikk jeg en sprøyte som økte progesteronnivået mitt. Tenker ofte på om jeg faktisk kunne ha blitt gravid med egne egg ved bruk av disse sprøytene….. Eller om jeg kun ble det pga EA…. Ønsker deg lykke til videre i prosessen!

        • Interessant. Vet du hva den sprøyta het? Var det progesteronsprøyte? Jeg synes det høres nesten ut som at du har fått hcg-sprøyte, og det øker jo progesteronnivået. Men det har jeg allerede fått i DK. Er det noe annet du har fått?

          Prøvde du assisted hatching, priming, eller blastocyst-dyrking?

          For min del har jeg rett og slett ikke troa på EA, når det ikke går med egne egg. Vil heller prøve alt med egne egg så lenge jeg har.

          • Sprøyta heter Prontogest som skal tas daglig i IVF forsøket og fortsette hvis gravid. Jeg hadde lavt progesteronnivå da jeg brukte piller/krem med samme virkning. Med disse sprøytene gikk jeg opp fra 5-40 på to dager!
            Fikk tilsendt resept på Prontogest til Norge, men her har de ikke den sprøyta. Jeg har derfor fått alt fra Athen.
            På CFC prøvde jeg assisted hatching flere ganger, men har ikke hørt om priming. Ved IVF på CFC ble eggene dyrket i 2 dager før innsett, mens i Athen ble eggene dyrket i 5-6 dager slik at de ble blastocyst før innsett og det fungerte jo for meg 🙂

          • Ja, nå har ikke jeg påvist progesteronmangel, så jeg tviler egentlig på at det ligger noe der for min del. Priming er at de går inn og «riper» litt i livmorveggen i syklusen før forsøk, slik at slimhinnen får en liten skade. Det kan minne om restene etter en abort, og kan gjøre festingen enklere. Jon Hausken og flere prater veldig varmt om det, så jeg vurderer det neste gang. Ellers så har jeg også grublet en del på om det kan ha noe for seg å gjøre blastocystdyrking som du beskriver.

            Men hurra at det lykkes! Jeg skal tipse ei venninne om dette. Kanskje det er noe som kan funke for henne i det du skriver om.

Legg inn en kommentar