Nå må du sove Storkfrøken

Tusen takk for så fine kommentarer på det forrige innlegget. Kanskje det var et mer interessant innlegg enn jeg trudde selv? Jeg har nok lett for å tro at i min babyboble er jeg så snever i mine interesser at det jeg har på hjertet umulig kan ha allmenn interesse. Om ikke det har allmenn interesse, så må jeg nok trene meg på å tenke at det kanskje er interessant for flere allikevel. Så kanskje jeg blir litt flinkere til å skrive oftere. Det er nemlig ikke så lett å produsere innlegg som handler om ting jeg ikke er så opptatt av. Om dagen er det stort sett bare Storkfrøken (og litt annet, men ikke mye)

image

Jeg har lekt meg litt med et bilde jeg tok av henne mens hun sov da hun bare var to måneder.

Jeg ble litt overasket over kommentaren om at jeg virker som en erfaren og trygg mor. Jeg føler meg nemlig absolutt ikke som noen erfaren og trygg mor. Jeg føler meg som om jeg ikke kan noen ting og at alt jeg trudde jeg kunne ikke stemmer allikevel. Hver dag erfarer jeg at det er umulig å lese i en bok om hvordan det er å være mamma. Storkfrøken er en liten personlighet som ikke følger noen bok eller teori. Hun er seg selv og har sine behov. I tillegg så kjenner jeg at jeg har også mine behov. Siden jeg er den voksne er våre begges behov mitt ansvar å ivareta. Det er lettere sagt enn gjort. Heldigvis har jeg også evnen til å se at hennes behov må komme først og at mine må komme etter.

Når det gjelder nettene, så har det gått over all forventning. (Skrev jeg tidligere i dag da dette bare var en kladd. Nå skal jeg publisere og må redigere litt. Det kommer lenger ned). Jeg skrev i kommentar i går at den første natten ble slitsom. Hun våknet fire og etter det var det mye gråt, uro og lite soving på oss begge. Derfor var jeg veldig spent på natt nummer to. Den gikk strålende og liknet på alle de foregående nettene vi hadde før jeg flyttet tilbake på mitt eget soverom. Hun sovnet 19 og etter en liten oppvåkning 19.30 da hun fikk litt vann og deretter sov videre, så sov hun videre og helt til fire i natt. Da ammet jeg henne og la henne tilbake. Hun så ut til å sovne før hodet traff puta og sov til halvsyv. Da ammet jeg henne igjen og hun sovnet igjen raskt etterpå. Klokka åtte våknet jeg av at hun var våken, men gråt ikke. Det er tegn på at hun er uthvilt, så da ble jeg liggende å høre litt på henne. Det høres ut som at hun ligger og koser seg i sengen litt når hun våkner om morgenen. Som om hun synger og prater litt med bamsen sin. Herlig. Halvni startet dagen for en glad og uthvilt Storkfrøken og en lettet og lykkelig Ønskemor.

Ja, da jeg startet å skrive dette innlegget i dag mens hun sov dupp, så skrev jeg videre «bank i bordet» for at dette skal fortsette. Det hjalp tydeligvis ikke for i kveld har hun vært urolig igjen. Jeg er jammen meg spent på hvordan natten blir. Nå er hun jammen meg våken igjen.

One Comment:

  1. Hei igjen.
    Du er veldig reflektert skjønner du, i alle fall framstår du sånn for meg.
    Jeg har jobbet med barn i hele mitt voksne liv, både i barnehage og innen barnevern, og jeg tror jeg har grunnlag for å tro det.

    Du viser din sårbarhet ved det å være mamma, og det er i seg selv en styrke.
    Du erfarer ved å «lese» den lille jenta di, og hun lærer deg stadig noe nytt som du vet å gjøre bruk av.

    Hun er seg selv og har sine behov og du har også dine behov skriver du. Det kan jo ikke bli mer riktig enn det???
    Har hun en tilfreds mamma, har du en tilfreds baby. Så enkelt, og samtidig så vanskelig å ta hensyn til egne behov i livet som småbarns-mamma.

    Håper du har noen i livet ditt som kan passe henne for deg en gang i mellom, sånn at du har mulighet til å være «bare» deg fra tid til annen…

    Hilsen fra Lisbeth.

Legg inn en kommentar