Ikke en veldig positiv opplevelse.

Jeg har egentlig ikke lyst til å fortelle om det møtet jeg hadde på sykehuset i går. Det var ikke positivt i det hele tatt. Jeg hadde nok hatt en magefølelse på forhånd om at jeg burde avbestille timen. Det var jeg som hadde bedt om den fordi jeg følte at jeg ikke hadde fått svar på alle blodprøvene jeg hadde tatt. Hvorfor lyttet jeg ikke til magefølelsen? De svarene kunne jeg fint fått på telefonene og sluppet å oppleve det jeg opplevde på sykehuset.

 

Det var ydmykende, jeg ble så provosert over holdningen til denne damen som jeg møtte. Jeg følte med en gang jeg kom inn i rommet at hun ikke var positivt innstilt til meg. Hun sa det ikke direkte, men jeg følte det. Hun sa at hun ikke skjønte helt hvorfor jeg var der. Hun sa ikke beklager at jeg ikke kan hjelpe deg mer, men hun sa at hun ikke skjønte hva jeg gjorde der. Da jeg forklarte hvorfor jeg hadde bedt om timen, så …. ja, jeg husker egentlig ikke hva hun sa. Hun sa at alt så fint ut. Så lurte jeg på om hun hadde fått svaret på alle prøvene? Det mente hun at hun hadde og viste til den siste prøven jeg tok hos fastlegen min. Hvordan kunne jeg vite at alle mine prøver automatisk kom til henne også? Jeg trudde at de prøvene som en lege tok, eller hadde henvist til, ikke automatisk kom til sykehuset. Jeg skjønner det jo nå, men det visste jeg alltså ikke da. Det er sikkert noe alle vet, men ikke jeg.

 

Videre bablet hun om… huff… jeg husker ikke alt, for jeg hadde bare lyst til å kjefte henne huden full for at hun var som hun var, men det kan man jo ikke. Det er ikke hennes feil at hun ikke kan hjelpe meg og at jeg er så frustrert. Så når man egentlig har lyst til å heve stemmen og bli sint, men skjønner at det er en forferdelig teit ting å gjøre, så begynner man å gråte, slik er det med den saken. Sånn er iallefall jeg skrudd sammen. Jeg ville bare ut. I det jeg hadde satt meg på stolen ville jeg bare vekk derfra. Jeg ville ikke prate med denne damen. Men med tårevått ansikt er det ikke bare å gå ut døra heller. Og man kan da ikke bare gå ut døra uten å avslutte samtalen. Jeg hadde ikke lyst til å delta i samtalen, men jeg visste heller ikke hvordan jeg skulle få avsluttet den. Jeg trur hun sikkert tenkte akkurat det samme.

 

Så der satt jeg altså og grein og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde ikke noe papir å tørke meg med og ikke fikk jeg det av henne heller (trudde slike steder burde ha det stående klart på pulten). Så begynte hun å trøste meg på et vis ved å spørre om ikke jeg kunne finne en mann….. HALLO! Hva trur hun? Trur hun virkelig ikke at jeg har vurdert absolutt alle alternativer??? Så begynte hun å bable om at det var en grunn til at man måtte være to for å få barn og at det ikke var noe selvfølge å få det heller…. også sa hun at det fantes folk som kom til enighet…. WTF…. jeg visste ikke hva jeg skulle si…. jeg hadde lyst til å skjelle henne huden fulll av all eder og galle jeg hadde inni meg akkurat da… men hva er poenget? Jeg ville bare vekk… denne damen hadde sagt nok. Jeg trengte virkelig ikke høre mer på hva hun hadde å si. Men jeg gråt og kunne ikke bare storme ut døra. Jeg måtte til slutt si at jeg gjerne ville gå, men at jeg gjerne ville ha litt papir å tørke meg med før jeg dro. Hun rikket seg ikke av flekken, men heldigvis var det en sykepleier som tuslet rundt der og hun var rask på pletten med litt papir til meg. Hun hadde nok sett at jeg trengte det og ventet bare på muligheten til å gi meg. Så da fikk jeg tørket meg og gikk mot døren. Vet ikke om jeg sa ha det en gang. Jeg fokuserte bare på at jeg skulle ut i verden igjen…

 

Så betalte jeg (for ingenting) og gikk…

 

Faen som jeg gruer meg til å dra til gynekologen i dag. Nå føler jeg virkelig at jeg ikke har noen muligheter til å få noen hjelp som helst her i Norge. Jeg vet jo at denne gynekologen er anbefalt av alle infertilitetsklinikkene i Danmark, så han er positivt innstilt. Det vet jeg… men jeg har jo bare hatt to forsøk bak meg… hva kommer han egentlig til å si?

 

Hilsen fortvilet, frustrert og redd Ønskemor

13 Replies to “Ikke en veldig positiv opplevelse.”

  1. Fy faen at en lege kan uttale seg sånn, jeg synes den var jævlig drøy. Hun burde kanskje ha sett over historikken din og ikke komme med forslag om at du kan finne deg en mann.. DJEEES!
    Jeg ble helt sjokkert her. Forstår godt at du reagerte som du gjorde. Jeg ville også ha grått i den situasjonen. Og det at du begynte å grine burde jo vise denne damen hvor mye det faktisk betyr for deg. Det er utrolig urettferdig at en lege kan behandle deg sånn.
    Uannsett så ønsker jeg deg masse lykke til i dag! Håper det går bra hos gynekologen! :)Stor klem <3

  2. Fy faen, er det mulig?? Ååå, kjenner jeg blir fly forbanna! Skjønner så inderlig godt reaksjonen din 🙁
    Har en lege noe med å ytre sin personlige mening om noe som helst, så lenge det ikke er snakk om noe farlig eller ulovlig? De skal vel uansett gjøre jobben sin og tenke pasientens beste? Dessuten skjønner alle oppegående mennesker at kvinner som står på og så inderlig ønsker seg barn er fulle av følelser. Følelser en skal ta hensyn til, hvertfall om en skal være en såkalt profesjonell!!
    Jeg håper og tror at gynekologen du skal til/har vært hos i dag ga deg en bedre følelse og behandling. Om han er anbefalt av klinikker i Danmark vil han helt sikkert gjøre sitt beste for å hjelpe deg. Gynekologen min fant jeg på en liste over donorvennlige gynekologer i Bergen inne på et forum, han samarbeider med CFC og har hjulpet meg fra før første forsøk.
    Håper du blir positivt overrasket i dag – det fortjener du! 🙂

  3. Jeg skjemmes over å selv jobbe i helsevesenet når jeg hører om sånne folk! Hun har INGEN rett til å uttale seg om sine meninger! Som hun jordmoren i serien “jordmødre” sa: Jeg har ingenting med hvordan mødrene blir gravide, og ingen har med hvordan jeg ble gravid.
    Hun har VALGT å være i sin stilling og posisjon, det har ikke du. Du har aldri bedt om å være et navn og nummer på en journal, men det har nå blitt sånn.
    Jeg går jo sykepleien nå, og der har vi så utrolig masse forelesninger om bl.a. etikk. Der må denne sykepleieren ha et svært stort fravær!

  4. Huff, midt inne i dette innlegget ditt så måtte jeg rett og slett le litt over hvor håpløs det er mulig å være. Tror jeg hadde blitt fristet til å være bitende sarkastisk mot den legen da hun foreslo at du skulle finne deg en mann… Til sammenligning så var det akkurat det samme min datter sa da hun var fem år og jeg var alenemor. Hun hadde så lyst til å bli storesøster… Kan du ikke bare finne deg en mann da mamma??? Sånne ting er helt greit å høre fra en femåring. Sånne ting er logikk på femåring-nivå.
    Åååå, kanskje jeg bare burde finne meg en mann… Ja, kanskje det hadde vært så enkelt faktisk. Komme til en enighet… kanskje hun hadde syntes et engangsknull på byen hadde vært lurt? Skikkelig mange gode råd du fikk :S
    Dessverre er det slik at aldri så mange års utdanning ikke kan lære hvem som helst å omgås mennesker på en ålreit måte. Noen er skikkelige idioter uansett. Håper du har hatt en mye bedre dag i dag, og at gynekologen er ålreit. Og to forsøk er jo bare to forsøk. Alle gode ting er tre vet du 🙂

  5. Tris å høre om din opplevese.
    Håper du hadde en bedre opplevelse hos gynekologen.
    Heldigvis var jeg hos en veldig hygglig og forståelsesfull gynekolog i Oslo. Hun synes at det var ille at jeg måtte til ulandet for å få hjelp.
    Ha en fin påske og lykke til 🙂

  6. Takk for at du deler dine tanker og oppelevelser! Jeg håper virkelig at du en dag lykkes snart og får drømmen din oppfylt!
    Du har fått en ny leser i meg ihvertfall og jeg heier på deg! 🙂

  7. Virkelig ille å lese hvordan denne legen oppførte seg! Utrolig uprofesjonelt! Og som flere har sagt her; Hun har da ingenting med å tilkjennegi sitt personlige syn på saken! Og for et “unnskyld språket” jævla dårlig råd! At et velutdannet menneske i omsorgssektoren virkelig kan få seg til å si noe så dumt! Håper møtet med gynekologen i dag var positivt og at du er full av positivitet før tredje ,og forhåentligvis siste danmarkstur på en stund! Gooooood luck 🙂

  8. Tusen takk for alle hyggelige kommentarer alle sammen. Ja, i dag har jeg hatt en knall bra dag. En flott gynekolog som gav meg masse håp igjen og han var veldig positiv. Jeg har også funnet en knallfin barnevogn… oppdatering kommer senere!!!

  9. Jeg blir målløs!!! Ang svar på prøver så kan det virke som om at det er forskjellig praksis.. Når jeg får rekvisisjon (heter det det?) til blodprøver, kommer svarene til den legen som har bedt om de prøvene.. Og ikke til sykehuset.
    Jeg leser i den siste kommentaren din at du hadde en god opplevelse hos gyn i dag – og det ble jeg glad for å lese! Til og med funnet barnevogn ser jeg! Så koselig da!! Gleder meg til oppdatering!
    Stor påskeklem fra Bergen!

  10. Pergoberta: Gudene vet hvordan de har fått de blodprøvene. Kanskje fastlegen har sendt dem. Det er jo greit det da, men jeg ble bare så overrasket.

  11. Vi lever i et demokrati. Og vare seg jeg er enig eller ei med den damen i hennes meninger er jeg villig til å forsvare hennes rett til å stå for de og få ytre de gjennom all slags media om hun så vil.
     
    Men som lege så har hun et ansvar for pasienten først og fremst. Et ansvar for å lytte og forstå.
    Dessverre er ikke det noe en lærer seg på legeutdanningen. Og alt for mange innen humaniora mangler den egenskapen å sette seg inn i og forstå andre.
     
    Det er dessverre alt for mange som slenger seg inn på Helse og Soss og tenker at dette er ren plankekjøring, så de tar det som sistevalget hvis de ikke kommer inn på noe annet. Så ender de opp der og utdanner seg videre uten noen tanke eller ønske om å hjelpe andre mennesker.
    Selv om jeg forsvarer hennes rett til å ha de meninger hun har så hadde hun ingen rett til å diskutere etikk med deg. Så lenge hun ikke blir spurt om det så er hennes mening ikke relevant om det som ikke har med helse å gjøre.
    Trist å høre at timen ble slik. 🙁

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.