Det nærmer seg…

… dagen da Puls på nrk skal handle om meg. Det gikk egentlig ikke opp for meg før i går, hvor nærme det egentlig er. Da hun som har ansvaret for innslagene om meg fortalte om prosessen videre fram til programmet skulle bli sendt, skjønte jeg hvor snart det skulle skje. Jeg er fantastisk spent, og det er egentlig på tide å informere kollegene mine om det. Det er jo ikke lenge til de plutselig kommer til å se meg på tv, så kan det jo være greit å fortelle om det, slik at de ikke blir veldig overrasket.

Jeg har allerede sagt det til en del og tilbakemeldingene er utelukkende positive. Jeg kjenner mer og mer at jeg er stolt over valgene jeg har tatt. Jeg er stolt over å valget om å bli mamma på egenhånd, og jeg er stolt over at jeg tør å stå for det. Jeg har bare positive følelser med tv-program og rundt dette. Jeg vet at noen ikke synes noe om at jeg velger å stå fram slik og grunnen til det, er at de ikke ser stoltheten i det, og heller ikke hvor viktig jeg faktisk synes at dette kommer mer fram i media.

Jeg skal foresten til gynekologen min neste torsdag (husker ikke om jeg har sagt det). Det blir nok siste timen hos han, siden det blir altfor langt å reise. Det finnes da sikkert like gode gynekologer i Oslo som jeg kan gå til, så jeg må høre med han om hvem jeg bør velge. Jeg må nesten skrive en liste før den timen, med oversikt over alt jeg må passe på å huske å spørre om.

Det viktigste spørsmålet dreier seg om lapraskopi og om det er noe jeg burde gjøre nå, siden jeg enda ikke er blitt gravid. Tenk om det er en grunn til at jeg ikke er gravid enda som kan avdekkes og kanskje gjøres noe med ved en lapraskopi? Jeg får ikke den tanken ut av hodet. Det hjelper ikke samme hvor mye alle «ekspertene» som har sett på meg skryter så voldsomt over hvor flott alt ser ut inni der. De kan da ikke se alt? Jeg tror ikke jeg helt klarer å slå meg til ro med det om jeg ikke får tatt en lapraskopi. Men samtidig, så vet jeg jo at jeg bør høre på råd fra han legen som har drevet med fertilitetsbehandling i mange år og kan dette ut og inn.

Når det gjelder prøverør/ivf og en eventuell reise til Latvia har jeg en voldsom mengde med spørsmål egentlig. Jeg vil i første omgang spørre ut litt mer om ivf og medisiner og hva gynekologen anbefaler at jeg skal gjøre. Kanskje jeg også egentlig bør fortsette til han, siden han allerede har begynt å behandle meg. Jeg får spørre om det også. Det er vel iallefall viktig å ha en lege her i landet som kan samarbeide med den klinikken som skal gjøre forsøket på meg, slik at jeg slipper å være i Riga i mange uker før uttak og innsett. Det får da holde å være der kun under uttak og innsett? Noen som har noe erfaring med dette? Jeg syntes det sto på sidene til AVA-klinikken i St.Petersburg om at en lege skal gjøre hele oppfølgingen og at det er viktig at kvinnen har mulighet til å være inærheten av klinikken helt fra man begynner på hormonene og til og med en konsultasjon på forhånd for å planlegge forsøket. Da blir det voldsomt dyrt, og veldig frustrererende når man vet at man kan få gjort det meste her i landet. Er det noen som vet noe om dette?

Klem fra Ønskemor

5 Comments:

  1. Jeg aner ikke hvordan det er med Ava-klinikken, men det finnes vel andre klinikker som samarbeider med leger i andra land? Får håpe det!!Ang lap. – på en lap kan man jo se om det er tette eggledere som krøller til systemet – det tror jeg ikke man ser på en vanlig scanning. Det var i hvertfall det min gynekolog sa.. Lykke til med alt! Håper du gir beskjed når programmet sendes 🙂 Klem

  2. Ja, jeg får undersøke litt nærmere om klinikker. Kanskje legen min vet noe. Man trenger ikke lap for å sjekke egglederne, det kan man sjekke ved en HSG-røntgen. Jeg vet at mine eggledere er åpne, og veldig fine. Det har jeg sett med mine egne øyne på røntgenundersøkelsen. Men om det er endometriose eller noe annet på eggstokkene som gjør at jeg ikke får det til, vet jeg jo egentlig ikke. Da må man ta en lap.jeg skal gi nærmere beskjed om når programmet kommer på tv.

  3. Jeg har snakket med Ava-klinikken i Riga, og de utfører en forsamtale, de avgjør medisiner, doser og regimer, men all oppfølging tar du hos din egen gyn her i Norge. Så foregår samarbeidet på telefon/mail/fax – var ihvertfall det vi fikk beskjed om da vi var der i sommer 🙂 Dvs at du må beregne en dag der til forsamtale, samt dagen for uttak og innsett :)Veldig spennende med Puls da – du må si i fra når det går! Jeg synes det er veldig viktig det du gjør, dette er ikke tabu, så hvorfor i all verden skal det hysjes ned? Nei, skulle ønske flere var sånn som deg (oss) som tør å fronte noe 🙂 Hvordan skal vi få "normalisert" dette, uten å snakke om det, opplyse om mulighetene og dele erfaringene? Du er tøff, og det du gjør er viktig – både for deg og alle de som kommer etter 😀

  4. Flippy: Det høres jo bra ut. Vet du om forsamtalen kan gjøres i samme omgang som forsøket? Eller må jeg regne med at det iallefall blir to turer?

  5. Må si jeg gleder meg litt til å få et ansikt til bloggen din :-)Og aller mest gleder jeg meg til å få lese om alle de gode tilbakemeldingene du vil få i etterkant! :-DKlem

Legg inn en kommentar