Enestående mor

Skrevet: 09.00: Nå sitter jeg så her. På Copenhagen Fertility Center. Jeg er så spent. Jeg gruer meg mest. Nei, aller mest så er jeg redd. Jeg er redd for at det er for sent, at eggløsningen allerede er skjedd og de ikke kan få fjernet de to eggene som må ut før jeg kan bli inseminert på Storkklinikk. Da er det jo igrunnen bare å reise hjem igjen. Dette er siste sjans. Kassa er tom. Sånn er det bare.

Jeg tenker mye på at dette er noe jeg på en måte har “kranglet” meg til. Det er vel ikke helt vanlig å gjøre det slik? En annen ville vel bare tatt livet med ro og ventet til neste gang. Og etter at jeg har fått tenkt meg om, er det selvfølgelig det samme jeg skulle gjort. Jeg skulle hatt is i magen og ventet til neste måned. Men ordene til gynekologen på lørdag om at de to store eggene var dårlige, men de tre mindre var helt perfekte, klarer jeg ikke la være å tenke på.

09.30:
Nå er jeg ferdig; tre eggposer er tømt. De fant to egg (den ene eggposen var veldig liten.) To eggposer hadde allerede sprukket og en stor, fin igjen. Alt ser bra ut for inseminering på Stork om en liten tid. Utrolig hvor fort det gikk. Jeg er helt paff her jeg ligger på en seng for å hvile etter inngrepet. Bare en liten ting bekymrer meg: De dårlige eggene er allerede ute og i det fri, ett godt egg er igjen, mens to av de gode ligger i et glass på laboratoriet på CFC og blir kastet om litt. Jeg krysser fingrene for at det siste egget også blir sluppet om litt.

Nå: lunsj først, Storkklinikk etterpå.

Ønskemor

– Posted using BlogPress from my iPhone