Jeg har en mus i kjøkkenskapet mitt

Herrejemini altså. Jeg har vært så altfor lite på kjøkkenet mitt i det siste. Etter at Storkfrøken kom, så har jeg nesten ikke fått tid til å være der. Men det bestemte jeg meg i går for å gjøre noe med, og satte meg på kjøkkenet og tente koselige stearinlys og koste meg med blogger og facebook på nettbrettet mitt. Kjøkkenet mitt er malt rosa da, så det er kanskje noe av årsaken til at jeg ikke liker meg spes godt der. Men med dunkel belysning, så ser jeg jo ikke fargen på veggene allikevel.

I kveld hadde jeg akkurat samme plan. Nå har Storkfrøken sovet siden litt over syv (nå gråter hun og klokka er 19.45, så jeg får komme straks tilbake etter å ha puppet henne i søvn igjen).

… ok, nå er jeg tilbake. Himmel. Ja, Jeg satt nå her og leste blogger da. Koste meg og drakk kaffe og greier… og DA hører jeg det. Noe romsterer et sted på kjøkkenet. Etter en stund klarer jeg å lokalisere det til over ovnen. Jeg håper det er i kjøkkenvifta, og ikke i krydderskapet. Frykter at jeg aldri finner det ut. Sniker meg bort til ovnen og tar med en stol. Stille, stille. Åpner forsiktig krydderskapet og får se det jeg fryktet aller mest. Der ser jeg rett inn i to søte små øyne og en lang hale. Tiden står stille og vi får goood tid til å betrakte hverandre. Jeg lukker skapet forsiktig igjen og setter meg tilbake ved kjøkkenbordet for å finne ut hva jeg må gjøre. BLOGGEN! Tenker jeg. Dette må jo på bloggen. Men, hvem kommer til å tro meg, om jeg ikke har noe bildebevis? Jeg sniker meg forsiktig tilbake til skapet for å knipse et bilde. Egentlig hadde jeg jo god tid, så jeg kunne jo fått et klart og fint bilde, men jeg stresset så, så det ble bare uskarpt. Jeg prøver igjen, men da forsvinner den dumme musa bak noen kryddergreier. Jeg lukker skapdøra forsiktig igjen og setter meg for å vente til musa slapper godt av igjen slik at jeg kan ta et bilde og imens begynner jeg å skrive dette innlegget.
image

Og nå sitter jeg her da, og venter på at den musa skal begynne å romstere igjen. Men det ser ut til at den fikk skrekken litt nå siste gangen. Den var nok litt sky og ikke så glad for å få bildet sitt på en blogg. Så da får det kanskje holde med det ene, dårlige bildet.

Ja, nå er klokka snart halvti og jeg sitter her enda og venter. Ikke en lyd fra skapet. Da er det bare en ting å gjøre og det er å tømme skapet og sette inn en musefelle. Flaks at jeg har kjøpt inn julesylte.

Jeg liker absolutt ikke at jeg må ta den med musefelle altså. Men hva skal man gjøre da? Hadde jeg visst at det bare var den ene musa, så skulle jeg gjerne latt den få et eget rom og litt mat. Men slike dyr kan få barn… mange barn og til slutt er de jo absolutt ikke søte lenger. Bare veldig ekle.

Sukk… det er i slike situasjoner det hadde vært praktisk med en mann. Da kunne jeg bedt han fikse det. Jeg kan jo egentlig klare å fikse det fint selv. Men det hadde ikke gjort noe om noen ordnet det for meg heller.

Haha… idet jeg hadde skrevet denne avslutningen, så kom den igjen. Og jeg fikk et flott bildebevis. NÅ skal musefella iallefall fram, så kan jeg ta kvelden og håpe den går i fella og ikke får feiret jul igjen. Heisann og hoppsann og fallerallera.
image

image

Åja, wasabien har gått ut på dato fant jeg ut nå. Den er i søpla. Nå har jeg fått ryddet litt i samme slengen.

Mange klemmer fra Ønskemor på musejakt.

Ps. Mamma og Storkfrøken kom tilbake ca 15.30. Da hadde de vært borte siden ca elleve. Hørtes ut som at de hadde hatt det helt supert. Jeg hadde flere ganger lurt på om jeg ikke skulle ringe mamma og høre hvordan det gikk. Men jeg klarte å motstå fristelsen heldigvis. Føles som vi har kommet til en stooor milepæl 🙂

6 Comments:

  1. Guri malla så tøff du er!!! GIRLPOWER!!! Sitte og vente for å få tatt bilde av ei mus i skapet sitt…. Hahaha… Tror jeg dåner… Men tror du den er syk? Det er vel meget uvanlig at mus lar seg fotografere? Ikke at den vet det, men den skulle vel stukket av før du engang fikk åpnet døra på skapet ordentlig? Håper håper håper du får tatt den…
    Og – så bra at du ikke ringte moren din :)) Stor seier :)) (jeg mener det altså)
    -Lisbeth-

    • eh… helt ærlig skal jeg være nå. Da jeg avsluttet og publiserte innlegget var tanken helt klart at jeg skulle klare det selv. Men da jeg begynte å styre med den fella så ble jeg så redd for å få den over fingrene mine at jeg ringte pappa. Det hadde ikke vært særlig hjelp i mamma kan jeg si deg. Så pappa kom og hjalp meg. Da jeg våknet i dag tidlig lå den søte lille klemt i den. Det som slo meg var at julesylten som jeg hadde brukt som åte var helt borte, så jeg frykter det er flere der. Så IKVELD skal jeg klare å sette den opp helt alene. For nå har jeg lært det. 🙂

  2. Var musens skjebne den samme som wasabien som du måtte kaste i søpla? Hehe, jeg antar at du fikk fanget musen? 🙂 Og har du sett noe til andre mus?

    • Ja, dessverre. Musen lå fastklemt i fella dagen etter og får ikke feire jul igjen. Den reiste videre sammen med wasabien ja. Ingen ny mus har gått i fella og det har ikke romstert noe mer i skapene mine. Så jeg håper den var ensom. Hvis ikke, så blir uansett musefella stående i noen dager i tilfelle musefelle… haha

      • Haha, hvis musen og wasabien er kastet i samme søppelpose, får jo kanskje musen glede av den da, hehe. Jeg mener å ha lest at luktesansen til musa er der rundt 30 timer etter at den er død 😂

        Så ble musen kastet i samme søppelpose som wasabien? Da får den nok glede av den lukta i noen timer til 😂

Legg inn en kommentar